Historisk arkiv

Markering av frigjørings- og veterandagen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Statsminister Erna Solberg tale på frigjørings- og veterandagen i Narvik 8. mai 2018.

Sjekkes mot fremføring

Kjære veteraner,
kjære alle sammen.

 

I dag viser vi vår takknemlighet til de som kjempet for vår frihet.

Og til de som ofret alt i kampen.

Andre verdenskrig utløste en ondskap vi knapt kan fatte.

Så er det én ting andre verdenskrig viste oss, var det at fred, frihet og demokrati ikke kan tas for gitt.

 

Natt til 9. april gikk tyske krigsskip inn Ofotfjorden.

De ble møtt av panserskipene «Eidsvold» og «Norge».

Overmakten var total, og begge panserskipene ble senket.

Nesten 300 mann mistet livet.

Det er den største tragedien som har rammet den norske marine i moderne tid.

Narvik var et strategisk mål for Nazi-Tyskland på grunn av utskipningshavnen for svensk jernmalm. 

Også de allierte innså byens strategiske betydning, og allerede 10. april gikk Royal Navy til angrep på de tyske krigsskipene.

 

Også på land pågikk kampene.

9. april marsjerte 200 soldater fra 6. divisjon, ledet av Major Omdal, freidig ut av Narvik.

På vei østover hindret de tyskernes fremrykning og beskyttet sivile som flyktet fra byen.

 

Natt til 28. mai rykket soldater fra IR 15 over Rombaken – sammen med soldater fra den franske fremmedlegionen.

De ble møtt av sterk motstand, men etter en heroisk innsats ble Narvik gjenerobret.

Det var på Narvikavsnittet at norske, franske, polske og britiske styrker for første gang kjempet skulder ved skulder.

 

Mange av avdelingene var i kamp i ukevis.

Under hele perioden led de under ekstreme værforhold og en nesten umulig forsyningssituasjon.

Alle forsyninger måtte bæres på ryggen opp i høyfjellet.

Soldatene hadde lite mat og var utsatt for et umenneskelig slit.

Ingen andre steder raste kampene like lenge som ved Narvikavsnittet.

Det var her Hitler-Tyskland fikk sitt første nederlag.

Over hele verden ble Narvik symbolet på at Wehrmacht ikke var uovervinnelig.

 

Men det var ikke bare soldater som bidro i kampen.

Allerede 9. april støttet lokale skøyter de militære operasjonene her i området.

Over tusen mann deltok.

I løpet av få dager landsatte de 25.000 allierte soldater med materiell og utstyr.

Mens de stadig var utsatt for tysk bombardement.

 

En gruppe soldater ble sendt på et krevende oppdrag.

Soldatene hadde ikke vinterkamuflasje, og var lett synlige for tyske fly.

I Bones tok sivile kvinner initiativ og utstyrte dem med hvite forsvinningsdrakter, laget av laken og dynetrekk.

For den enkelte mann kan effektiv kamuflasje være et spørsmål om liv eller død.

 

Dette er bare to av svært mange eksempler på hvordan sivile gjorde en ekstraordinær innsats.

Historien om andre verdenskrig i Norge forteller om en befolkning som kom sammen i kampen mot brutalitet og ondskap.

Det gjorde de med livet som innsats.

Okkupanten kalte det «støtte til fienden».

Det kunne straffes med døden.

 

Vi skal aldri glemme dem som ikke lot seg kue av overmakten, men som kjempet for frihet og selvstendighet.

Fra general til menig ble det utvist tapperhet, utholdenhet og standhaftighet.

Vi må heller aldri glemme de som mistet sine liv – militære som sivile.

Bautaen her i Kirkeparken er en viktig påminnelse om krigens ofre.

 

I år er det 40 år siden norske styrker ankom Sør-Libanon som del av United Nations Interim Force in Lebanon, UNIFIL.

Og 20 år siden det norske bidraget ble trukket hjem.

Vi minnes derfor spesielt de over 21.000 norske menn og kvinner som valgte å delta i det som var Norges viktigste bidrag til FNs arbeid for fred og sikkerhet.

Til sammen har over 100.000 norske soldater bidratt i over 100 misjoner, på fire kontinenter.

For å skape stabilitet og sikkerhet i andre deler av verden.

For å verne om alt vi har.

Og alt vi er.

 

De fleste av oss har vokst opp i et Norge i fred.

For oss er det kanskje en selvfølge.

Men de som har opplevd andre verdenskrig vet at frihet ikke er gratis.

De vet at verdiene vi bygger vårt samfunn på:

Demokrati, menneskeverd og toleranse – aldri må tas for gitt.

 

8. mai er en dag for feiring og takknemlighet.

Feiring av at vi for 73 år siden fikk vår frihet tilbake etter fem år med okkupasjon, lidelse og død.

Takknemlighet for de ofre som ble gjort, av soldater, krigsseilere, motstandsfolk og sivile.

Og av de hundretusenvis av nordmenn som har tjenestegjort i Forsvaret siden.

I Norge, og i internasjonale operasjoner verden over.

Alle, som med det norske flagget på skulderen, har gjort en innsats for vårt land, er våre veteraner.

Vi takker og hedrer alle de som har satt oss foran meg.