Havbruksnæringen i samfunnet

Sjekkes mot fremføring

Hyggelig å være her.

Ser frem til å snakke om hvorfor havet er så viktig.

Havets betydning
For litt over et år siden la regjeringen for første gang frem en stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken.

Det at havet har en betydelig rolle i norsk utenriks- og utviklingspolitikk sier først og fremst noe om havets rolle i Norge:

• Om naturressursene våre
• Om arbeidsplassene som skapes
• Om inntektene og verdiene som skapes

Havet er avgjørende for den fremtidige norske verdiskapingen. Vi har naturlige forutsetninger, vi har kunnskap og lang erfaring med bruk av havet.

Ambisjonene er nedfelt i dokumenter som:

• Langtidsplanen for forskning og utvikling
• Masterplan for marin forskning
• Havstrategien
• og stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken

I alle dokumentene er kunnskap avgjørende for at ambisjonene skal nås.

Budskapet er at:

• Norge skal være en ledende havnasjon
• Verdiskapingen basert på havets ressurser skal øke 
• Forskningsbasert forvaltning av havnæringene, økosystemer og havressurser er en forutsetning

Dette innebærer at:

• Vi må se de ulike havnæringene i sammenheng,
• Vi må legge til rette for samarbeid på tvers av ulike fagfelt
• Vi må sikre en sterkere kobling mellom forskning, teknologiutvikling og innovasjon.

Vi må formidle kunnskapen vi har om hav på en måte som både fremmer norske interesser nasjonalt og internasjonalt.

Og som gir et viktig bidrag til å oppnå FNs bærekraftsmål. Ikke bare knyttet til hav, men også til andre mål som å utrydde fattigdom, matsikkerhet og bedre ernæring.  

Havbruksnæringens rolle
Havbruksnæringen er helt sentral i den brede havsatsingen regjeringen har lagt opp til.   

Næringen har vært en enorm suksess. Den skaper viktige arbeidsplasser og store ringvirkninger i samfunn langs hele kysten.

Foreløpige beregninger fra Sintef for 2017 viser at oppdrettsrelatert aktivitet bidrar med over 62 milliarder kroner i total verdiskaping (bidrag til BNP)  og 33 700 årsverk.

I 2017 eksporterte havbruksnæringen 1 million tonn fisk til en verdi av 67,7 milliarder kroner.

Det har vært en eventyrlig utvikling med høy produksjonsvekst av laks siden oppstarten på 1970-tallet. Utfordringer er møtt og en stor andel av disse er løst ved hjelp av forskningsbasert kunnskapsproduksjon.

Gjennom vellykkede vaksinasjonsprogrammer er mange sykdommer bekjempet og næringen leverer sjømat, produksjonskompetanse og teknologi i verdensklasse.

Utviklingen av havbruksnæringen
Men også store utfordringer.

Utfordringer - og muligheter - som krever ny kunnskap og forbedrede produksjonsmetoder.

Det omfatter:

• Miljøutfordringer som lus og rømming
• Behovet for marine ingredienser til fôrproduksjon
• Fiskehelse og fiskevelferd 

I tillegg er det konflikter knyttet til kystfiske, villaksinteresser, verneinteresser, friluftsliv eller turisme som påvirker tilgang til areal og ikke minst aksepten for næringens miljøavtrykk.

Vi må videreutvikle en havbruksnæring som kan levere mat og økonomiske verdier innenfor et akseptabelt fotavtrykk.

En viktig del av dette - og som denne dagen også handler om - er definisjonen av hvilket fotavtrykk fra havbruk som er akseptabelt for samfunnet.

Ingen næringer har null påvirkning.

På landjorda er «kulturlandskap» og «matjord» honnørord for mange. Hvis vi skikker oss rett er det kanskje slik at "matFJORD" vil være et honnørord i fremtiden. 

Skal det skje må vi løse utfordringene. Vi må:

• Utdanne kunnskapsrike kandidater til forvaltning, forskning og næring.
• Drive forskning- og teknologiutvikling

Og ikke minst er samarbeid og kommunikasjon viktig.

Mellom ulike interessegrupper – og på tvers av fagfelt.   

Myndigheter og forskere har kommunisert tydelig at det er svakheter og usikkerheter knyttet til metodene for hvordan vi beregner lakseluspåvirkning i det nye systemet for vekst i havbruksnæringen.

Samtidig mener vi at kunnskapsgrunnlaget vi har nå er godt nok til å forvalte etter.

Så vil vi bruke tiden frem mot neste vurdering i 2019 til å raffinere systemet, tette kunnskapshull og justere når kunnskapsgrunnlaget tilsier at dette er hensiktsmessig.

Systemet tar ikke hensyn til havbruksnæringens fulle og hele miljøpåvirkning. Det er nøye gjennomgått i havbruksmeldingen hvorfor lus er vekstindikatoren.

Dette betyr ikke at vi ikke jobber med andre miljøpåvirkninger, som for eksempel rømt oppdrettsfisk.

Politikk handler om å veie ulike hensyn mot hverandre. Jeg er trygg på at vi, med bred støtte i Stortinget, balanserer hensynene til næring og miljø på en god måte. Samtidig som vi finansierer kunnskap, utvikling og innovasjon på dette feltet.  

Verdien av forskningsbasert kunnskap
Produktivitetskommisjonens andre rapport tok for seg overgangen fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Vi må ha ny inntektsvekst som primært skapes i nye kunnskapsbaserte næringer.

Norsk havbruksnæring er en slik næring.

For å henge med må all norsk industri bruke roboter, digitalisering og automatisering i produksjonen.

Dette gjør ikke menneskene overflødige. Men kravene til kompetanse øker. 

Klimaet endres raskt, og forvaltningen av havet og våre havnæringer må tilpasses nye klima- og miljøforhold. Forskningsbasert kunnskap er avgjørende for god forvaltning.

Hav er et prioritert område innenfor forskningspolitikken. Støtten til havrelatert forskning gjennom ordninger i Norges forskningsråd har økt fra om lag 1,2 mrd. kroner i 2013 til nesten 2 mrd. kroner i 2017.

I tillegg er det en betydelig økning av havforskning støttet av Skattefunn. Fra 2013 til 2017 har antall aktive skattefunnprosjekter i havnæringene økt med 90 prosent.

Budsjettert skattefradrag har i samme periode økt fra 655 mill. kroner til nesten 1,7 mrd. kroner, en økning på over 1 mrd. kroner.

Havnæringene har også svært god uttelling i Innovasjon Norges ordninger.

Kunnskap og kompetanse må kobles til forretning. Forskning og utvikling må omgjøres til innovasjoner.

Da utviklingstillatelsene ble lansert i 2015 var målsettingen å bidra til utvikling av teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene som havbruksnæringen står ovenfor.

Fiskeridirektoratet mottok totalt 104 søknader, tilsvarende

890 utviklingstillatelser, og et implisitt investeringsbehov på over 30 milliarder kroner.

Salmar var første norske oppdrettsselskap som fikk tildelt en utviklingstillatelse. Anlegget Ocean Farm 1 ble satt i produksjon høsten 2017, og vil etterhvert huse 1,5 millioner oppdrettslaks, tilsvarende 8000 tonn slakteferdig laks.

En annen av de tildelte konsesjonene, Nordlaks i Vesterålen, har planer om et oppdrettsskip med plass til to millioner laks.

Mange av de tekniske løsningene til havmerden bygger på norsk offshoreteknologi.

Tradisjonelle olje- og gassleverandører som Kongsberg Maritime, Aker Solutions, Kværner og Aibel jobber nå aktivt med nye høyteknologiske havbruksløsninger sammen med oppdrettsselskaper og maritime design- og engineeringmiljøer.

Gjennom Forskningsrådet er det de siste årene satset betydelig på ordninger som skal bidra til økt kunnskapsoverføring mellom næringene. Satsing på havteknologi og opprettelse av Demo HAV som skal gi marine og maritime næringer muligheter til å teste ut løsninger i fullskala.

Havet i et internasjonalt perspektiv
Norge har hatt en vellykket håndtering av naturressursene. Inntektene fra olje og gass har bidratt vesentlig til å utvikle velferdssamfunnet. Men også fisk, skog og vannkraft vært viktige.

Internasjonalt er det et stort behov for å etablere og styrke forvaltningsregimer som bidrar til økt næringsutvikling og sikrer god miljøtilstand.

Vi vil bruke norske erfaringer og kompetanse til å fremme forståelsen av sammenhengen mellom god miljøtilstand, bærekraftig ressursbruk og økonomisk vekst.

Det skal gjøres på en måte som både kan fremme norske interesser nasjonalt og internasjonalt, og gi et viktig bidrag til at FNs bærekraftsmål nås, spesielt mål 14 om hav.

Under World Economic Forum i Davos i januar lanserte jeg planene for et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi.

Jeg har invitert regjeringssjefer i en rekke kyststater fra hele verden til å delta i panelet, som vil samarbeide tett med FN.

Det kan virke som om initiativet har truffet en nerve, for jeg har fått positive svar fra nesten alle statsministrene og presidentene som jeg har invitert. Var sist uke i Mexico, der presidenten har takket ja til å være med.

Målet er å øke den internasjonale forståelsen for det tette forholdet mellom rene og sunne hav, bærekraftig bruk av havressursene og økonomisk vekst og utvikling.

Vi trenger å øke den globale bevisstheten om hvordan ansvarlig havforvaltning kan hjelpe oss med å implementere FNs bærekraftsmål.

Norge har et godt utgangspunkt for å ta et slikt initiativ. Vi har kunnskap, erfaringer og kompetanse fra et bredt spekter av havnæringer. Og vi har vist i praksis at det er mulig å kombinere vern av havet med bærekraftig ressursutnyttelse.

De siste årene er det etablert flere viktige internasjonale arenaer der vi kan synliggjøre norsk bærekraftig havpolitikk.

• Jeg har selv stått i spissen to år på rad for havarrangementet om bærekraftig bruk av havet tilknyttet FNs generalforsamling.
• I 2019 er Norge vertskap for den store havkonferansen Our Ocean.
• I tillegg har FN vedtatt at perioden 2021-2030 skal være et internasjonalt tiår for havforskning.

Når Norge var en av forslagstillerne bak et slikt tiår - er det fordi vi vil arbeide for at vitenskapelig basert kunnskap skal ligge til grunn for beslutninger om forvaltningen av havet og ressursene i havet. 

Kunnskapen må utvikles gjennom økt samarbeid på tvers av land. Koordineringen av forskningsprogrammer, observasjonssystemer, kapasitetsutvikling og marin arealplanlegging må bedres.

Til grunn for Norges bidrag ligger det vi har investert - og det vi skal investere i forskning og utvikling.

Kunnskap og kompetanse må formidles. Som ledd i dette har regjeringen også etablert et nytt senter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø.

Senteret skal sammenstille, analysere og formidle kunnskap om hva ulike globale og regionale endringsprosesser betyr for den blå økonomien og grunnlaget for høsting og verdiskaping i nordområdene og Arktis.

Det omfatter f.eks. klima- og miljøendringer, demografiske endringer, økonomisk og teknologisk utvikling, samt klimapolitikk og grønn konkurransekraft.

 

Jeg startet med å understreke havets betydning for fremtidig verdiskaping og havbruksnæringens viktige rolle.

Reelle verdi- og interessemotsetninger ligger til grunn for ulike syn på næringen og dens påvirkning på miljøet.

Det er likevel ikke tvil om at fortsatt investering i forskningsbasert kunnskaps- og teknologiutvikling er helt nødvendig for at motsetningene skal minke på sikt.

Derfor er denne konferansen viktig. Og derfor er den havbruksrelevante forskningen som utføres innenfor biologiske, teknologiske eller samfunnsvitenskapelige fag viktig.

Vi må klare å rekruttere nye forskere og teknologer til et felt der vi allerede har kompetanse som på mange områder er verdensledende.

For at havbruksnæringen skal lykkes er vi også avhengige av internasjonal handel og samarbeid. Angrepene på den frie handelen de siste ukene gir derfor grunn til bekymring.

En global handelskrig og økende proteksjonisme er det siste vi trenger nå.

Takk for meg.