Kulturmeldingen

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Det er veldig hyggelig å være her i dag, sammen med dere og Trine, for å presentere den første kulturmeldingen siden 2003.

At norsk kulturliv er godt kan jeg si både som statsminister og som en helt vanlig publikummer. Ja, rett og slett som kulturkjerring. Norsk litteratur, musikk av mange slag, teater og mange andre kulturformer har gitt meg, og mange med meg store opplevelser og mye glede. Og ikke minst, enkelte viktige erkjennelser. Kunsten skal provosere, få deg til å tenke og reflektere, den skal glede og underholde, gi deg noe som sitter i.

I dag legger vi altså fram kulturmeldingen Kulturens kraft, kulturpolitikk for fremtida.

Det kan altfor lett fremstilles som at kultur er noe som er kremen på kaka, som kommer på toppen av det viktige og ikke har en egenverdi i seg selv. Det er feil. Regjeringens overordnede visjon er å bygge et bærekraftig velferdssamfunn.

Velferdssamfunnet vårt må være økonomisk, klimamessig – og sosialt bærekraftig.

Den sosiale bærekraften handler om et samfunn der vi har forståelse for hverandre, der vi har tillit til hverandre, der vi kan ytre oss fritt. Der vi har gode relasjoner til hverandre. Dette er noe av det som gjør Norge til et godt land å bo i.

På dette området er kulturen en helt nødvendig del.

 Kultur handler om hvem vi er og hvem vi vil bli, historien vår, tradisjonene, kulturarven.
Men det handler også om å tenke nytt. Se nye uttrykk. Bli inspirert og utfordret. Øke vår evne til å anerkjenne og akseptere forskjellighet, evne til å inkludere flere.

Det kan redusere motsetninger og spenninger. Og det er verdifullt i et mer mangfoldig samfunn.  

Kulturen har en egenverdi, for opplevelsene den gir den enkelte.

Men også fordi det er inkluderende.

Alle skal få ta del i kulturlivet. Terskelen skal være lav. Vi må legge til rette for at både barn, unge og voksne skal kunne ta del i opplevelsene og aktivitetene – over hele landet. Og uansett bakgrunn. Kultur skal ikke bare være for di som blir dratt med av foreldrene sine i operaen.

Norsk kultur er også en merkevare for Norge.  

Vi ser stor interesse for norsk skjønnlitteratur og musikk ute. Derfor valgte vi å gjøre Norge til hovedland under bokmessen i Frankfurt neste år. På samme måte er Norge fokusland på Berlinalen, og på Jazzahead i Bremen. Dette er et kvalitetsstempel for norske kunstnere, forfattere og musikere. Så får vi heller leve med at vi kan bli oppfattet som et morderisk folkeferd, gjennom krimlitteraturen som er blitt populær også ute.

Filmene og tv-seriene våre blir sett også av andre enn nordmenn. Dette gir også dem mulighet til å se litt mer av og lære litt mer om Norge. Det var kanskje ikke den norske russetiden vi over femti ville valgt å eksportere først, men SKAM-universet var umulig ikke å bli revet med av. Og derfor møter jeg ungdom i Beijing og i Tyskland som er opptatt av dette.

Dere står overfor mange av de samme utfordringene som resten av norsk næringsliv møter: Endringene i samfunnet vårt.

Hvordan møte globalisering, digitalisering og utnytte ny teknologi. Blant de forretningsmodellene som først ble utfordret var de innen kunst og kultur – for eksempel gjennom strømming.

Vi skal klare å ta vare på det gamle, men samtidig være innovative.

Vi skal bevare og skape nytt.

Dette er noen av de sentrale temaene i kulturmeldingen.

Innsatsområdene regjeringen vil fokusere på framover er blant annet:

- Utnytte mulighetene som ligger i ny, digital teknologi

- Styrke den økonomiske bærekraften i kultursektoren

- Utnytte kulturlivets muligheter internasjonalt, og

- Arbeide for et representativt og relevant kulturliv, med like muligheter for hele befolkningen.

Dette er kulturpolitikk for framtiden.

Og med det gir jeg ordet til Trine slik at hun kan presentere de overordnete politiske retningene for kulturpolitikken de neste tiårene, og legge frem regjeringens forslag til nye, nasjonale kulturpolitiske mål.

Jeg håper  meldingen bringer med seg diskusjon, ettertanke og refleksjon.