Mental Helses jubileumskonferanse
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Statsministerens kontor
Tale/innlegg | Dato: 08.03.2018
Statsminister Erna Solbergs taler på jubileumskonferansen til Mental Helse i Oslo, 8. mars. 2018.
Sjekkes mot fremføring
Alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.
Kjære alle sammen!
Dette sitatet har jeg lånt fra visjonen til en sprek 40-åring.
Visjonen til Mental Helse ligner på målet til regjeringen slik den er omtalt i første setning i Jeløya-plattformen:
At folk skal få leve frie og selvstendige liv.
Dere har vært en organisasjon i 40 år hvor holdningen til psykisk helse har endret seg radikalt.
Vi har kommet ganske langt i hvordan vårt samfunn tenker om psykiske helseutfordringer i dag i forhold til hvordan det var for 40 år siden.
Året før Mental Helse ble stiftet, i 1977, ble homofili fjernet som psykiatrisk diagnose her i landet – siden da har vi gått fra at pasienter er passive mottakere av hjelp til at pasienter er eksperter i egne liv.
Det er viktig å ha med seg.
Det er det pasientens helsetjeneste handler om.
Å anerkjenne og utnytte egen ekspertise på egen situasjon.
Og selv om vi er på riktig vei er vi ikke i mål når det gjelder arbeidet og tilbudet til, men også forståelsen og samfunnsaksepten for psykiske helseutfordringer.
Vi jobber videre for at helse- og omsorgstjenestene skal organiseres med utgangspunkt i pasientens behov.
Psykiske helseutfordringer rammer mange av oss i løpet av livet.
God helsehjelp og gode helsetjenester er viktig.
Like viktig er forebygging.
Derfor har regjeringen likestilt psykisk helse med fysisk helse i folkehelsearbeidet. Og det var en viktig milepæl.
Folkehelsearbeidet har altfor lenge handlet om smittevern og levevaner. Folkehelse er også hvordan vi har det som mennesker.
Helsefremmende og forebyggende arbeid vil også være sentralt i den kommende opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.
Grunnlaget for god psykisk helse starter ofte med at man
får hjelp tidlig, men også ved at man håndterer de utfordringene som kommer på en god måte tidlig i livet.
En god barndom varer livet ut.
En dårlig barndom varer også livet ut.
Det setter sitt preg på mennesker gjennom hele livet.
Norge har en av verdens friskeste barn- og ungebefolkninger.
De unge røyker mindre, drikker mindre og trener mer enn det vi gjorde.
De unge i dag har også bedre relasjoner til foreldre og trives bedre på skolen enn i min tid.
Men veldig mange unge strever med psykiske plager.
Og jentene sliter mest.
I dag – når vi sier gratulerer med dagen på kvinnedagen til alle damene – er det riktig å trekke frem at en av fem jenter i 10. klasse opplever betydelige stressrelaterte og depressive symptomer.
Det gir grunn til bekymring.
Psykiske lidelser er hovedårsaken til uførhet blant unge under 30 år.
Det er alvorlig.
Etter at jeg har vært her skal jeg møte videregåendeelever ved Kristelig Gymnasium sammen med Helsesista – som er helsesøster på snapchat.
Vi skal blant annet snakke om jenter og mental helse.
Jeg vet at mange av jentene er opptatt av nakenbilder som spres på nett og opplever vanskeligheter i kjølvannet av dette.
Prestasjonspress, forventningsjag – og jeg regner med at jeg kommer til å bli utfordret på hva vi kan bidra mer med i årene fremover.
For vi har en felles forpliktelse til å satse på barn og unge.
Regjeringen har prioritert barn og unges helse- og oppvekstsvilkår.
Ett av de viktigste tiltakene er styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten.
Synlige helsesøstre på skolene er viktig – å møte barn og unge der de er.
For som en seksten år gammel jente sier:
«Det er ikke alt som kan vente til tirsdag i partallsuker».
Tjenestene på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten når ut til alle barn og unge i Norge og har tilnærmet 100 prosent oppslutning.
Regjeringen har i den perioden vi har sittet, bevilget over 1 milliard kroner til dette – altså løftet fra 2013 til 2018 – med en milliard kroner mer som skal brukes i kommunene til skolehelsetjeneste og hjelpetiltak knyttet til dette.
Og vi fortsetter arbeidet med å få flere psykologer ut i kommunene.
Det er ikke bare unge som sliter med psykiske helseutfordringer.
Det er det en del eldre som også gjør.
Mange eldre har meningsfulle liv, god helse, venner og familie.
Men aldring fører også til økt sårbarhet.
Å bli pensjonist kan innebære et brått brudd – ikke bare med arbeidslivet – men også med en viktig sosial arena og relasjoner.
Og nettopp derfor er Føniksalliansen deres så bra – å jobbe for å hindre ensomhet og skape et samfunn der folk ikke settes i bås ut fra alder.
Målet om å skape et aldersvennlig samfunn sammenfaller med et av regjeringens mål – nemlig reformen Leve hele livet.
Leve hele livet skal bidra til en bedre hverdag for eldre.
I tillegg til å skape et aldersvennlig Norge er målet å sørge for at eldre får dekket sine grunnleggende behov:
Å bli møtt av ansatte som tar utgangspunkt i den enkeltes ønsker og behov slik at den enkelte kan mestre livet og få god hjelp og støtte.
Aktivitet og fellesskap er viktig. Det er også mat og gode måltidsopplevelser.
Leve hele livet bygger på kommunenes egne erfaringer om hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
Vi skal skape gode møteplasser på tvers av generasjoner.
Slik at nettopp barn, unge og eldre kan møtes, lære av hverandre og se hverandre.
Eldre har mye kunnskap og erfaring som unge kan dra nytte av. Og omvendt.
Møter på tvers av generasjoner skaper vekst og gjensidig forståelse.
Å snakke om fysisk og psykisk helse som atskilte størrelser gir ikke særlig mening.
Vi har én helse. Den fysiske og psykiske delen av den påvirker hverandre sterkt.
Som interesseorganisasjon for mennesker med psykiske helseproblemer vet dere alt om det.
Takk for den viktige stemmen dere har vært gjennom 40 år.
I dag er 80 år heller ingen alder.
Så derfor: Lykke til med de 40 neste!
Og lykke til med konferansen!