Nasjonal strategi for IKT-sikkerhet

Sjekkes mot fremføring

Teknologien vil endre mye i årene fremover. Robotisering, 3D-print og nye materialer, sensorteknologi, stordata og kunstig intelligens. Alt dette vil endre samfunnet.

Vi kan få tjenester og opplevelser vi foreløpig knapt kan forestille oss, og gjøre det meste tilgjengelig hvor som helst, når som helst. Vi vil få fantastiske muligheter til å løse store utfordringer i samfunnet, selvkjørende biler og intelligente trafikksystemer kan for eksempel spare mange liv i trafikken, fjerne køene for godt og redusere klimautslippene.

Det norske samfunnet preges av høy kompetanse, konkurransedyktige bedrifter og et godt utbygd velferdssystem, og vi er samtidig blant de fremste landene i verden på å ta i bruk ny teknologi. Som politikere har vi et viktig ansvar for å legge de grunnleggende forholdene til rette for å få maksimalt ut av ressursene vi bruker i felleskapet.

 

Regjeringen jobber for å legge til rette for at både det offentlige og private virksomheter skal ta i bruk nye digitale løsninger. Dette gir store muligheter for både effektivisering, konkurransekraft og ikke minst etablering av nye arbeidsplasser. Regjeringens digitaliseringsutvalg, som jeg selv leder, ble nylig opprettet for å se på hvordan vi kan legge til rette for digitalisering.  

Samtidig må vi erkjenne og ta inn over oss at digitaliseringen har flere sider. Den bidrar til et tryggere og mer sikkert samfunn. Vi kan i dag lettere komme i kontakt med hverandre og få rask tilgang til informasjon. Men digitaliseringen også medført at samfunnets risikobilde har endret seg. Ingen sektorer, og få nasjoner, kan i dag kontrollere sin digitale sårbarhet alene.

Det norske samfunnet har høye forventninger til at digitale tjenester tilbys og er tilgjengelige hele tiden – samtidig som at tjenestene skal være robuste og motstå trusler og farer. En forutsetning for god digitalisering er derfor at det må skje innenfor rammer hvor også IKT-sikkerheten ivaretas i alle sektorer og i alle ledd.

En annen viktig forutsetning for en vellykket digitalisering er at vi ivaretar personvernet. Digitaliseringen setter personvernet på nye prøver. Vi legger igjen stadig mer personlig informasjon i digitale løsninger. Det er da viktig at disse løsningene da er sikre, og slik sett blir god IKT-sikkerhet også en forutsetning for personvernet.

God IKT-sikkerhet er også helt sentralt for å sikre god samfunnssikkerhet og beredskap. Vår avhengighet av teknologiske løsninger øker for hver dag og omfatter nå alle sektorer. I en verden der både sårbarheter og trusler i stadig økende grad er digitale, er vi avhengige av at både det offentlige og det private tar ansvar.

Samarbeid på tvers av offentlig og privat virksomhet, mellom sivil og militær sektor og på tvers av landegrenser, er avgjørende for at vi skal få god IKT-sikkerhet. Dette er et område det offentlige ikke kan løse alene og hvor det private sitter på mye av kjernekompetansen. Dette er også trenden internasjonalt. Det søkes samarbeid på tvers av offentlige og private virksomheter – nettopp for å kunne være bedre rustet til å møte de nye digitale utfordringene.

Et viktig kunnskapsgrunnlag for oss i arbeidet med IKT-sikkerhet har vært rapporten til det digitale sårbarhetsutvalget (Lysneutvalget). Rapporten ga oss en uavhengig gjennomgang og konkrete anbefalinger, som det har vært bred støtte om. Rapporten var en viktig del av grunnlaget for regjeringens stortingsmelding om IKT-sikkerhet som ble lagt fram i fjor.

I stortingsmeldingen om IKT-sikkerhet har regjeringen varslet en rekke tiltak for å styrke arbeidet med IKT-sikkerhet. 

Vi har blant annet:

• opprettet et privat-offentlig samarbeidsforum hvor strategiske spørsmål knyttet til digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet blir diskutert mellom private aktører og myndighetene. Første møte ble avholdt nå i januar. Temaer som vil være aktuelle i møtene fremover vil bl.a. være hvordan vi kan få til økt informasjonsdeling, samarbeid knyttet til anskaffelser, utvikling av gode løsninger for å møte sikkerhetsutfordringer, samt utfordringer og løsninger knyttet til IKT-sikkerhetskompetanse. Vi ønsker dialog for å se på hvordan vi kan finne gode samarbeidsflater på disse områdene.
• Vi har satt ned IKT-sikkerhetsutvalget ledet av Hans Kristian Holte som både ser på den rettslige reguleringen av IKT-sikkerhetsområdet og hvordan arbeidet er organisert på myndighetssiden.
• Regjeringen har gitt midler til pilot for alternativt kjernenett
• Vi har økt støtten til utdanningsplasser innenfor IKT-sikkerhet
• NSM har fastsatt grunnprinsipper for IKT-sikkerhet og utarbeidet et nasjonalt rammeverk for håndtering av digitale hendelser 

I tillegg ønsker vi altså å utarbeide en ny nasjonal strategi for IKT-sikkerhet. I dette arbeidet ønsker vi bred involvering fra både offentlige og private aktører. Og dette er derfor temaet for dagens konferanse. 

Det er viktig for oss at aktører i alle ledd føler et eierskap og ansvar for hvordan vi skal jobbe videre for å sikre god nasjonal IKT-sikkerhet. 

Jeg håper derfor at dagens konferanse gir gode innspill og synspunkter som vi kan ta videre med oss i arbeidet, og som igjen kan resultere i en ny nasjonal strategi som oppleves relevant for dere alle. Dette for at vi kan trekke i samme retning og understøtte hverandre, både for å møte utfordringene på en god måte, men ikke minst kunne gripe de positive mulighetene digitaliseringen gir oss som enkeltmennesker, virksomheter og som samfunn.  

 

Teknologien endrer ikke det overordnede målet, eller våre grunnleggende behov, hverken som individer eller samfunn. Men den endrer forutsetningene for å komme dit. 

For å ta vare på det gode samfunnet vårt og gjøre det enda bedre, må vi opprettholde inntektene, sikre konkurransekraften, og få maksimalt ut av ressursene. Det krever at vi omstiller oss, at vi utnytter mulighetene teknologien gir og tar tak i utfordringene den skaper, men innenfor sikre rammer både for enkeltpersoner, virksomhetene og for Norge som nasjon. God IKT-sikkerhet gir gode digitale løsninger. 

God konferanse!