Regjeringens integreringsstrategi

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen

Velkommen til fremleggelsen av regjeringens integreringsstrategi.

Vi peker nå ut målene, retningen og de viktigste tiltakene for å gjennomføre et integreringsløft. Bærebjelken i strategien er en sterk og tydelig satsing på utdanning, kvalifisering og kompetanse.

Sosial og økonomisk bærekraft

Integreringsløftet er viktig for å sikre et velferdssamfunn som både er økonomisk og sosialt bærekraftig i årene fremover. Dette er derfor et av regjeringens hovedprosjekter.

Målet er at innvandrere i større grad skal delta i arbeids- og samfunnsliv. De som skal bo i Norge, må bli en del av store og små fellesskap i landet vårt.

Det viktigste er at flere kommer i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og sine, og får ta i bruk de ressursene som hvert enkelt menneske har. Å få foreldre i arbeid, er den beste medisinen mot at barn vokser opp i fattigdom.

Utfordringer og muligheter i integreringspolitikken

Vi skal verken skjønnmale eller svartmale situasjonen på integreringsområdet. Vi har klare utfordringer, særlig er  yrkesdeltagelsen for lav.

Den lave sysselsettingen har sammenheng med at mange flyktninger mangler den kompetansen som det norske arbeidslivet krever. Dermed er man ofte sist inn og først ut av arbeidsmarkedet.

Utdanning og kompetanse er en sterk kilde til integrering og sosial mobilitet blant innvandrere.

Eksemplene er mange. Særlig barn og unge som er andre generasjons innvandrere gjør en imponerende sosial reise gjennom utdanning.

 I 2017 var det norskfødte med innvandrerbakgrunn som hadde best gjennomføring i videregående opplæring. De er også overrepresentert i høyere utdanning, og har betydelig høyere sysselsetting enn sine foreldre.

Hovedgrepene i strategien

Kunnskap er det viktigste verktøyet for å forstå samfunnet og til å bli selvstendige og selvhjulpne. I tillegg må en mestre språket.

Hvis du ikke kan norsk, blir du stående utenfor, der du også er mer utsatt og sårbar. Det blir vanskelig både å komme i jobb, og å støtte sine barn dersom man ikke snakker og forstår norsk.

Integreringsstrategien innebærer en forsterket innsats mot segregering og utenforskap. Vi skal fremme deltakelse og felleskap.

Det er særlig viktig at barn og unge med innvandrerbakgrunn har like muligheter til å lykkes med utdanning, og til å delta i aktiviteter og på sosiale arenaer på lik linje med andre barn.

En av verdiene vi setter høyest i samfunnet vårt, er friheten. I et fritt samfunn, skal det være rom for mangfold. Det skal være rom for å tro, mene og leve på ulike vis.

Samtidig må vi bygge samfunnet på noen felles, grunnleggende verdier. Demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene er slike grunnleggende verdier som vi aldri skal kompromisse på.

Dersom vi skal lykkes med å bevare et samfunn med tillit og samhold, må vi også bygge ned fordommer.

Vi må sørge for at alle de barna og ungdommene, og de voksne, som jobber hardt for å lære norsk, tar en utdanning og vil komme i jobb, blir møtt som likeverdige medlemmer av samfunnet vårt.

At de har like muligheter, uavhengig av bakgrunn. Det må være den kompetansen du har, og ikke etternavnet ditt, som avgjør om du blir innkalt på et jobbintervju.

Integreringsløftet krever innsats fra oss alle. Innvandrere som kommer til landet vårt må gjøre en stor innsats for å lære norsk, opparbeide seg kompetanse, forstå det norske samfunnet og respektere de grunnleggende verdiene vi bygger det på. Som samfunn skal vi stille opp med muligheter for alle.

• Regjeringens integreringsstrategi