Vi og havet

Kjære alle sammen,

Takk for at jeg får komme hit og snakke om det viktigste vi har: Havet.

I Norge har vi levd av havet i all tid.

Vi har levd av havet – av hardt arbeid på havet – av vår kunnskap om havet.

Dette vet folk i Nord-Norge bedre enn noen andre.

En stor del vår velferd – det vi lever av og lever for – kommer fra havet.

Bærekraftig bruk av havressursene er selve grunnlaget for den norske velferden.

Havnæringene har kunnskapsrike ansatte, sterke enkeltselskaper og dyktige forskningsmiljøer.

De har bidratt til teknologibølgene som la mye av grunnlaget for det moderne Norge.

Vi er gode på hav – og det skal vi fortsette å være.

Da må vi utnytte våre fortrinn og bygge videre på den kunnskapen og de erfaringene som er samlet gjennom århundrene.

Kunnskapen vår til havs skal ikke være en sovepute, men et springbrett.

Vi skal satse videre på de havnæringene hvor vi allerede er sterke.

Samtidig skal vi stimulere til forskning, innovasjon og teknologiutvikling.

Vi skal oppdage ukjente arter, utnytte arter vi ikke har utnyttet før, utvikle grønn teknologi, utforme digitale løsninger og ta internasjonalt lederskap i kampen mot plast, tyvfiske og klimagasser.

Havet forbinder alle verdens land og kjenner ingen grenser.

Det spiller ingen rolle hvor plastsøppelet kommer fra, hvis det ender opp på våre strender og truer det marine livet her.

Det spiller ingen rolle om fabrikkene er andre steder i verden, så lenge utslippene får isen i nord til å smelte.

Det hjelper ikke om vi fanger rekordmengder med fisk – eller aler opp uante volumer med laks – hvis folkerike markeder skulle stenge grensene for import.

Derfor legges grunnlaget for norske havarbeidsplasser både her hjemme. Og ute i verden.

En hel verden har sett de fæle bildene av gåsenebbhvalen som strandet på Sotra med tretti plastposer i magen.

Vi har hørt de alarmerende funnene til FNs klimapanel.

Det er mye vi ikke vet om havet – men vi vet nok til å handle.

Skal vi få til handling som monner, må vi også få engasjert dem som er i posisjon til å handle.

Derfor har jeg fått med meg tolv av verdens ledere i et høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi.

Målet med panelet er å øke kunnskapen og bevisstheten om havets utfordringer og hva vi kan bruke det til.

Mitt budskap til havpanelet er ikke at vi må slutte å høste av havets frukter. Tvert imot.

Gjennom generasjoner har vi vist at med en helhetlig forvaltning er det mulig å høste store rikdommer.

Samtidig som vi sikrer balansen i økosystemet og verner sårbare områder.

Vi har vist at vi kan få mer ut av havet – uten at havet får det verre.

Skal vi nå våre mål, trenger vi kunnskap:

Kunnskap om livet på havbunnen, om berggrunnens beskaffenhet, om torskens gytemønster, om algenes proteiner, autonome skip og rensing av ballastvann – om havrett og havdiplomati.

Vi skal jobbe internasjonalt for at kunnskap blir lagt til grunn for havforvaltningen.

Havet trenger at helhetlig havforvaltning blir regelen – og ikke unntaket.

 

Det norske eventyret til havs ble ikke skapt eller vedtatt av politikere.

Langs vår kyst har fiskerne skapt verdier på egne sjøbein – lenge før vi fikk et storting som kunne vedta konsesjonslover og kvoteordninger. 

Helt siden Oslo var en liten avkrok i Norge, har småsteder lang kysten fôret folk ved Middelhavet med tørrfisk. 

I flere hundre år sto fiskerne i nord for 80% av Norges samlede eksport.

 

Sjømatens andel av norsk verdiskaping er fordoblet på fire år.

I 2017 eksporterte Norge sjømat for nesten 95 milliarder kroner – en økning på 3 milliarder fra 2016 – og 20 milliarder fra 2015.

Norsk hvitfiskeksport alene nådde rekordhøye 15 milliarder kroner i 2017.

Vi skal føre en politikk som kan løfte det norske sjømateventyret mot nye høyder. En politikk for hele næringen - som bevarer en variert og mangfoldig fiskeflåte, og som sikrer et variert og rikholdig kosthold.

Regjeringen legger vekt på de store linjene, de lange perspektivene og de små detaljene:

Vi skal utnytte historiske fortrinn – og satse på ny teknologi.

Vi arbeider for å gjøre markedene større – og fangstsesongen lengre.

 

Også andre havnæringer gjør det sterkt.

Verdens første elektriske røkterbåt for oppdrett er bygget i Grovfjord i Troms. På Vestlandet har verdens første gassdrevne ferge og verdens første batteridrevne ferge sett dagens lys.

Det er avanserte produkter og tjenester av høy kvalitet som gjør at Norge kan konkurrere med lavkostland. Og ikke minst: kunnskapsrike arbeidere.

Da vi oppdaget svart gull i Nordsjøen i 1969, visste vi ingenting om olje.

Men vi var gode på hav, så vi lærte olje i rekordfart.

Nesten 50 år senere er det erfaringene fra Nordsjøen som bidrar til at norske verft ligger helt fremst i det grønne skiftet. Og som viser at grønne løsninger ikke gir røde tall.

Det er døde hav som gir røde tall. 

Teknologi fra oljeindustrien brukes også til å overvåke hjertepasienter, lade el-biler og revolusjonere norsk fiskeoppdrett gjennom de første havmerdene.

Dette viser hva vi kan få til som havnasjon når ulike havnæringer deler kunnskap, inspirerer hverandre, samarbeider og ser hverandre som en havnæring.

Det er vår kunnskap som er den nye oljen, enten den kommer fra Lofoten eller Nordsjøen.

 

Vår oppgave som politikere er å legge til rette for at folk langs kysten kan fortsette å skape arbeidsplasser. Og på den måten bidra til at vi har et bærekraftig velferdssamfunn i fremtiden.

Da må vi satse på det som virker:

Mer kunnskap.

Mer innovasjon.

Mer næringsrettet forskning.

Bedre veier og havner.

Forenkling av papirarbeid.

Lavere skatter der det kan gjøre verdiskapingen enklere. 

 

Ta noen eksempler:

Norge bruker snart dobbelt så mye på næringsrettet forskning og innovasjon som vi gjorde i 2013.

Midlene til havforskning har økt med 75 prosent.

I tillegg er Skattefunn-ordningen kraftig styrket. Aktive Skattefunnprosjekter er økt med 121% i Finnmark, 79% i Nordland og 40% i Troms (2013-2017)

Vi har også fått på plass tre havkatapulter.

Dette er nye testsentre hvor bedrifter, gründere og forskere kan prøve ut ideene sine, bli løftet frem og skape nye arbeidsplasser.

Et godt eksempel på hva man kan få til ved hjelp av forskning, finner vi i Tromsø.

Den 3 millimeter lange raudåten befinner seg helt nederst i næringskjeden, og uten den ville det kanskje ikke ha eksistert fisk langs kysten vår.

Men takket være Tromsø-bedriften Calanus og Norges arktiske universitet, vet vi nå at dette lille dyreplanktonet også kan forebygge sykdommer – og gjøre oss mennesker friske som fisker.  

I årene som kommer kan vi vente oss mange helsebringende og verdiskapende avsløringer av havets hemmeligheter. Potensialet er stort.

Infrastruktur er viktig:

Hvis vårt forslag til statsbudsjett blir vedtatt, vil Norge bruke 75 prosent mer på samferdsel nå enn da regjeringen tiltrådte i 2013.

Investeringer i nordnorske riksveier har økt fra et årlig gjennomsnitt på 1,4 milliarder kroner før 2014 til mer enn det dobbelte fra 2014 til 2019.

I 2019 vil Statens vegvesen investere mer i Nord-Norge enn på hele Østlandet.

Dette gjør hverdagen bedre for oss alle. Og veien til verdensmarkedene blir kortere – enten det er torsk, hyse eller kongekrabbe som skal fraktes.

Så gjør vi mye annet i Nord-Norge.

Vi har lagt til rette for stor investeringsaktivitet ved sykehusene i Nord-Norge.

Vi styrker Forsvaret.

Og vi har de siste årene sørget for midler til nesten 500 nye studieplasser ved Nord Universitet og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

 

Det går bra i Nord-Norge.

Veksten er høyere og arbeidsledigheten lavere enn i resten av landet.  Det er ikke bare fordi dere lever av havet. Men også fordi den fantastiske naturen trekker folk nordover.

Da Børge Brende var næringsminister og jeg var kommunalminister i 2005, la vi frem Bondevik-regjeringens handlingsplan for reiselivet. Siden den gang har det vært en eksplosiv utvikling i reiselivet i Nord-Norge.

Reiselivet gjør det godt i hele Norge, men aller best her i nord.

Mens turismen står for 5 prosent av privat verdiskaping i landet som helhet, står den for 10 prosent i nord.

Mens antallet utenlandske overnattingsgjester i landsdelen er økt med 36 prosent siden 2014, er det tilsvarende tallet for vintergjester 5-doblet på litt mer enn ti år.

Større grad av helårsdrift i reiselivsbransjen løfter også restaurantene, utelivsbransjen og det øvrige næringslivet i landsdelen.

Det er heldigvis lenge siden innbyggerne i Bugøynes i Finnmark averterte hele bygda til salgs i landets største aviser – etter at fiskebruket var blitt solgt på tvangsauksjon.

I dag utvikler Norway King Crab Production i Bugøynes et målesystem for hjertefrekvens hos levende kongekrabbe under transport til markedet.

Rett over fjorden her – på Skrova - gjør familiebedriften Ellingsen Seafood det godt innen lakseoppdrett.

Isoporkassefabrikken deres er et av mange beviser på at Norge er et dynamisk og mangfoldig industriland – også i nord.

I Finnmark har det vært jobbet lenge med planer om gruvedrift i Kvalsund kommune. Nussir ASA har fått godkjent reguleringsplan og utslippstillatelse.

NFD har søknad om driftskonsesjon til behandling og tar sikte på å fatte vedtak før jul i år.

Selv om det går godt her i nord, finnes det fremdeles utfordringer.

Derfor har vi lagt frem et statsbudsjett med store investeringer i forskning og næringsutvikling i nord.

Vi har ferdigstilt forskningsfartøyet Kronprins Haakon.

Vi har brukt én milliard kroner til etablering av bredbåndsatellitter for økt sikkerhet i nordområdene.

Vi har investert betydelig i Framsenterets nybygg.

Vi har etablert Senter for oljevernberedskap og marint miljø her i Svolvær

og Senter for hav og Arktis i Tromsø. 

 

I Nord-Norge møtes to av regjeringens fremste satsingsområder:

Havet og nordområdene.  

Jeg vil si at havstrategien og nordområdepolitikken virker gjensidig forsterkende.

I en verden preget av usikkerhet er det oppløftende å komme til nord, hvor det er optimismen og troen på samarbeid som rår.

Mens stadig flere av verdens ledere reiser spørsmål ved verdien av handel og samarbeid over landegrensene, er erfaringen fra Arktis entydig:

Det er handel, samarbeid og respekt for folkeretten som skaper resultater.

Resultater i form av arbeidsplasser og bærekraftig økonomisk vekst, og resultater i form av fred og trygghet.

Denne lærdommen fra nord skal vi holde fast på.

 

I en vanskelig internasjonal tid har vi lyktes i å opprettholde viktige områder av det viktige samarbeidet med Russland:

Fiskeriforvaltning, miljøvern, atomsikkerhet, kystvakt, grensevakt og søk og redning.

Ikke overraskende har det meste av dette med havet å gjøre.

Vi har også fått til nye resultater:

Vi har ferdigforhandlet en viktig seismikkavtale med Russland, og vi har undertegnet en protokoll om varsling av atomhendelser.

Vi har også lyktes i å utvide grenseboeravtalens virkningsområde på norsk side.

Dette styrker det viktige folk-til-folk-samarbeidet.

I år er det 25 år siden vi opprettet Barentssamarbeidet og fikk på plass generalkonsulater i Murmansk og Kirkenes.

Det er det grunn til å feire.

I oktober reiste statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen i Nærings- og fiskeridepartementet til Moskva for å fremme norsk verftsindustris ønske om å bidra når russerne nå skal i gang med å fornye fiskeflåten sin.

Her har vi mye å bidra med – og resultatet kan bli nye arbeidsplasser i Norge, bedre og mer lønnsom fiskeriforvaltning i Russland, mindre utslipp og renere hav for oss alle.

Det er ikke nytt at Norge og Russland får til resultater i en tid preget av uenighet.

Selv under den kalde krigen greide norske og sovjetiske havforskere, politikere og diplomater å inngå et samarbeid som har ført til at Barentshavet i dag bugner av torsk og er et av verdens ypperste matfat. 

Dette er et eksempel til etterfølgelse for andre.

Enten det gjelder å bygge på kunnskap, å få mer ut av havet ved å ta vare på havet – eller forholde seg konstruktivt til naboen.   

 

Verden står overfor store utfordringer – fra krig og konflikt til sult og sykdom.

Mange av løsningene finner vi i havet, på havet og under havet.

FN har satt seg som mål å utrydde all sult og ekstrem fattigdom innen 2030. Når vi vet at mindre enn 5 prosent av verdens mat i dag kommer fra havet, skjønner vi hvilke muligheter dette gir Norge.

Vi vet mye om hvordan vi høster havets godsaker uten at matfatet blir mindre. Et viktig ledd i vår utviklingspolitikk er å dele kunnskapen om helhetlig, bærekraftig forvaltning med andre.

Vår havsatsing skal være like mangfoldig som livet i havet.

Vi skal legge grunnlaget for fremtidens velferd og arbeidsplasser, sørge for bærekraftig forvaltning, sikre høy biodiversitet og satse på forskning og ny teknologi.

Vi skal ta globalt lederskap i kampen mot fiskerikriminalitet, i forsvaret av havretten og vernet av havet.  

Det er mye vi ikke vet om fremtiden og fremtidens arbeidsplasser.

Men én ting er sikkert: Vi skal fortsatt leve av havet.

Hvis vi politikere klarer å legge til rette,

kommer fiskere, forskere, gründere og verftsarbeidere langs kysten til å skape de arbeidsplassene vi trenger.

Skal havet ta vare på oss – må vi ta vare på havet.

Det må vi også få verdens ledere med på.

Takk for meg.