Åpning av Musikkpaviljongen

Kjære alle sammen,

Vårens vakreste eventyr er i gang.

Festspillene i Bergen.

I Norges vakreste by handler det i disse ukene om store kunst- og kulturopplevelser.

I festspilltalen min på onsdag snakket jeg litt om årets tema som er "Kunsten som samfunnets måte å drømme på".

Bergen er drømmenes by.

Det var her jeg lærte meg å drømme, og det er hit jeg drømmer meg til.

Kall gjerne oss bergensere for naive.

Eller blåøyde.

Men drømmene våre ga oss et filharmonisk orkester i 1765.

Drømmene våre har gitt oss Amalie Skram, Edvard Grieg og Kniksen.

Og ingen steder i Bergen er bedre egnet til å drømme enn akkurat her vi er nå. I Byparkens hjerte – Musikkpaviljongen.

Den har stått her i mer enn 130 år. Og den har vært en scene for fremføring av musikk like lenge.

Nok et bevis på Bergens posisjon som kulturby.

På at vi bergensere alltid har turt å drømme.

Og en som har drømt er Roger Iversen.

En ildsjel med et stort hjerte for Bergen og sjefen for denne restaureringen. 

Roger, i ti år har du samarbeidet med Kriminalomsorg i Frihet om prosjekter der innsatte i fengsel utfører arbeid for fellesskapet.

Og i restaureringen av Musikkpaviljongen har du hatt med deg åtte mann fra fengslet og to syriske flyktninger.

11 mann som har drømt sammen.

11 mann som har brukt tid og krefter på å gjenskape noe vakkert.

11 mann som har gjort en innsats for byen vår.

Og som for alltid vil vite at musikkpaviljongen fremdeles står der, litt takket være dem.

Nabil og Walids rolle i dette kan stå som et symbol for det Bergen vi ønsker å ha.

Det er nemlig ganske lett å bli bergenser.

Premisset er enkelt: Du må elske Bergen.

Da er Bergen like mye ditt, som mitt.

I dag takker vi alle som har bidratt.

For innsatsen og for resultatet.

Slik kan Byparken fortsatt ha sitt pulserende hjerte. Og slik kan Musikkpaviljongen stå som et symbol for hva drømmer kan føre til.

Dermed er det en glede å få lov til å erklære den nyrenoverte Musikkpaviljongen for offisielt åpnet!

Gratulerer!