Appell til klimastreikende skoleungdom

Kjære elever - kjære ungdom!

Verden står overfor en klimakrise. Vi trenger ikke å vedta det.

Dere har arvet et problem som er skapt av oss voksne.

1,5-gradersrapporten til FNs klimapanel viser to ting – den viser hvor alvorlige konsekvensene av global oppvarming kan bli.

Men den viser også at det er mulig å håndtere klimakrisen.

Dere er kanskje den første generasjonen som opplever klimaendringene på kroppen, og den siste generasjonen som har muligheten til å gjøre noe med det.

Jeg forstår godt at mange av dere er utålmodige og frustrerte. Det skulle bare mangle. Til dere vil jeg si at kampen mot klimaendringene er en viktig prioritet for denne regjeringen og det dyreste vi gjør, er å ikke handle.

 

Noen av tingene vi gjør, gir rask effekt, slik som omleggingen av avgiftssystemet i transportsektoren.

Det har gjort at bensin- og dieselmotorer erstattes med elmotorer i stadig flere biler, busser og ulike båter.

Ikke bare er det bra for klimaet, det er også bra for teknologiutviklingen og arbeidet med å redusere lokal forurensning i og rundt de store byene.

Andre ting tar det lengre tid før vi ser effekten av. Som arbeidet med å redde verdifull regnskog i Amazonas, utvikle karbonfangst- og lagring i industrien og erstatte oljebasert plast med fossilfri.

Men jeg vet at for dere som streiket, handler det ikke om hva vi politikere har gjort, men hva vi skal gjøre. At vi skal gjøre nok.

Til dere vil jeg si: I klimakampen er kun seier godt nok.

 

Norge har et særskilt ansvar for å bidra til å kutte klimagassutslipp. Både fordi vi er et rikt og velutviklet land, men også fordi vi er en stor eksportør av olje.

Men siden klimaendringene er et globalt problem, trenger vi globale løsninger.

Derfor jobber Norge mye internasjonalt for å få til forpliktende avtaler som reduserer utslippene over hele verden.

Et eksempel på en slik avtale er Parisavtalen. En annen er den Norge og Island har foreslått å inngå med EU. Den forplikter oss til samlet å kutte 40 prosent av utslippene våre innenfor blant annet transport- og landbrukssektoren innen 2030.

I tillegg har vi i økt ambisjonsnivået i regjeringsplattformen.

Både Parisavtalen og avtalen med EU gir en sterkere forpliktelse til gjennomføring uavhengig av hvilken regjering som styrer Norge.

Et tettere samarbeid med EU vil også gi Norge større mulighet til å påvirke politikkutviklingen i Europa, et kontinent med over 500 millioner innbyggere.

Den muligheten skal vi bruke til å jobbe for at EUs samlede ambisjonsnivå på klimaområdet økes ytterligere.

 

Mye har skjedd siden dere streiket forrige gang 22. mars.

• Vi har bedt Stortinget om tilslutning til å inngå en klimaavtale med EU.
• Oljefondet har trukket 80 milliarder kroner ut av olje og gass.
• Norge har satt verdensrekord i salg av elbiler. Halvparten av nye personbiler siste måned er elbiler. Målet er at i 2025 skal alle nye biler som selges i Norge være elektriske eller gå på hydrogen.
• Vi har satt i gang noe som heter Klimakur for 2030. Vi har bedt eksperter finne frem til de aller beste klimatiltakene de neste elleve årene, for å kutte mer utslipp.

Norge skal gå foran i klimakampen. Jeg skal gå foran i klimakampen. Sammen skal vi skal vise andre land at det er mulig å skape et godt samfunn, uten at det går utover miljøet og naturen.

Men dessverre er det ikke nok idealisme i verden til å drive det grønne skiftet fremover alene. Da må det bli dyrere å forurense, og billigere å velge miljøvennlig. Det er noe av det viktigste vi gjør for å omstille oss mot lavutslippssamfunnet.

I dette arbeidet trenger vi deres engasjement. Fordi det får foreldregenerasjonen - oss - til å ville gjøre mer. For det er vårt ansvar å bekjempe klimaendringene. Og vi er kanskje den siste generasjonen som kan gjøre noe med det.

Det ansvaret skal vi ta.