Pakistans nasjonaldag og Brobyggerprisen

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen!

Det er en stor glede å være her i dag og dele ut brobyggerpris og delta i markeringen av Pakistans nasjonaldag.

I år er det et halvt århundre siden de første pakistanske arbeidsinnvandrerne kom til Norge.

Dere som sitter her i dag har vært med å bygge dette landet som har blitt hjemmet til om lag 38.000 norsk-pakistanere.

Tilstrømningen av unge pakistanske mennesker på slutten av 60-tallet var starten på et nytt kapittel i norsk historie.

Med seg i bagasjen hadde dere store drømmer og enorm innsatsvilje.

Drøm om en god fremtid for barna og et bedre liv.

Innsatsvilje til å satse alt i et nytt land, til å jobbe og bygge en fremtid.

En av de som kom til Norge med drømmer og pågangsmot, var Riaz Akhtar, som er med på feiringen her i dag.

Da Riaz var 18 år, var Pakistan preget av politisk uro. Arbeidsmulighetene var dårlige selv for høyt utdannende.

Under blant annet disse vilkårene ga det vakre hjemlandet få muligheter.

Riaz fikk låne reisepenger av familien og begynte å lese seg opp på demokrati og land i Europa.

For ham var Norge et mystisk og fjernt land. Da han bestemte seg for å dra til Oslo, så han for seg isbjørner og igloer. 

Han fant ingen av delene. Det han derimot fant var arbeid og et nytt hjem. Nytt fellesskap. Han ble også gift med en norsk kvinne.

Historien til Riaz speiler på mange måter båndet og fellesskapet  mellom nordmenn og pakistanere som med årene har vokst seg sterkere.

Dere som sitter her arbeider til daglig med å gjøre Norge til et rikere og bedre land. Enten det er som forbilder på cricket-banen eller som leger, journalister eller drosjesjåfører – for å nevne noen yrkesgrupper.

I dag har andregenerasjons norsk-pakistanere høy deltakelse i både yrkesliv og høyere utdanning. 

Men veien har ikke bare vært lett. Riaz for eksempel tok kjemiingeniørutdanning ved Ingeniørhøgskolen i Oslo.

Til tross for at kjemiingeniører var etterspurt i Norge på 1970-tallet, virket det som om ingen leste jobbsøknadene hans.

Denne frustrasjonen har mange kjent på.
Mange har blitt og blir fortsatt diskriminert på grunn av navnet sitt.

Diskriminering er uakseptabelt og går utover den enkelte samtidig som samfunnet går glipp av verdifull kompetanse og kunnskap.

Her har arbeidsgivere et stort ansvar.

Mange blir også utfordret til å ta et standpunkt mellom norsk og pakistansk kultur.

Eller man kan forsøke å bygge bro.

Noen som er flinke til å bygge broer mellom det norske og det pakistanske samfunnet, er nettopp brobyggerne. Dere er forbilder som inspirerer.

For det er viktig med møteplasser, felles arenaer og dialog.

Kunnskap om hverandres kulturer, tradisjoner og verdier betyr mye for gjensidig forståelse.

14. august er nasjonaldagen til Pakistan. Men vi feirer også i dag.

Kjære venner! Gratulerer med dagen. Og god feiring!