Et samfunn med bruk for alle
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Statsministerens kontor
Tale/innlegg | Dato: 14.08.2019
Av: Tidligere kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande, Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, Tidligere statsminister Erna Solberg, Finansminister Siv Jensen
Kronikk av de fire partilederne i regjeringen om likeverdsreformen, på trykk i Vårt Land 14. august 2019.
Å vente et barn med funksjonsnedsettelse kan føre til usikkerhet hos de vordende foreldrene. Vil samfunnet gi nok støtte? Vil barnet bli inkludert i barnehagen og på skolen? Vil det bli møtt med fordommer? Flere foreldre til barn med behov for sammensatte tjenester forteller at de må kjempe mot systemet. Noen opplever at de ikke får god nok hjelp. Andre føler seg som en byrde. Enkelte sliter seg helt ut.
Slik skal vi ikke ha det! I det norske samfunnet skal vi ha bruk for alle. Alle skal kunne leve selvstendige og frie liv og kunne delta på alle samfunnsområder. Dette er grunnlaget for et demokratisk samfunn. Det handler om å få oppfylt sine menneskerettigheter. Det handler om like muligheter til å leve fullverdige liv.
Derfor starter regjeringen nå arbeidet med en ny reform, Likeverdsreformen. Den skal gjøre hverdagen enklere for familier som skal ha eller har barn med behov for sammensatte tjenester. Dette gjelder både barn som fødes med behov for sammensatte tjenester og barn som får behov på grunn av sykdom eller ulykker. Vi ønsker at disse familiene skal få oppleve et samfunn som stiller opp for dem.
I januar i år ble de fire regjeringspartiene enige om en ny regjeringsplattform. I denne plattformen løfter vi frem mange tiltak som vil gjøre livet lettere for mennesker med funksjonsnedsettelse gjennom hele livsløpet.
Vi skal sette ned et utvalg som skal utrede hvordan vi kan få et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet. Og vi skal jobbe for at det tilbys flere varig tilrettelagte arbeidsplasser. Å inkludere flere i arbeidslivet er et av regjeringens mest sentrale mål. Personer med nedsatt funksjonsevne er dessverre en stor ubrukt ressurs i dag. Å ha en jobb å gå til kan bety mye for den enkeltes livskvalitet, samtidig som det er lønnsomt for samfunnet. Derfor er tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet en viktig del av reformen.
Foreldre til barn med ekstra behov bruker ofte mye ressurser på å koordinere og administrere tjenester. Dette er oppgaver som ofte faller på kvinner. Vi vil at foreldre skal få bruke tiden til sin å være foreldre, ikke til å være en administrator i barnets liv. Derfor er en viktig del av reformen å sørge for at pårørende får støtte og avlastning. Vi vil at foreldre som venter barn med sammensatte behov skal få lovfestet rett til koordinator allerede under svangerskapet. Koordinatoren skal blant annet bidra til å sikre familien tilgang til de ulike hjelpetilbudene.
Det har i de siste årene blitt gjort mye for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne delta – og bidra på lik linje med andre. Regjeringen har rettighetsfestet brukerstyrt personlig assistanse, vi har styrket retten til omsorgsstønad, og gjennom inkluderingsdugnaden arbeider vi aktivt for å inkludere flere personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet.
Likevel vet vi at familier med store omsorgsoppgaver møter flere utfordringer når de søker hjelp. Manglende koordinering, tjenester som ikke henger godt nok sammen og lite innflytelse over egen hverdag er eksempel på dette. Dette vil vi gjøre noe med.
Gjennom Likeverdsreformen svarer regjeringen på disse utfordringene. Vi vil sørge for at familier som har barn med behov for sammensatte tjenester skal
- motta sammenhengende og gode tjenester
- være sjef i eget liv
- ha en meningsfull hverdag
- bli tatt vare på og inkludert som pårørende
Målet vårt er sømløse overganger mellom offentlige tjenester, og at tjenesteapparatet ikke skal oppleves som vanskelig. Alle som har behov for hjelp til å håndtere hverdagen, skal få det. Samtidig må vi sikre at hjelpen ikke umyndiggjør den enkelte. Medbestemmelse og brukerinvolvering er avgjørende.
Startskuddet for denne reformen avfyres nå. Vi kjenner til mange av utfordringene, men ikke alle. Vi er sikre på at det er mange som har gode innspill på hva som må til for å lykkes med dette arbeidet. Når vi lager denne reformen, skal vi derfor lytte til dem det gjelder: Familier som har barn med behov for sammensatte tjenester, brukerorganisasjoner, helsetjenesten, NAV, kommuner og mange flere. Vi vil gjennomføre dialogkonferanser rundt om i landet.
Reformen skal utvikles og presenteres fortløpende, og vil munne ut i en sak til Stortinget våren 2021.
Vi ønsker et samfunn med bruk for alle. Et samfunn der alle – uansett funksjonsvariasjon skal ha like muligheter til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet. Der familiene møter et samfunn som løfter dem opp, heller enn å tynge dem ned. Likeverdsreformen er et viktig skritt på veien mot dette.