Etablering av 19 nye helsefellesskap

Vi møter alle helse- og omsorgstjenesten flere ganger i livet – både som pasient og som pårørende.

Det gjør vi på fastlegekontoret, på sykehjemmet, i eget hjem, eller på sykehuset. Stort sett fungerer disse tjenestene hver for seg.

Når vi er ferdig behandlet på sykehuset, er det ofte behov for videre behandling, enten i eget hjem eller andre pleie- og omsorgstilbud.

Det er i disse overgangene at det ofte kan svikte - når man har behov for tjenester flere steder samtidig. Det går utover pasienten.

Pasienter skal ikke være kasteballer mellom sykehuset og kommunen. De skal heller ikke oppleve overgangene som utrygge. Samarbeidet mellom sykehusene og kommunene må fungere til pasientens beste.

Helse- og omsorgstjenestene skal være helhetlige og av god kvalitet – uansett hvor i landet vi bor i landet.

Det er to store faktorer som påvirker hvordan helsetjenestene våre utvikler seg.

Det ene er at vi blir eldre og vi blir flere eldre. Det er veldig bra.

Det andre er den teknologiske utviklingen som gjør at vi stadig løser oppgaver på nye måter, og må organisere tjenester annerledes. Det er også bra.

Ny teknologi kommer til å endre hvordan vi opplever helsetjenestene.

Senere i høst legger vi frem en ny nasjonal helse- og sykehusplan. Den gir noen av svarene på hvordan vi sammen skal arbeide for en bærekraftig helsetjeneste.

I dag har vi en forestilling om at pasientene blir sendt til sykehus, får behandling, og så kommer de hjem igjen. Dette vil selvfølgelig fortsatt være tilfelle for mange pasienter i tiden fremover.

Men for svært mange, og for de som bruker helsetjenesten mest, og som kommer til å bruke helsetjenesten mer i årene fremover, vil sykehuset ikke være et "hus", men en tjeneste de får i eget hjem.

Digitale løsninger gir mulighet for at pasienter kan bli behandlet hjemme og unngår unødvendige reiser og venting. Med tjenester levert hjemme vil pasientene få tettere kontakt med både sykehus og kommunen.

De nye mulighetene ny teknologi gir vil påvirke hvordan ansatte i sykehus og kommuner samarbeider. Både hver for seg, men også sammen.

Det er nå 10 år siden samhandlingsreformen ble lagt frem.

Ambisjonen var en sammenhengende helsetjeneste, som kunne møte utfordringene med en aldrende befolkning og flere med kroniske lidelser.

Selv om mye er blitt bedre, er erfaringene så langt at vi ikke er i mål.

Samhandlingsreformen hadde stort sett økonomiske og juridiske virkemidler. Det har gitt mye oppmerksomhet rundt penger og avtaler, i stedet for å fokusere på samarbeidet om pasientene. 

Dagens eksempler viser at eldre fortsatt sendes frem og tilbake mellom sykehus og kommuner helt unødvendig.

Pasienter eller pårørende blir koordinatorer i en usammenhengende tjeneste. Sånn skal vi ikke ha det fremover.  

Sykehusene og kommunene ser for ofte på hverandre som parter og ikke partnere.

Det bærer preg av "ditt og mitt" ansvar, istedenfor å snakke om "vårt". Vårt felles ansvar for helheten i pasientforløpene.

Vi skal ikke plassere skyld mellom sykehusene og kommunene.

Vi vil at sykehusene og kommunene skal planlegge og utvikle helsetjenesten sammen. Utgangspunktet er et felles ansvar for pasientene.

I dag skal KS og regjeringen signere en avtale.

Vi vil etablere 19 nye helsefellesskap mellom sykehusene og kommunene. Ett for hvert helseforetak med tilhørende kommuner. Målet er at de følger opp pasientene bedre i et tettere samarbeid.

Helsefellesskapene vil bygge på:

• tydeligere samarbeidsstruktur
• bedre og forpliktende beslutningsprosesser
• tettere samarbeid og felles planlegging
• klare forventinger fra nasjonale myndigheter til samarbeidet
• og en felles virkelighetsforståelse

Nå er det ikke deg og meg lenger. Nå er det oss. Også mellom kommunene og sykehusene som har et felles ansvar for å hjelpe pasientene. Pasientene skal ikke lide under at kommuner og helseforetak ikke gjør tjenestene sømløse nok.

Med dette gir jeg ordet til styreleder i KS Gunn Marit Helgesen og helseminister Bent Høie.