Festspillene i Bergen

Sjekkes mot fremføring

Deres Majestet, ordfører,

Kjære alle sammen,

Dear international guests,

I join the mayor in welcoming you to the city of Bergen and hope that you excuse me for continuing in Norwegian.

Velkommen til det som er vårens vakreste eventyr. I hvert fall hvis man ikke teller med Brannkampen 16. mai.

For 67. gang skal byen fylles av festspill.

Og det er i sannhet en fest.

En eksplosjon av livsglede, energi og opplevelser som fyller alt fra konsertsaler til selve byen.

Festspilldirektør Anders Beyer sa ved lanseringen av  årets festival at "Kunsten er samfunnets måte å drømme på".

 

Ikke noe er mer naturlig for oss enn å drømme.

Som barn drømmer og fantaserer vi i vei. 

Som voksne snakker vi snarere om å dagdrømme eller om å drømme oss bort.

Som om drømmer kommer i konflikt med hverdagens gjøremål og forpliktelser.

Men vi burde alle drømme mer.

De som har lest et partiprogram, vil kanskje mene at vi politikere ikke er så aller verst når det kommer til ønskedrømmer.

 

Vi mennesker drømmer gjerne om det vakre.

Vi burde la hverdagen fare og hengi oss mer.

La oss forføre av musikken.

Fortape oss i former og farger.

Festspillene er en fantastisk anledning til dette.

Men vi burde også drømme om mer.

Om hva vi kan være.

Hva vi kan få til.

Hva vi kan skape.

Det er slik alle fremskritt starter.

Med en drøm.

En tanke.

Drømmen er fri.

Slik også kunsten er og skal være fri.

Festspillene er også en fantastisk anledning til å slippe drømmene løs.

En drøm kan være vakker.

Men en drøm kan også ta helt uventede vendinger.

Inn i det ukjente.

Det ubehagelige og vonde.

Det latterlige og komiske.

Det banebrytende og nyskapende.

Å drømme er noe vi må våge.

For hvor det ender, vet ingen.

Når bekken i dalsiden finner et nytt leie, forandrer den landskapet for alltid.

Når kunsten utfordrer oss, kan tankene våre også finne helt nye leier.

Slik forandrer kunsten oss for alltid.

Hver enkelt av oss. Og samfunnet som helhet.

På festspillene møter vi kunsten i fellesskap. Som samfunn.

Når vi opplever den sammen, lærer vi også om andres opplevelser.

Om deres erfaringer. Og deres drømmer.

Slik fremmer kunsten forståelse og toleranse.

Slik gjør den oss til et bedre samfunn.

La det være min drøm for årets festspill.

Kjære alle sammen,

Hverdagen, den kommer fort nok.

Min utfordring blir derfor denne:

Slipp dere løs. Kast dere ut i drømmene og se hvor tankene tar dere.

Og med de store forventningene ønsker jeg utøverne – og det fantastiske publikummet - Lykke til med årets Festspill!

Takk for oppmerksomheten.