Minnemarkering for ofre på Sri Lanka
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Statsministerens kontor
Tale/innlegg | Dato: 26.04.2019
Statsminister Erna Solbergs tale på minnemarkeringen for ofrene på Sri Lanka, Bredtvet kirke 26. april 2019.
Deres Majestet,
Kjære ambassadør Coray,
kjære nordmenn med bakgrunn fra Sri Lanka,
kjære representanter for tros- og livssynssamfunn i Norge,
kjære forsamling.
De grufulle angrepene på Sri Lanka Påskemorgen har rystet oss alle.
På vegne av Regjeringen vil jeg uttrykke våre kondolanser og vår dypeste medfølelse med folket på Sri Lanka og med alle nordmenn med bakgrunn fra og tilknytning til Sri Lanka. Våre tanker går til alle de som er blitt rammet og deres pårørende, både i Sri Lanka og i utlandet.
Bildene og fortellingene om ofrene er hjerteskjærende.
Mange dager etter disse hendelsene fremstår det fremdeles som ubegripelig. Hele Sri Lanka er nå i sorg, og vi sørger med dem. Og vi sørger med dere som bor her i Norge.
Denne messen, og flere samlingsstunder som har vært avholdt denne uken, kan forhåpentligvis bidra til å gi trøst. Til å hjelpe alle gjennom denne vanskelige tiden. Samlingene viser også samhold, støtte og styrke i et mangfoldig religiøst og etnisk felleskap blant nordmenn med bakgrunn fra eller tilhørighet til Sri Lanka.
Angrepene rammet hele Sri Lanka, ja og verden langt utenfor. Det er en nasjonal tragedie. Jeg har håp om at alle srilankere nå vil stå samlet og fordømme vold mot alle grupper i samfunnet.
Sri Lanka har lange tradisjoner for fredelig sameksistens mellom trossamfunn. Innsatsen for forsoning, interreligiøs dialog og brobygging vil fortsette å være svært viktig. Nordmenn med bakgrunn fra Sri Lanka og landets støttespillere kan spille en sentral rolle i dette arbeidet.
Samtidig må verdenssamfunnet fortsette å støtte opp om fredelig utvikling og forsoning i landet. Norge har et langt og nært forhold til Sri Lanka. Vi vil fortsette vår støtte til Sri Lanka for å bygge et samfunn basert på fredelig sameksistens mellom ulike folkegrupper og trossamfunn.
Dette arbeidet ligger foran oss. Men her og nå handler det om å gi seg tid til å sørge. Til å minnes de som mistet livet. Til å støtte de som overlevde og som skal reise seg igjen. Det er tid for å ta vare på hverandre.