Vekst og optimisme i fastlands-Norge

Kjære alle sammen,

Jeg vil gjerne snakke om regjeringens politikk for verdiskaping og omstilling. Om hva vi må gjøre for at vi også i årene som kommer skal ha et levedyktig næringsliv.

Akkurat nå er Norge i en posisjon der vi vet at det vil komme store endringer.

Bygge- og anleggsnæringen berøres av flere av de samme trendene som industrien.

Digitalisering, rask teknologisk utvikling, behov for mer miljø- og klimavennlig produksjon og tilgang til kompetent arbeidskraft.

For tiden har vi lav ledighet og over normal vekst i økonomien. Sysselsettingsgraden har økt, færre unge som står utenfor arbeidsmarked og utdanning, og vi ser økte investeringer i Fastlands-Norge.

Vi ser tendensene til en spennende industrireising, med tilbakeflytting av produksjon, etter mange år med utflytting. Mange positive tegn.

Mitt aller viktigste budskap er at vi fremover kommer til å trenge flere jobber og vi kommer til å trenge flere i jobb.

Vi politikere må føre en økonomisk politikk som legger til rette for dette.

Jeg mener det er tre stikkord for hva vi må legge vekt på: Kompetanse. Kompetanse.

Og verdiskapingsforståelse.

For å kunne bevare velferden i fremtiden trenger vi flere lønnsomme arbeidsplasser i hele landet.

Da må vi ha arbeidsplasser som er innovative, nyskapende og kompetansebaserte.

Dere som er samlet her jobber i en bransje med høy aktivitet og betydelig vekst.

Det er mye byggeaktivitet på gang i hele landet.

Staten er blant de som investerer mye i bygg.

Og i så godt som alle disse prosjektene er det behov for deres kompetanse.

Tallene viser faktisk at den aller sterkeste sysselsettingsveksten har vært i den næringen dere i størst grad er en del av; bygg og anlegg.

I bygg og anlegg har sysselsettingen økt i lang tid, også gjennom tilbakeslaget etter oljeprisfallet i 2014.

I 2018 var det nær 250 000 som jobbet i bygg og anlegg, og det er nær tretti prosent (27,9 pst.) flere enn i 2010.

Regjeringen har i hvert budsjett vært opptatt av å prioritere tiltak som skal sikre konkurransekraft og stimulere vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv.

Dette arbeidet fortsetter vi med i statsbudsjettet for 2019. 

• Sterk satsing på forskning og utvikling
  • For å skape et mer konkurransedyktig næringsliv og flere grønne, smarte og nyskapende jobber

• Fortsetter gjennomføringen av skattereformen
  • Vi har senket selskapsskatten fra 28 til 22 prosent.
  • Vi har senket beskatningen på arbeidende kapital.
  • Medregnet statsbudsjettet for 2019 har regjeringen redusert samlede skatter og avgifter med nesten 25 milliarder 2019-kroner.
  • Dette har gjort det mer lønnsomt å investere og å arbeide.
• Satser på små og mellomstore bedrifter
  • De fleste bedrifter i Norge er relativt små. Vi arbeider nå med en strategi for små og mellomstore bedrifter, for å sørge for at disse har gode utviklingsmuligheter.
• Offentlige anskaffelser
  • Viktig verktøy for utvikling av leverandørnæringen. Et nytt, enklere og mer brukervennlig regelverk kom på plass for to år siden. La nylig frem stortingsmelding om mer effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Hovedmålet er å utvikle en mer helhetlig og effektiv anskaffelsespolitikk.

Da vi vant valget i 2013, bestemte vi oss for å løfte yrkesfagene.

Vi hadde en situasjon der yrkesfagene ikke hadde den statusen de burde ha.

Noen så på yrkesfag som et drop-out-sted.

Når vi samtidig vet at Norge vil mangle fagarbeidere i tiden fremover, så var det behov for et løft.

SSB anslår at vi vil mangle over 70 000 fagarbeidere i 2035. Annenhver bedrift mangler faglært arbeidskraft, og taper oppdrag på grunn av det, ifølge NHO.

Nå peker pilene i riktig retning.

En større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fagbrevet. 

Ved utgangen av 2018 hadde 74 prosent av søkerne fått godkjent lærekontrakt.

Det er den høyeste andelen som er registrert siden målingene startet i 2011.

Bygg og anleggsteknikk er det området som har størst vekst, sammen med naturbruk.

I bygg og anleggsteknikk fikk 85 prosent av søkerne lærekontrakt i 2018.

Det kommer ikke av seg selv.

I vår periode har vi økt lærlingtilskuddet med 21.000 kroner per kontrakt.

Til sammenlikning ble tilskuddet bare prisjustert under forrige regjering.

Vi har innført krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud.

Og vi har innført en merkeordning for lærebedrifter for å synliggjøre hvilke bedrifter som har lærlinger.

Vi har satt i gang kompetansereformen Lære hele livet.  Målet er at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger.

Endringer i industrien skjer raskt og behovet for ny kompetanse er stort. Derfor ønsker vi oss et tettere samarbeid mellom næringslivet og fagskolene.

Nylig tildelte regjeringen 16 millioner kroner til utviklingen av bransjeprogram i industri og byggenæringen.

Den teknologiske utviklingen fører til at mange arbeidsoppgaver faller bort, og at nye oppgaver, som krever en annen type kompetanse, oppstår.

Det er bedriftene som har hovedansvaret for kompetanseutviklingen internt, men staten bør sørge for at det finnes tilbud som er relevante og som svarer på det næringene selv har behov.

Bransjeprogrammene gjør nettopp det.

Regjeringen har vært opptatt av å løfte fagskolene, blant annet ved at de skal gi studiepoeng.

I fjor kom det 638 nye studieplasser på fagskolene, spesielt innenfor helsefag og tekniske fag.

Disse trappes nå opp til toårige studieplasser, og medfører en kapasitetsøkning i sektoren på 14 prosent.

Fra neste høst kommer den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006.

Fra skoleåret 2020/21 innføres det en ny struktur på yrkesfag.

Vi utvider blant annet fra 8 til 10 utdanningsprogram (Vg1) og gjør en del endringer på det andre skoleåret (Vg2).

I dag har de som skal bli rørlegger et felles andre skoleår (Vg2) med de skal jobbe innenfor ventilasjon og taktekking.

Nå deler vi dette i to, slik at rørleggerfaget får et eget Vg2.

Det vil gi større rom for å spesialisere seg innenfor rørleggerfaget.

Og lærlingene vil ha mer rørleggerfaglig kompetanse før de begynner i lære.

For rørleggerfaget blir det mer som det var før Reform94, og det tenker jeg at flere her i salen er glad for å høre.

Vi kommer også til å oppdatere læreplanene på yrkesfag. Læreplanene skal være fremtidsrettet og relevante for elever, lærlinger og for arbeidslivets behov.

Blant annet har det vært viktig å få inn ny teknologi i de nye læreplanene. 

Kjønnsdelingen er veldig skjev på en del av yrkesfagene. Dette gjelder også bygg- og anleggsteknikk.

Regjeringen er opptatt av at flere skal velge utradisjonelt, slik at det ikke blir gutte- og jentefag.

På bygg- og anleggsteknikk har det vært en liten økning i antall jenter som får lærekontrakter.

I 2012 var det 223 jenter som var lærlinger innenfor bygg- og anleggsteknikk. I 2018 var det 388 jenter.

I rørleggerfaget har det vært en dobling fra 2012 til 2018.

I 2012 var det 34 jenter som var lærlinger i rørleggerfaget.

I fjor var det 71 jenter.

Det er fremdeles ganske få, men det er positivt at antallet jenter øker.

Og det kan se ut som at bransjen har klart å få flere jenter interessert i faget. Det er bra.   

Vi skal fortsette å satse på yrkesfagene – og skolen generelt – fremover.

I dag fullfører vel 7 av 10 videregående opplæring. Det er for få. Vårt mål er at 9 av 10 skal fullføre

Det er nødvendig for å beholde bærekraften i velferdssamfunnet.

Dere er dyktige fagfolk som er opptatt av å bruke tiden deres til å hjelpe kundene.

Som i mange andre bransjer og yrker, er det mest givende å kunne bruke tiden på det du er god på – fremfor på unødvendig papirarbeid og byråkratiske prosesser.

Regjeringen ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for bedriftene å skape flere jobber.

Derfor fortsetter vi arbeidet med forenklinger for næringslivet – og da særlig forenklinger som kommer små og mellomstore bedrifter til gode.

De siste årene er det gjennomført forenklinger for næringslivet til en kostnadsverdi av 15 milliarder kroner årlig.

Vårt neste mål er å kutte årlige kostnader med ytterligere 10 milliarder kroner årlig i denne stortingsperioden.

Også dere i Rørentreprenørene har tatt forenklingsgrep.

Dere har etablert en heldigital løsning på Altinn som gjør arbeidshverdagen enklere for rørleggervirksomheter.

Jeg håper dere fortsetter å ta digitaliseringen på alvor.

EØS-avtalen fyller 25 år i år.

Det er en avtale som har tjent oss godt.

Næringslivet i Norge sier at EØS er helt avgjørende for konkurranseevne og markedsadgang.

Men avtalen har også sine utfordringer.

Det er for eksempel problematisk når grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet utfordrer seriøse virksomheter og presser de laveste lønningene ytterligere nedover.

Vi som er opptatt av handel, må være de første til å anerkjenne disse problemene.

Og vi må være offensive i vår innsats for å løse dem.

Kjeltringer i arbeidslivet møtes nå med en helt annen innsats fra myndighetene enn for få år siden.

Regjeringen har opprettet flere sentre mot arbeidslivskriminalitet.

Fra Bodø i nord, til Kristiansand i sør.

Ved at Arbeidstilsynet, NAV, Politiet og Skatteetaten sitter under samme tak, koordineres innsatsen.

Det gjør at etatene utnytter ressursene og virkemidlene de rår over på en bedre måte enn før.

Flere tusen virksomheter og byggeplasser har blitt kontrollert, og det er bra.

Nå som norsk økonomi er inne i en oppgangskonjunktur må vi få flere med hull i CV-en og nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet.

Derfor har vi satt i gang en inkluderingsdugnad.

Det handler om å ta samfunnsansvar.

Mange av dere gjør allerede en god innsats her, blant annet ved å ta inn voksenlærlinger.

Vi trenger enda flere bedrifter som dere – som tør å ta sjansen.

Vi har også satt i gang et integreringsløft.

Et arbeid for å kvalifisere flere innvandrere slik at de kan komme i arbeid, klare seg selv og bli aktive bidragsytere i vårt samfunn.

Vi står overfor store endringer i årene som kommer.

Endringene stiller krav både til oss politikere og til dere i næringslivet.

Vi må alle evne å tenke nytt.

Jeg er opptatt av å spille på lag med dere.

Sammen skal vi bidra til at Norge også i fremtiden beholder evnen til nyskaping og omstilling.

Det vil trygge arbeidsplassene, bidra til å løse klimautfordringene og legge til rette for nye virksomheter og nye jobber.

Takk for meg!