Statsministerens tale til Nordisk råd

President, kjære nordiske venner,

Vi lever i en tid med store forandringer. Den teknologiske utviklingen går så raskt at det utfordrer våre modeller for forretningsdrift.

I 2015 ble alle land i FN enige om bærekraftsmålene. De 17 målene sier noe unikt om sammenhengene i våre samfunn. Nemlig at vi må sørge for å holde naturen ren og stoppe klimaendringene, samtidig som vi skaper sosial utjevning, flere jobber og bedre samfunn. 

Det er krevende mål, men det er viktig å huske at de henger sammen. Vi kommer ikke til å nå det ene målet uten å nå det andre.

FNs 1,5 gradersrapport viste oss for alvor konsekvensene av status quo. Vi må derfor redusere klimagassutslippene.

I møte med disse endringene kan det oppleves som tryggere å holde fast ved det gamle. Men om vi står stille mens verden går fremover, tar vi i realiteten et skritt tilbake. Det kan vi ikke. Det er ikke noe alternativ med «business as usual». Vi må derfor omstille oss, og vi må gjøre det på en sånn måte at vi har folk med på veien.

Det kommer ikke til å bli lett. Den som tror at det å gjennomføre dramatiske kutt i klimagassutslippene kun handler om vilje, tar feil. Det handler om ganske store endringer som vil påvirke både næringslivet og folks hverdag.

Norge er et langstrakt land med spredt bebyggelse og mange er avhengige av bil. Mange kjører flere timer for å komme til et bysentrum.

Vårt mål om å kutte 45 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor betyr at disse bilistene skal bytte til en nullutslippsbil i fremtiden.

Vi har kommet et godt stykke på vei. Norge har 10 % elbilandel og ¾ av alle biler solgt i september var enten en nullutslipps- eller lavutslippsbil, men vi skal vi fortsatt kvitte oss med over 2 millioner fossilbiler.

Når vi vet at gjennomsnittlig levetid på en bil i Norge er 18 år vil det fortsatt ta noe tid, selv om resultatet vil bli bra til slutt.

På samme måte må bøndene drive på en annen måte med lavere utslipp. Vi har nettopp inngått en avtale med jordbruket om å kutte utslippene med 5 millioner tonn co2-ekvivalenter innen 2030.

Det er ambisiøst, men nødvendig. Vi må ha mer biodrivstoff på traktorene, omgjøre avfall til biogass og bruke dyrefôr med lave fotavtrykk for klima.

Det er mye som skal gjøres.

Jeg kan på inn- og utpust si at omstillingen av Norge ikke betyr slutten på noe godt, men at det heller er starten på noe bedre.

Men det er viktig at innbyggerne våre deler den oppfattelsen.

Og det er viktig at vi politisk er enige om å formidle at dette er krevende, men at det er nødvendig og at de forandringene som skjer vil påvirke oss alle.

Vi politikere må utvikle politikk som dytter i riktig retning, men som også tar utgangspunkt i folks hverdag.

Hvis ikke blir avstanden alt for stor mellom det vi vedtar og det folk opplever. Da risikerer vi protester, slik vi har sett i flere andre land.

Jeg tror vi har et politisk system i Norden som gjør at vi har muligheter til å løse dette. Men vi må være ærlige på veien. Ærlighet dreier seg om å formidle at dette er krevende, at det krever omstilling, og at det ikke er business as usual.

Og det betyr at vi sammen må være enige om at omstilling faktisk er nødvendig i alle de nordiske land.