Stordkonferansen 2019

Kjære alle sammen,

Det er kjekt å være her. Og det er kjekt å være tilbake på Stordkonferansen.

Jeg har lyst til å snakke om hva vi skal leve av i fremtiden. Om regjeringens politikk for verdiskaping og omstilling.

Om hva vi må gjøre for at vi også i årene som kommer skal ha et levedyktig næringsliv.

Akkurat nå er Norge i en posisjon der vi vet at det vil komme store endringer.

Industrien kjenner allerede på disse endringene.

Digitalisering, rask teknologisk utvikling, behov for mer miljø- og klimavennlig produksjon og tilgang til kompetent arbeidskraft.

For tiden har vi lav ledighet og over normal vekst i økonomien.

Sysselsettingsgraden har økt, det er færre unge som står utenfor arbeidsmarked og utdanning, og vi ser økte investeringer i Fastlands-Norge.

Vi ser tendensene til en spennende industrireising, med tilbakeflytting av produksjon, etter mange år med utflytting. Mange positive tegn.

Mitt aller viktigste budskap er at vi fremover kommer til å trenge flere jobber og vi kommer til å trenge flere i jobb.

Vi politikere må føre en økonomisk politikk som legger til rette for dette.

Jeg mener det er tre stikkord for hva vi må legge vekt på: Kompetanse. Kompetanse.

Og verdiskapingsforståelse.

For å kunne bevare velferden i fremtiden trenger vi flere lønnsomme arbeidsplasser i hele landet.

Da må vi ha arbeidsplasser som er innovative, nyskapende og kompetansebaserte.

En av bærebjelkene for næringsutvikling vil fortsatt være trepartssamarbeidet, tilliten og flyten av kunnskap og informasjon mellom ansatte og organisasjoner som vet at de sitter i samme båt.  

Vi løser ikke de store samfunnsutfordringene uten en industri som bidrar til flere ben å stå på, og som er en drivkraft for å ta i bruk mulighetene havet gir oss og som bidrar til en grønnere og mer bærekraftig verdiskaping.  

Her er den petroleumsrettede leverandørindustrien og teknologiindustrien ved kysten helt sentral.

Det er innovative og fremtidsrettede bedrifter langs kysten som har bygget verdens første gassdrevne ferge, verdens første batteridrevne ferge og verdens første elektriske røktebåt.

Vi snakker om omstilling og kunnskap i verdensklasse.

Et lokalt eksempel:
I sist uke ble det kjent at Aasen Shipping i Mosterhamn skal bygge to nye hybride bulkskip som vil bli de mest miljøvennlige noensinne.

Med innebygde batteripakker vil drivstofforbruket reduseres med mer enn 350 tonn per år.

Og med elektrisk kraft fra land kan også gravemaskinen om bord gå på strøm.

Byggingen er muliggjort av Enova-støtte på i overkant av 7 millioner kroner.

Dette er det grønne skiftet i praksis.

 

For noen år siden var det tøffe tider langs kysten. Oljeprisfallet førte til nedgangstider og økt arbeidsledighet.

Det gjorde inntrykk å møte bedrifter, enkeltpersoner og hele familier som ble rammet.

Likevel opplevde jeg enorm vilje til å komme seg igjennom den vanskelige situasjonen.

Og det gikk bra. Både i Agder, Rogaland og Hordaland er arbeidsledigheten kraftig redusert. 

NAVs tall for mai viser at arbeidsledigheten i Hordaland er 2,3 prosent. Og her på Stord står det enda bedre til. Arbeidsledigheten er nede på 1,5 prosent – godt under landsgjennomsnittet.  

Etterpå skal jeg legge ned grunnsteinen til Kværners nye kaianlegg. Det viser at optimismen er tilbake. Det viser en vilje til å satse.

Og det er et godt eksempel på en kultur for omstilling

– noe industrien her på Stord og i Sunnhordland har lange tradisjoner for.

Her har dere levd av havet. Og dere har levd med havet.

Det har vært konjunktursvingninger og utallige runder med usikkerhet opp igjennom årene.

Men: ved hjelp av kreativitet, innovasjon, teknologiutvikling og gründerskap har dere sett nye muligheter.

Dere har kontinuerlig sett fremover og gjennomført nødvendige omstillinger.

På den måten har dere holdt et fast grep om deres egen fremtid.

Og det har gitt resultater.

For eksempel ved knoppskytinger fra de store hjørnesteinsbedriftene, slik som Advantec og Aker Kværner Power and Automation Systems.

Stavanger blir ofte omtalt som oljehovedstaden.

Da er det vel bare rett og rimelig å omtale Stord som leverandørhovedstaden.

Men kanskje ikke bare det: hva med omstillingshovedstaden?

 

Enkelte ønsker ikke åpne nye olje og gassfelt på norsk sokkel og arbeider for en rask utfasing av petroleumsvirksomheten.

Det ligger ikke i regjeringens planer. 
Olje- og gassnæringen vil i de kommende årene fortsatt spille en nøkkelrolle i norsk økonomi, og bidra i betydelig grad til finansieringen av det norske velferdssamfunnet.

Vårt hovedmål i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv.

Regjeringen vil derfor videreføre en stabil og langsiktig petroleumspolitikk og letepolitikken skal bidra til dette.

Olje- og gassnæringen, med sin avanserte teknologi og store kompetanse, er også i økende grad viktig for utvikling i andre havbaserte næringer.

Regjeringen vil løse de store utfordringene Norge står overfor ved å skape et bærekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber, bygge infrastruktur i hele landet, fremme det grønne skiftet og sikre flere ben å stå på.  

Jeg vil nevne noen sentrale områder:

Det første er gode rammebetingelser for verdiskaping

Vår jobb er å spisse og forsterke de redskapene i vår verktøykasse som gjør det mulig for gründere, bedriftsledere, medarbeidere og forskere å bevare og skape arbeidsplasser.

Bedre veier og havner, forenklinger for næringslivet, forenkling av gründerarbeid, bedre tilgang på kapital og lavere skatter. 

• Vi har senket selskapsskatten fra 28 til 22 prosent.
• Vi har senket beskatningen på arbeidende kapital.
• Medregnet statsbudsjettet for 2019 har regjeringen redusert samlede skatter og avgifter med nesten 25 milliarder 2019-kroner.
• Dette har gjort det mer lønnsomt å investere og å arbeide

Vi har forenklet bort milliardutgifter i papirarbeid.

Bevilgningen til samferdsel har økt med nær 75 prosent siden 2013, og vedlikeholdsetterslepet på vei og bane er markant redusert.

Reduserte transportkostnader betyr styrket konkurransekraft i industrien – og dermed også i distriktene.

Men det er ikke tilstrekkelig at kapital, varer og tjenester flyter godt innad i Norge.

Vi er helt avhengig av handel med omverdenen.

Ikke bare for å selge råvarer.

Som dere vet godt bidrar leverandør- og teknologiindustrien med betydelige eksportinntekter.

Norsk næringsliv er helt avhengig av god markedsadgang. Vi må slutte opp om de internasjonale handelsinstitusjonene og være en tydelig motkraft mot proteksjonistiske strømninger.

Dette er avgjørende for norske industriarbeidsplasser.

Det andre området er klima og det grønne skiftet

Klimaendringene vi står overfor og våre klimaforpliktelser – vil legge føringer for Norges utvikling fremover. Det vil bli dyrere å slippe ut klimagasser og etterspørsel etter lavutslippsløsninger vil øke.

Det vil bli nødvendig å redusere våre klimagassutslipp kraftig – i hele bredden av samfunnet.

Samtidig ligger det muligheter i det grønne skiftet.

Også i fremtiden vil vi ha behov for å bygge hus, broer, fly og skip. Men konkurransefortrinnet vil i større grad ligge i å produsere dette mest mulig effektivt.

Med bedre ressursutnyttelse, mindre sløsing og med lavere CO₂-avtrykk.

Industrien spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet.

Det er i industrien vi finner kompetansen og teknologien som trengs for å utvikle fremtidens lavutslippsløsninger. Det blir ikke noe grønt skifte uten industrien, og det reflekteres i regjeringens politikk.

• Vi har økt Miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge fra 260 millioner kroner i 2016 til 565,5 millioner kroner i 2019, for å bidra til kommersialisering av innovative løsninger basert på miljøteknologi.
• Vi har etablert investeringsselskapet Nysnø. Nysnø skal investere i selskaper som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte – og slik gir grobunn for klimavennlig verdiskaping og teknologiutvikling.
  
  Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett å øke kapitaltilførselen til selskapet med 100 millioner kroner, slik at samlet kapitaltilførsel i 2019 blir 500 millioner kroner.

Det tredje området er forskning og teknologiutvikling

Satsing på forskning og utvikling bidrar til et mer konkurransedyktig og omstillingsdyktig næringsliv – og til lønnsomme arbeidsplasser.

I år bevilges 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon. Det er nær dobbelt så mye som i 2013.  

I tillegg har næringslivets egen forskningsinnsats økt med hele 30 prosent i perioden fra 2014 til 2017.

Leverandørindustrien er et utmerket eksempel på at satsing på forskning, innovasjon og teknologi er viktig.

Teknologier fra petroleumssektoren kommer til nytte og skaper nye lønnsomme arbeidsplasser langt ut over sine opprinnelige formål. Dette er omstilling i praksis.

Det er mange eksempler:

• Avansert simuleringsteknologi som kan benyttes til opplæring i farlige eller risikofylte situasjoner – enten det handler om redningsoppdrag eller kirurgiske inngrep.
• Modelleringsmetoder utviklet for petroleumsindustrien får nye anvendelser innenfor medisinsk forskning.
• Sensorteknologi som tidligere har blitt brukt i undervannsinstallasjoner, benyttes nå til måling av oksygentrykk og vindhastigheter helt i ytterkanten av atmosfæren, og til drivstoffoptimalisering i jetmotorer i luftfarten.
• Oppdrettsanlegg langt til havs kombinerer den beste kunnskapen fra maritim industri, fiskeoppdrett og offshoreteknologi.
• Offshore vind er prisgitt erfaringene og teknologien fra petroleumssektoren, helt fra prosjektering til utbygging og til drift og vedlikehold av vindmøllene. Med økende muligheter for flytende havvind, blir denne kompetansen enda viktigere.

Regjeringen ønsker å bygge opp under dette, og det er ikke tilfeldig at NCE Maritime Cleantech-klyngen eller Sustainable Energy-katapulten holder til her på Stord.

Vestlandet har kompetansemiljøer og talenter i verdensklasse, og jeg er sikker på at flere av fremtidens løsninger vil ha sitt utspring herfra.

Et fjerde område er kompetanse.

Det er avanserte produkter og tjenester av høy kvalitet – laget av arbeidere med høy kunnskap – som gjør at Norge kan konkurrere med lavkostland.

Men vi trenger mer læring – hele livet.

Den teknologiske utviklingen fører til at mange arbeidsoppgaver faller bort, og at nye oppgaver, som krever en annen type kompetanse, oppstår.

Vi har satt i gang kompetansereformen Lære hele livet.  Målet er at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger.

Endringer i industrien skjer raskt og behovet for ny kompetanse er stort.

Derfor gjennomfører vi et yrkesfagløft. Og vi gjør det lettere å kombinere opplæring med arbeid.

Nylig tildelte regjeringen 16 millioner kroner til utviklingen av bransjeprogram i industri og byggenæringen.

Det er bedriftene som har hovedansvaret for kompetanseutviklingen internt, men staten bør sørge for at det finnes tilbud som er relevante og som svarer på det næringene selv har behov.

Bransjeprogrammene gjør nettopp det.

Regjeringen har vært opptatt av å løfte fagskolene, blant annet ved at de skal gi studiepoeng.

I fjor kom det 638 nye studieplasser på fagskolene, spesielt innenfor helsefag og tekniske fag.

Disse trappes nå opp til toårige studieplasser, og medfører en kapasitetsøkning i sektoren på 14 prosent.

Målet er at ingen skal gå ut på dato. Derfor må vi oppdatere kunnskapen vår gjennom et helt arbeidsliv.

Og til slutt vil jeg nevne den norske modellen    

For det er ikke tilfeldig at vi her i Norge har utviklet testsentre og samarbeidsarenaer hvor gründere, bedrifter, forskere og initiativrike medarbeidere kan prøve ut og løfte frem sine idéer.

Det er en del av vår industrielle arv og kultur.

En kultur preget av flate strukturer, samarbeid, ansvarsbevisste og selvstendige ansatte, og ikke minst betydelig grad av tillitt.

En kultur som gir kompetente, effektive og motiverte arbeidere, og produktive og omstillingsdyktige virksomheter.

Dette må vi ta vare på – ikke bare fordi det er hyggelig, men fordi det er et konkurransefortrinn.

I hverdagen – og for verdiskapingen – er det gull verdt å ha medarbeidere som kan si sin mening, som vil være med på å påvirke og som er genuint opptatt av å utvikle bedriften og sikre arbeidsplassene. 

Når den som bruker maskinen er med på beslutninger om maskinen, er han eller hun også bedre rustet til å lære nye oppgaver – eller komme med egne ideer.

Dette er et historisk konkurransefortrinn som jeg tror vil bli viktigere og viktigere i årene som kommer.

 

Vi står overfor store endringer i årene som kommer.

Endringene stiller krav både til oss politikere og til dere i næringslivet.

Vi må alle evne å tenke nytt.

Jeg er opptatt av å spille på lag med dere.

Fremtidens næringsliv må være grønt, smart og nyskapende.

Det vil trygge arbeidsplassene, bidra til å løse klimautfordringene og legge til rette for nye virksomheter og nye jobber.

Takk for meg!