Tale til Næringslivets klimakonferanse

Kjære alle sammen,

Hyggelig å være her i dag.

Jeg har brukt mye tid - og jeg kommer til å fortsette å bruke mye tid – på å snakke å bygge et bærekraftig velferdssamfunn.

Et samfunn som vi kan overlate til våre barn i bedre stand enn det samfunnet vi overtok fra våre foreldre.

Hovedstolpene og fundamentet i et bærekraftig velferdssamfunn er sosial-, økonomisk- og klimamessig bærekraft.

I dag vil jeg snakke mer om den klimamessige bærekraften.

Om de blå virkemidlene som sikrer en grønn omstilling av Norge.  

Et bærekraftig velferdssamfunn forutsetter grønn økonomisk vekst som sikrer at vi kan finansiere gode velferdstjenester og innfri klimamålene.

At vi greier å kombinere en politikk for økonomisk vekst, flere jobber, bedre vilkår for grundere og bedrifter, med positive resultater på klimasiden er helt avgjørende.

Jeg tror ikke løsningen klimaproblemet er å dele ut klippekort på flyreiser. Jeg tror heller ikke løsningen er å si nei til et forpliktene internasjonalt samarbeid med Europa på klimaområdet. Eller å jobbe mot markedskreftene.

Som Høyre-politiker og leder i en borgerlig regjering, mener jeg at å samarbeide tett med andre land er en av hovedløsningene, og at vi må ta markedet i bruk for å kjempe klimaets sak.

Vi må erkjenne at det ikke er nok idealisme i verden til å drive det grønne skifte alene – etterspørselen etter grønne produkter og tjenester må stimuleres.

Derfor er noe av det aller viktigste vi gjør i klimapolitikken å gjøre det dyrere å forurense og billigere å opptre miljøvennlig.

La meg sette det litt i perspektiv:

Når til og med vår tidligere samferdselsminister, eller «Amcar-statsråd», Ketil Solvik-Olsen, sier at hans neste bil blir en elbil. Ja, da fungerer samarbeidet mellom politiske insentiver og markedsmekanismer godt.

Og Ketil Solvik-Olsen er ikke alene:

I 2014 var hver tiende nye personbil nullutslippsbil.

I 2016 var det hver sjette.

I 2017 var det hver femte.

I fjor var nesten hver tredje nye personbil en nullutslippsbil.

Og fra januar til og med mai i år var 44,2 prosent av nybilene elbiler.

Likevel er vi langt fra målet.  

 

For å lykkes trenger vi alle mann på dekk.

Dere, i det norske næringslivet, spiller en avgjørende rolle.

Det er i samspillet mellom offensiv klimapolitikk, markedskreftene, innovasjon og teknologi at løsningene ligger.

Veikartene for grønn konkurransekraft handler om nettopp dette.

Hvordan kan næringslivet kutte utslippene til null innen 2050, samtidig som vi skaper økonomisk vekst og arbeidsplasser?

Ernst & Young er gang med å evaluere fremdriften i de ulike veikartene. Denne utredningen er ikke helt ferdig, men de foreløpige konklusjonene viser at det skjer mye positivt i mange næringer.

Men også at tempoet i den grønne omstillingen må opp.

Alle må gjøre mer.

Det er grunnen til at regjeringen inviterer til denne klimakonferansen.

Arbeidet med veikartene for næringslivet har bidratt til å øke kunnskapen.

Både om hva som er situasjonen i de ulike næringene, men også hva som er mulig fremover.

Det er viktig at vi samarbeider slik at vi kan utforme rammebetingelsene som trengs for å få oss til lavutslippssamfunnet.

Bakteppet for den norske klimapolitikken er Parisavtalen, og avtalen om felles gjennomføring av utslippsmålet med EU.

Målet vi har meldt inn er 40 prosent kutt innen 2030.

I tillegg har regjeringen varslet økt ambisjon til 45 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor.

Vi jobber også for at EU skal øke den europeiske ambisjonen til 55 prosent, og vil følge på fra norsk side hvis det blir vedtatt.

Avtalen med EU binder Norge til vår forpliktelse, uavhengig av hvilken regjering som styrer.

Den gir en forutsigbarhet om at den ambisiøse klimapolitikken ligger fast.

Det er avgjørende når dere i næringslivet skal fatte investeringsbeslutningene som er nødvendige for å nå klimamålene.

De norske klimagassutslippene økte litt i 2018.

Siden 2015 er utslippene redusert med nær 3 prosent. Sammenlignet med toppåret 2007 er utslippene om lag 7 prosent lavere.

Hvis vi ser på utslipp per innbygger, er de gått ned med om lag 17 prosent siden 1990.

Det viser at det er mulig å frakoble utslippsvekst fra befolkningsvekst og økonomisk vekst.

Men vi må endre innholdet i økonomien.

Transportsystemene våre må bli utslippsfrie.

Vi må ha smartere og grønnere byer.

Og vi må utnytte mulighetene i den sirkulære økonomien.

Norge er godt rustet for å gå helt i front i den grønne omstillingen.

Vi har allerede en tilnærmet fossilfri kraftproduksjon.

Vi har en industri som er blant verdens reneste.

Vi har kompetanse og kapital, og et samfunn basert på tillit og trygghet.

Regjeringens viktigste oppgave er å legge rammene som gjør det rasjonelt å endre kurs.

Vi må sette tydelige mål.

Og vi må være tro til prinsippet om at forurenser skal betale.

Det skal lønne seg å kutte utslipp.

Om lag 80 prosent av norske utslipp er omfattet av avgift eller kvoter, og regjeringen har varslet at CO₂-avgiften skal videre opp.

Når det blir dyrere å slippe ut klimagasser, blir det også mer lønnsomt å utvikle og bruke teknologi som reduserer utslipp.

Selv om vi i Norge priser utslipp, og det skal koste å forurense, må vi også ha noen gulrøtter.

Det skal lønne seg å ta i bruk moden miljøteknologi.

Men det må også lønne seg å utvikle helt ny teknologi.

Vi trenger at noen går foran.

Enova, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og NOx-fondet støtter utvikling av ny teknologi og utbygging av nødvendig infrastruktur.

Når det gjelder NOx-fondet, så har vi en god nyhet å glede oss over i dag.

Equinor har fått tilsagn om over 1,1 milliard kroner fra NOx-fondet til elektrifisering av Sleipner- og Troll C-feltene.

Equionor har ennå ikke tatt beslutningen, men hvis de bestemmer seg for å elektrifisere disse feltene, kan utslippsreduksjonene ifølge selskapet bli rundt 2.500 tonn NOx og nærmere en halv million tonn CO2.

CO2-kuttet tilsvarer nærmere 3 - 4 prosent av utslippene fra oljenæringen i 2018.

Jeg håper selvfølgelig at støtten fra NOx-fondet bidrar til at Equinor bestemmer seg for elektrifisering av Sleipner og Troll.

At Norge har relativt lave utslipp på mange områder sammenlignet med andre land, gjør at vi må kutte også der hvor fruktene ikke lenger henger lavt.

Det fremste eksempelet er i transportsektoren.

Transport står for en tredel av norske klimagassutslipp. Politikken er å kombinere både pisk og gulrot.

Pisk i form av relativt høye kostnader ved kjøp av fossilbil og fossilt drivstoff.

Og gulrot i form av avgiftsfritak for klimavennlige biler.

Vårt mål er at det bare skal selges nullutslippsbiler i 2025.

Norge ligger helt i front innen utslippsfri veitransport.

Regjeringens mål er å utvide suksessen fra elbilene til flere transportsegment, og til tyngre kjøretøy og næringstransport.

I dag lanserer vi Nullutslippsfondet for næringstransport gjennom Enova.

Vi setter av en milliard kroner frem til utgangen av 2020.

For de kjøretøy- og fartøysegmentene som er modne nok for nullutslippsteknologi og klare for å levere med volum, innfører vi kjøpsinsentiver som er enkle og ubyråkratiske, og som tar ned investeringskostnadene.

Disse midlene kommer på toppen av den eksisterende satsingen på ny teknologi og alternativ drivstoffinfrastruktur.

Dette får dere høre mer om senere i dag.

Vi vil ikke bare revolusjonere veitransporten.

Jeg er vestlending.

På Vestlandet har vi ferjer.

Enkelte synes ferjer er noe eksotisk og koselig.

For oss vestlendinger er ferjer hverdag.

Og som transportmidler flest, slipper de ut store mengder klimagasser.

Men etter at Ampére ble verdens første batteridrevne ferje i 2015, og Lote-Anda ble landets første helelektriske ferjesamband i fjor, er det nå el-ferjer på vei inn norske fjorder på løpende bånd.

Snart vil 1/3 av ferjene være elektriske.

80 el-ferjer er på vei inn, takket være strenge klimakrav i offentlige anbud, og støtteordninger som også setter fart på privat kapital.

I revidert nasjonalbudsjett forsterker vi satsingen på utslippsfrie hurtigbåter.

Og for noen dager siden la vi frem regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart.

Der har vi blant annet ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005.

Vi er nødt til å ha en god oppskrift for å nå målet. Derfor skal vi stimulere til null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier.

Dette er ikke bare historien om hvordan norske fjorder blir utslippsfrie.

Det er historien om hvordan vi bygger nye, grønne arbeidsplasser i distriktene.

Det er historien om norsk innovasjon i verdensklasse.

Og ikke minst er det historien om hvordan norsk teknologi, utviklet i samarbeid mellom staten og næringslivet, kan være motor for global endring.

Målet er at teknologien vi utvikler her skal utløse mange ganger større utslippskutt når den tas i bruk i andre land.

Verden trenger land som går foran og viser at det er mulig å omstille økonomien og kutte klimagassutslippene uten at den økonomiske veksten stagnerer.

Til sammen har regjeringen økt støtten til grønn innovasjon og teknologi med nesten 2,5 milliarder kroner siden 2013.

Og vi skal fortsette denne satsingen.

Vi har sjansen til å vise resten av verden at "den norske modellen" er mer enn skihelter, trepartssamarbeid og solide velferdstjenester.

"Den norske modellen" må også bli en modell der vi kombinerer velstand, markedskrefter og bærekraftig utvikling.

En modell der grønn vekst blir mer enn et slagord.

En modell der ansvarlige politikere, i samspill med privat næringsliv, setter ambisiøse klimamål – og klarer å nå dem.

Premien er å bevare det gode samfunnet generasjoner har bygd opp og samtidig skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Takk for meg.