Tale til Sparebank1 Markets

                                                                                       Sjekkes mot framføring.

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til å komme hit for å dele noen perspektiver på utviklingen fremover.

Norsk økonomi er inne i en god periode.

• Nærmere 50 000 flere har kommet i jobb det siste året.
• 4 av 5 av disse har kommet i privat sektor.
• Det er blitt flere sysselsatte i hele landet.
• Arbeidsledigheten har avtatt i nesten alle fylker.
• Ledigheten er svært lav i flere deler av landet.

For mange er det annerledes. Hos våre handelspartnere i både Europa, Asia og USA ser det ut til at veksten i år er markert svakere enn i fjor.

En tiltagende handelskrig og striden rundt Brexit har bidratt til nedgangen.

Dette er utviklingstrekk som også kan ramme norsk økonomi, og det er enkelte tegn på at veksten nå har avtatt.

Fremtiden er alltid usikker, men vi må gjøre vårt beste for å forberede oss.

Til våren legger vi frem en ny Perspektivmelding, etter å ha fremskyndet den med ett år. Meldingen har lang tradisjon i norsk politikk – der peker vi på fremtidens utfordringer og hvordan regjeringen planlegger å møte disse.

Noen av utfordringene er felles for hele verden, andre er særegne for Norge.

Etterspørselen fra petroleumssektoren har gått ned hvert av de siste fem årene, målt som andel av fastlandsøkonomien.

Selv om investeringene tar seg kraftig opp i år, er det langsiktige bildet tydelig.

I Norge skal vi omstille oss fra en økonomi med markerte etterspørselsbidrag fra oljevirksomheten, til stabilisering og etter hvert nedgang.

Vi må skape flere jobber i næringslivet og utvikle de delene av økonomien som ikke er knyttet til oljesektoren.

Derfor øker vi forskningsbevilgningene, vi styrker universitetene, legger bedre til rette for gründerskap og styrker virkemidlene til grønn omstilling.

Situasjonen globalt:

• Behov for å kutte klimagassutslipp.
• Rask teknologisk utvikling som utfordrer etablerte forretningsmodeller og arbeidsformer.
• Klare tegn til økt proteksjonisme.

For vår lille, åpne økonomi, er økt proteksjonisme særlig uheldig. Det er fordi mye av vår velstand er basert på handel med andre land.

Hva så med utfordringene her hjemme?

Oljefondet passerte 10 000 milliarder kroner i høst.
Det gir grunn til refleksjon over forvaltningen av oljeinntekter over tid.

Etter hvert som petroleumsreservene under bakken er blitt omgjort til finansformue, har usikkerhet i oljeprisen gradvis fått mindre betydning for utviklingen av oljefondet.

Mens usikkerhet om markedsverdien betyr mer.

Fra eksponering mot de globale oljemarkedene til de globale kapitalmarkedene.

Hver 6. krone på statsbudsjettet finansieres i dag av oljefondet. 

Fremover vil vi fortsatt ha et stort fond.
Men må være forberedt på at det ikke lenger vil vokse like raskt som de siste 20 årene.

Vi er inne i en ny fase i finanspolitikken, med begrenset rom for videre oppgang i bruken av oljeinntekter. 

Regjeringen har allerede tilpasset seg den nye normalen.

Vi har holdt bruken av oljeinntekter om lag stabilt sett i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien de siste årene.

Neste år forventes økonomien å vokse mer enn offentlige utgifter.

I statsbudsjettet for 2020 legger regjeringen opp til å ta ut 2,6 prosent av pensjonsfondet.

I tråd med handlingsregelen, som sier at bruken skal ligge under 3 prosent når det går godt i økonomien.

Oljeinntektene har gitt – og kommer fortsatt til å gi – kjærkomne bidrag til vår felles velferd, men vil ikke alene kunne løse utfordringene med en aldrende befolkning.

Det har heller aldri vært planen. 

For hvis vi vil opprettholde og forbedre et bærekraftig velferdssamfunn, må vi gjennomføre strukturreformer.

Vi må øke arbeidsinnsatsen og legge til rette for at vi får mest mulig ut av ressursene vi bruker i offentlig sektor.

• Vi har vedtatt å samle skatteinnkreving fra over 200 til én felles organisasjon.
• Alle statlige etater er pålagt å hente ut produktivitetsgevinster hvert år.
• Vi legger vi ut jernbane på anbud, med milliarder av kroner spart for det offentlige.

Dette blir særlig viktig når andelen eldre i befolkningen øker. Flere eldre vil sette offentlige finanser under press.

Mange vil ha behov for pleie og annen hjelp i hverdagen, utgifter som i hovedsak vil måtte dekkes over offentlige budsjetter.

Og færre vil jobbe, noe som vil gi lavere skatteinntekter.

Derfor må flere jobbe lenger, slik pensjonsreformen sikter mot. Samtidig må vi bruke ressursene våre mer effektivt.

***

Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer.

De kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid.

Men ingen må tro at det betyr at alle andre skal gjøre jobben – for det går ikke. 

Norske klimagassutslipp har gått ned 3 år på rad.

Må tilbake til midten av 90-tallet for å finne samme utslippsnivå som i 2018.

I statsbudsjettet for neste år gjør vi ytterligere tiltak for å fremskynde denne positive utviklingen.

• Vi setter av kapital til grønn vekst
• Vi setter inn nye klimatiltak i transportsektoren og i fiskeriflåten
• Vi øker CO2-avgiften

Slik legger vi også til rette for å følge opp vår internasjonale forpliktelse om å redusere norske klimautslipp frem til 2030.

Forpliktelsen skal oppfylles sammen med EU.

Ved å legge til rette for at null- og lavutslippsbiler er det foretrukne alternativet for bilkjøpere har Norge blitt det landet i verden som er kommet lengst i å fase ut fossile kjøretøy i bilparken.

Og nå faller bensin- og dieselsalget i Norge.
Vi er i startgropen på en lignende utvikling i skipsfarten. Fergene er først ut.

Den drastiske omleggingen gjør vi samtidig som vi vet at en stor del av Norges oljeproduksjon går til å produsere fossilt drivstoff til transportsektoren.

Er vi i ferd med å redusere etterspørselen etter et av våre viktigste eksportprodukter? Fra en sektor som står for en høy andel av Norges totale verdiskaping?

Ja, det er vi. Det er også vårt mål.

Vi må fortsette å bruke markedet for å gjøre omstillingen bærekraftig.

Det er etterspørselen vi først og fremst må påvirke. Vi må bygge på den kunnskapen og kompetansen vi har.

Havvind er et godt eksempel. Tidligere i høst tok regjeringen imot utbyggingsplanene for Hywind Tampen – Norges første flytende vindpark.

Dette er nybrottsarbeid og et levende eksempel på hvordan kompetansen i olje- og gassnæringen også kan brukes i andre sektorer.

I dette tilfellet til å utvikle teknologien og redusere kostnadene for flytende havvind.

Vi har også foreslått å åpne to nye områder for havvind.

Noe norsk olje og gass vil bli ulønnsom og dermed bli liggende under bakken.

Det er fordi verden gradvis vil gå fra en grå til en grønn bilpark. Og fordi fornybare energikilder over tid vil erstatte stadig mer av den fossile energiproduksjonen.

Her går Norge foran. Vi priser utslipp høyere enn tidligere, bla gjennom CO2-avgiften.

Ingenting er mer naturlig enn at en borgerlig regjering tar ledertrøyen i det grønne skiftet – med vårt generasjonsperspektiv og forvalteransvar.

Vi vil kutte utslippene, ikke utviklingen.

***

Automatisering og digitalisering skaper nye muligheter.

Vi er allerede et av de mest digitaliserte samfunnene i verden. Jeg tror vi har mer å gå på når det gjelder å utvikle nytt næringsliv med grunnlag i dette.

Mulighetene er store, men da må vi lære av hverandre – slik at vi raskere kan ta i bruk nye, innovative løsninger.

Et høyt kunnskapsnivå tilpasset næringslivets behov er avgjørende for å lykkes i omstillingen.

Derfor har vi prioritert investeringer i kunnskap.

Og vi fornyer nå faginnholdet i skolen.

• Siden 2014 har om lag 34 000 lærere fått tilbud om videreutdanning.
• Neste år legger vi opp til enda flere lærerspesialister.

Dette er konkrete byggestener i morgendagens kunnskapssamfunn.

Regjeringen har prioritert digitaliseringstiltak i moderniseringen av offentlig sektor.

Skatteetaten og Lånekassen er eksempler på virksomheter som har lykkes. Digitalisering har gitt bedre tjenester, større effektivitet, mer brukervennlige løsninger og mer fornøyde brukere.

***

Skal vil legge til rette for innovasjon, vekst og investeringer i næringslivet trenger vi et konkurransedyktig skattenivå.

Høy kapitalmobilitet og utbredt internasjonal skattetilpasning gjør at høye nasjonale skattesatser på selskapsoverskudd hemmer økonomisk vekst.

Dette har også bidratt til å presse skattesatsene kraftig ned i OECD-landene.

• Vi har redusert selskapsskatten fra 28 til 22 prosent. Det styrker vekstgrunnlaget for norsk økonomi.
• Skattene er redusert med over 25 milliarder kroner siden 2013.
• Fra neste år utvider vi også ordningen som gjør opsjonsbeskatningen mer gunstig for gründere i oppstartselskaper.

Vi lytter til norske bedriftseiere når de forteller oss om utfordringene formuesskatten skaper for dem.

Lettelser i formuesskatten har vært viktig for å styrke det norske, private eierskapet.

Vi har redusert formuesskatten med rundt 7 milliarder kroner.

Endringene i skattesystemet innebærer at det blir mer lønnsomt å investere og skape nye arbeidsplasser i Norge.

Sammen med effektene av kronekursen, lavere renter, moderate lønnsoppgjør og betydelig satsing på infrastruktur har det bidratt til de største fastlandsinvesteringene i næringslivet siden finanskrisen. Det bidrar til å legge til rette for et vekstkraftig næringsliv over hele landet.

Store endringer gjør at vi trenger mer kunnskap om utfordringene for distriktene fremover.

Derfor har regjeringen nedsatt et utvalg som skal utrede betydningen privat næringsliv har for levende og bærekraftige lokalsamfunn.

En viktig del av arbeidet handler om å beskrive hva god nasjonal, regional og lokal næringspolitikk er.

Og å synliggjøre hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene.

Utvalget skal legge frem sin rapport innen 1. juli 2020.

***

La meg nå vende blikket utover og snakke om utfordringene vi må løse som en del av det internasjonale samfunnet.

Det er trolig få land som har nytt mer godt av økt globalisering enn Norge.

Vår velstand er bygget på handel med utlandet og frie markeder.

Vi er blitt et rikt land fordi vi har kunnet selge varer til utlandet. Først fisk og tømmer, så aluminium, og etter hvert olje og gass.

I Norge er vi avhengig av handel for å opprettholde vår velstand.

Dette understreker også betydningen av at vi er en fullt integrert del av det europeiske markedet, med felles regler gjennom EØS.

Handelen er viktig i seg selv.

Vi har allerede passert 100 milliarder kroner i eksport av sjømat i år. Det er ny rekord.

Uten handel ville vi vært veldig mye fattigere. Og vi måtte spist veldig mye fisk.

Men like viktig: Åpne grenser og samhandel gir oss tilgang til nye ideer og ny teknologi.

I vår levetid har vi tatt gigantiske steg mot en bedre verden for milliarder av mennesker.

Det skyldes i hovedsak at land handler med hverandre.

Den absolutte fattigdommen i verden er kraftig redusert.

Mange fordeler med handel kan ikke måles i kroner og øre: Handel knytter oss tettere sammen, og gir en fredeligere verden.

Lærdommene fra mellomkrigstiden var at proteksjonisme og handelsbarrierer skaper konflikt, og ikke fred.

Derfor skal vi være bekymret over at vi nå ser tegn til økende handelsspenninger internasjonalt.

Rent økonomisk, på kort sikt, vil nok ikke konsekvensene for Norge være altfor store.

Men etter hvert vil mindre åpenhet og samhandling kunne svekke drivkreftene som leder til teknologioverføring og økt velstand. 

Som et lite land er vi ekstra eksponert.

Mange 100 millioner mennesker skal finne sin vei inn i den globale middelklassen de neste årene hvis vi skal nå bærekraftsmålene.

Det kommer til å kreve økonomisk vekst og utvikling, ikke minst handel.

Men hvis vi samtidig skal lykkes med klimamålene, må veksten skje med lave utslipp og være bærekraftig.

***

Norge er i omstilling.
Teknologiutvikling og klimautfordringer påvirker hele samfunnet.

Utfordringene vi står ovenfor byr også på muligheter.
Det skal vi utnytte.

Vi må være grønnere, smartere og mer innovative for å skape vekst og gode arbeidsplasser over hele landet.

Vi må greie å skape de nye jobbene.

Noen av regjeringens viktigste bidrag er:

• En ansvarlig økonomisk politikk
• Langsiktige investeringer i forskning, kunnskap og infrastruktur
• God ressursforvaltning
• Offensiv og løsningsorientert klimapolitikk

Myndighetene skal legge til rette med gode rammebetingelser.

Og så er det næringslivet som må finne, finansiere og gjennomføre de smarte løsningene.

Takk for meg, og lykke til med resten av dagen.