Tale ved gjenåpningen av Universitetsmuséet i Bergen

Kjære bergensere, dear honorary doctorates, kjære alle sammen!

Gratulerer med dagen!

Endelig er flere år med oppussing over.

Endelig har dagen kommet da vi igjen kan åpne dørene til Norges eldste eksisterende museumsbygning.

Og til et av Bergens flotteste lokaler.

Som bergenser er det spesielt hyggelig å være her i dag.

Et kulturhistorisk bygg som dette er viktig for hele byens identitet.

For meg er museet minner om regnfulle høst-søndager.

Der mor var hjemme for å lage middag.

Og far fikk i oppgave å underholde oss barna.

Da endte vi ofte opp her – på Naturhistorisk museum.

Vi tråkket rundt i gangene og kikket på mye rart.

Jeg husker Hvalsalen som spesielt imponerende, med de store skjelettene som hang oppunder taket.

Hvalsalen er der fortsatt, men nå også med nye beboere.

Det siste tilskuddet er skjelettet av blekhode-nebbhvalen som de fleste av oss kjenner som plasthvalen.

Hvalen strandet på Sotra for et par år siden og det viste seg at hele magesekken var fylt av plast.

Hvalen minner oss om hvor viktig det er å gjøre noe med en av vår tids store utfordringer – forsøplingen av havet.

 

Da Bergen museum ble stiftet for snart 200 år siden var det klart at museet både skulle huse en samling og drive vitenskapelig arbeid.

Museet ble dermed forløperen til Universitetet i Bergen.

Et universitetsmuseum skal både forske, forvalte og formidle.  

For uten forskning er det ikke et universitetsmuseum.
Og uten forvaltning og formidling er det heller ikke et museum.

Formidling er å lytte til det samfunnet som omgir oss.
Formidling er å pirre nysgjerrigheten vår.
Formidling er å skape ny innsikt og ny viten.

Dere har turt å tenke nytt rundt dette.
Fra tidligere å vise frem fakta knyttet til objekter, har dere nå jobbet for å gi publikum et innblikk i hvordan forskere produserer kunnskap til samfunnet.
Det er viktig.
Og kanskje bidrar det også til å inspirere noen av dagens barn og unge til senere å bli dyktige forskere.

 

Jeg er sikker på at mange vil finne veien hit.

Både de som er på besøk i byen mellom de syv fjell.

Og de som bor her.  

For å la seg forundre. For å stille spørsmål. For å lære.

Og for å ha det litt gøy.

Mange av oss har sett Facebook-videoen der de eldre og ikke helt perfekte dyrene blir vist frem – noen med utstående øyne eller rare ansiktsuttrykk og noen som var utsatt for kreativ fargebruk på pelsen.

Da jeg tråkket rundt her som barn hadde disse dyrene fortsatt sin plass i utstillingen.

Og det er mange som har engasjert seg for at de også i fremtiden skal bli vist frem.

Og nå har jeg fått vite at det blir et midlertidig gjensyn med disse dyrene, allerede fra i dag. Så vi har mye å se frem til.

 

Jeg vil gratulere de dyktige folkene som har jobbet med rehabiliteringen.

Særlig fortjener Statsbygg og Universitetet i Bergen honnør. Dere vet at oppussing ikke er noen lek.

Og dere har gjort en imponerende jobb.

En jobb vi andre kommer til å nyte godt av i årevis fremover.

Tusen takk skal dere ha. Og igjen: gratulerer med dagen!