Tale ved regjeringskvartalet, åtte år etter 22. juli 2011
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Statsministerens kontor
Tale/innlegg | Dato: 22.07.2019
Statsminister Erna Solberg sin tale ved minneseremonien på Johan Nygaardsvolds plass 22. juli 2019.
Sjekkes mot fremføring.
Kjære alle sammen,
Overlevende, etterlatte, alle sterkt berørte.
Hva vil det si å ikke glemme?
Hva mener vi når vi sier «aldri mer 22. juli»?
22. juli har ulik betydning for ulike mennesker.
Og vi legger ulikt innhold i hva det vil si å minnes.
Historien om 22. juli er ikke ferdig fortalt.
For det som er minner for én generasjon, er historie for den neste.
For en sekstenåring er det et halvt liv siden 22. juli.
Vi skal legge til rette for at nye generasjoner får eierskap til historien som preger deres samtid.
Fra læringssenteret i Hegnhuset – til 22. juli-senteret i regjeringskvartalet er det bygget en minne- og læringsakse.
Hit inviteres skoleelever fra hele landet.
Til møter med historier om 77 levde liv. Om overlevelse og om tap.
Til refleksjon, diskusjon og dialog om terrorangrepets betydning nå og i fremtiden.
Åtte år etter terrorangrepet er 22. juli 2011 langt fremme i den offentlige samtalen.
Og polarisering og falske nyheter er en del av vår nye medievirkelighet.
Når neste generasjon skal forvalte den vanskelige historien,
må de være historiebevisste og kildekritiske.
De må kjenne igjen konspirasjonsteorier, og reagere på antidemokratiske holdninger.
For terroristens vold oppsto ikke i et vakuum.
Tankegodset som motiverte terroren her og på Utøya
må fortsatt bekjempes.
Hatet var ikke blindt og umotivert.
I terroristens ekstreme tankeunivers var regjeringskvartalet et legitimt mål.
AUF-ungdommenes engasjement, tankegods og fellesskap var en trussel mot hans verdensbilde og hans idé om hva Norge skulle være.
Angrepet mot to moskeer på New Zealand i mars i år,
Angrepet mot kirkene på Sri Lanka, er fryktelige påminnelser.
Om at terroristens ideologi, og forestillingen om et «oss og dem» deles av mange.
En av lærdommene fra 22. juli må være å hegne om et Norge hvor mangfold er en styrke, og toleranse en verdi vi kjemper for.
I vår opprettet politiet flere saker etter avdekkingen av hatytringer og trusler mot ungdomspolitikere i AUF.
Det er bra.
At AUF-ere som overlevde marerittet på Utøya fortsatt mottar drapstrusler er vanskelig å forstå.
Men vi vet at det skjer.
Det er uakseptabelt.
Ytringsfriheten er en bærebjelke i vårt demokrati
Vi skal tåle debatt, harde fronter og uenighet.
Men ingen skal måtte tåle hat, trusler eller sjikane.
Ytringer som har til hensikt å skremme mennesker til taushet
truer demokratiet.
Det skal ikke være farlig å delta.
Vi skal fortsette å ta til motmæle.
Mot hat, hets og stigmatisering.
I årene som kommer skal regjeringskvartalet gjenreises.
Gjenreisningen er viktig for landet vårt.
Vi sier: Demokratiet ble angrepet.
Men ikke beseiret.
Vi bevarer spor etter 22. juli i regjeringskvartalet og på Utøya.
For vi kan ikke gjemme bort
og skal ikke glemme.
Når fellesskapet reiser seg etter terroren,
skal vi huske alle dere,
Som ved hver milepæl og merkedag lever med tap og sorg,
over de som ikke lenger er med oss.
Åtte mennesker drept her i Regjeringskvartalet.
69 på AUFs sommerleir på Utøya.
Et målrettet angrep –
77 uskyldige menneskeliv.
Terroristen ville ramme hjertet av demokratiet:
De som var på jobb for regjeringen,
Engasjerte barn og ungdommer på sommerleir.
Fremtidens politikere.
I dag er det tid for sorg og ettertanke,
Hver dag skal vi kjempe for verdiene som ble angrepet.
Det er løftet vi gir.
Til de vi mistet –
Og de som står igjen.