Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer

Kjære alle sammen.

I Norge har vi hatt flere ulike handlingsplaner og strategier for å bekjempe rasisme, diskriminering, radikalisering og hatytringer.

Rett før jul i fjor la vi frem en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Men noen former for hat og rasisme er sterkere og mer målrettet enn det som blir dekket av en generell handlingsplan.

Derfor har regjeringen tidligere laget en handlingsplan særlig rettet mot antisemittisme, og derfor har vi nå laget en handlingsplan som er spesielt rettet mot diskriminering av og hat mot muslimer.

I august i år var det ett år siden en terrorist knuste døren inn til Al-Noor moskéen i Bærum med mål om å drepe så mange muslimer som mulig.

Tidligere denne måneden ble 16 år gamle Arina Aamir møtt med hets og drapstrusler etter at hun hadde vært med i en debatt om hat mot og diskriminering av muslimer.

Vi vet at muslimer er særlig utsatt for diskriminering. De møter det på bussen. På skolen. På jobben. På fotballbanen.

Hat og ekstremisme tar livet av mennesker. Trusler og hets gjør det vanskeligere å delta i debatter. Diskriminering frarøver mennesker muligheten til å leve frie og gode liv.

Fiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer er et reelt og økende problem i Norge.

Derfor legger regjeringen i dag frem en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.

Regjeringen har over flere år vært opptatt av å bekjempe rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion.

Vi har lagt frem en integreringsstrategi for at innvandrere skal bli en del av store og små fellesskap i samfunnet vårt.

Vi har opprettet et C-REX, senter for ekstremismeforskning, som skal utvikle kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og verden.

Vi har satset på Dembra for å få mer kompetanse i skolen om hvordan vi kan forebygge antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger.

Og som jeg nevnte i starten, har vi lagt frem flere handlingsplaner og strategier for å styrke arbeidet for integrering og for å bekjempe rasisme, ekstremisme og hatefulle ytringer.

I statsbudsjettet som kommer om noen uker, vil vi foreslå å bevilge 10 millioner kroner til innsats mot hatkriminalitet.

Dette skal gå til å etablere et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, og til forskning. Slik vil vi få mer kunnskap om hvordan vi kan bekjempe hatkriminalitet.

Vi har et generelt problem i vårt samfunn at minoriteter blir utsatt for rasisme og diskriminering. Men det er noen minoriteter som er særlig utsatt – blant annet muslimer.

I underkant av 30 prosent av befolkningen mener det ikke er mulig for muslimer å bli norske, selv om de bor lenge i Norge. Det viser Fafos rapport Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge fra 2019.

Omlag 30 prosent av befolkningen mener at "muslimer ønsker å ta over Europa" og nesten 40 prosent støtter påstanden om at "muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur".

Det kommer frem av rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge som Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) ga ut i desember 2017.

Den samme rapporten viser at cirka 35 prosent av muslimene "ofte eller noen ganger" er blitt gitt følelsen av at de ikke hører til i det norske samfunnet. 27 prosent har opplevd at personer oppfører seg avvisende mot dem når de får vite om deres tro, mens 14 prosent har blitt direkte utsatt for trakassering.

Undersøkelsen viser at muslimer mener det er en negativ trend og de opplever at fordommene i befolkningen mot egen gruppe er blitt mer utbredt de siste fem årene.

Disse undersøkelsene viser at diskriminering av og hat mot muslimer krever særlige tiltak, i tillegg til de som er i gang.

Denne våren har omfattende demonstrasjoner mot rasisme spredd seg i USA og resten av verden. Vi ser at konflikter ute i verden, som krigen i Syria, påvirker holdninger og fordommer mot muslimer som bor her i Norge.

Også i Norge har kampen mot rasisme og diskriminering fått en ny aktualitet, og det er jeg glad for. Vi trenger denne debatten, selv om det er et negativt utgangspunkt for den.

Mange har delt sine erfaringer med å bli møtt med negative holdninger, rasisme og hat på ulike arenaer i samfunnet. Barn blir fortalt at de ikke hører hjemme i Norge. Kvalifiserte jobbsøkere blir ikke kalt inn til jobbintervju fordi noen opplever at navnet deres er fremmed.

Jeg vil takke alle som deler slike vonde erfaringer. Det hjelper oss å forstå at rasisme angår oss alle, både som naboer, venner og kollegaer. Og at vi alle har et ansvar for å legge til rette for et samfunn der alle som bor i Norge kan føle seg hjemme.

Jeg vet at mange som deltar i den offentlige debatten blir møtt med hets og hat. Det krever mot og styrke å delta. Vi har alle et ansvar for å skape et debattklima som folk orker å være en del av. Uenighet skal møtes med debatt, ikke med trusler.

Og vi må også tåle ytringer vi sterkt misliker. Slike ytringer må møtes med motargumenter, ikke med knebling.

16 år gamle Arina etterlyste politikere som står opp mot rasisme og diskriminering. Her er vi. Regjeringen jobber for at folk i alle aldre, uansett hudfarge eller religion, skal være trygge. I sitt nærmiljø. På gaten. På nettet.

Etter angrep mot jødiske institusjoner i Paris og København i 2015, tok muslimske ungdommer initiativ til å slå ring om synagogen i Oslo. Etter angrepet på Al Noor-moskeen i fjor, slo folk ring om moskeene. Ateister, troende og tvilere sto i ring rundt moskeene. Disse markeringene viste at det som binder oss sammen er mye sterkere enn de som forsøker å skape splittelse.

Derfor har jeg også håp om at det norske samfunnet er sterkere enn den tendensen vi ha sett til hat de siste årene.

Og da gir jeg ordet videre til Abid, som skal si mer om innholdet i Handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer.