Pandemien truer jenters menneskerettigheter

I dag markerer vi den internasjonale jentedagen. Pandemien vi er midt oppe i setter jenters muligheter og menneskerettigheter i stor fare. Dette er en dag for å samle gode krefter i kampen for likestilling for verdens jenter.

Regjeringen er opptatt av hvilke likestillingskonsekvenser pandemien får i Norge. Vi følger utviklingen tett for å se hvilke utslag pandemien får for kvinner og menn, jenter og gutter. Strenge smittevernstiltak er merkbart for oss alle, men får ekstremt store konsekvenser for de som fra før har minst og er aller mest sårbare. Alt for mange av dem er jenter. Gjennom FNs bærekraftsmål har verdens land forpliktet seg til å få slutt på alle former for diskriminering av kvinner og jenter i alle land innen år 2030. Dette var en ambisiøs målsetning – også før korona rammet verden. Nå ser vi en stor fare for alvorlige tilbakeslag i arbeidet for kvinners og jenters rettigheter.

De siste årene har flere jenter i verden fått muligheten til å gå på skole. Dette redder liv og legger grunnlaget for økonomisk vekst i fattige land. Hvor mange jenter som vil falle ut av utdanningsløpet som følge av koronastengte skoler, er vanskelig å forutse. Men estimatene er høye og anslår at opptil 20 millioner jenter i ungdomsskolealder står i fare for å droppe ut. Jenter som ikke har utdanning har færre muligheter for å komme inn på arbeidsmarkedet og til å kunne forsørge seg selv og sine barn. De gifter seg tidligere enn jenter som fullfører skolen, og de får barn tidligere. Det i seg selv representerer en stor risiko. Komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsel er den viktigste dødsårsaken blant jenter i alderen 15-19 år.

Norge er ledende på likestilling internasjonalt, og utdanning er en hovedprioritet i regjeringens utviklingspolitikk. Vi bruker om lag 3,5 milliarder kroner over bistandsbudsjettet i år. Jenters utdanning er en tverrgående prioritet i den norske utdanningssatsingen. Norsk støtte gjennom FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) vil bidra til å fremme seksualitetsundervisning i skolen i Mali, Niger, Burkina Faso og Sør-Sudan, i tillegg til å støtte UNESCOs globale arbeid på feltet. For perioden 2019-2022 vil støtten være på 75 millioner kroner. Støtte til seksualitetsundervisning i skolen i Malawi med 30 millioner kroner for perioden 2019-2022 kommer i tillegg. Norge støtter også seksualitetsundervisning utenfor skolen gjennom FNs befolkningsfond (UNFPA), en innsats rettet mot de som er mest utelatt.

FN forventer at pandemien og dens økonomiske konsekvenser vil resultere i 13 millioner barneekteskap mellom 2020 og 2030, som ellers ikke ville ha forekommet. Gjennomføringen av programmer for å bekjempe kjønnslemlestelse blir forsinket på grunn av pandemien. Jenter som allerede er rammet av skadelige skikker, som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, står i fare for å bli ytterligere marginaliserte på grunn av dårligere tilgang til helse- og andre tjenester. Regjeringens strategi mot skadelige skikker (2019-2023), som ble lansert på jentedagen i fjor, viser hvordan Norge vil jobbe internasjonalt på dette området. Strategiens relevans og aktualitet har blitt ytterligere forsterket av pandemien.

 

Arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er høyt prioritert. Vi har forpliktet oss til å investere tilnærmet 10,4 milliarder kroner for perioden 2020-2025, hvorav 760 millioner kroner til arbeidet med å avskaffe skadelige skikker for perioden 2020-2023. I tillegg har Norge satt av 1 milliard kroner til beskyttelse mot seksualisert kjønnsbasert vold og tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser for perioden 2019-2021. 

For de fleste av oss er hjemmet vårt det stedet vi føler oss tryggest. Men slik er det ikke for alle. For kvinner og jenter som er utsatt for vold i hjemmet, er det et farlig sted. Strenge smitteverntiltak gjør at flere tilbringer mer tid hjemme sammen med voldsutøveren, samtidig som hjelpetjenester er mindre tilgjengelige. Før pandemien hadde 30 prosent av verdens kvinner og jenter vært utsatt for partnervold i løpet av livet. FN rapporterer om at vold mot kvinner øker under koronapandemien, og FNs generalsekretær rykket tidlig ut og oppfordret medlemsstatene til å avverge kjønnsbasert vold som del av koronaresponsen.

Barnedødeligheten er redusert med 50 prosent siden 2000 og mødredødeligheten har gått ned med 35 prosent i samme periode. Denne framgangen trues av pandemien.

Uønskede graviditeter og mødredødelighet øker i kriser. Karantene og nedstengning av helsetjenester har konsekvenser for tilgang til prevensjon og trygg abort, graviditetsomsorg og trygge fødsler. World Economic Forum har estimert en økning i mødredødeligheten på mellom 17 og 43 prosent i 2020 som følge av pandemien.

Barnevaksinasjonsprogrammer utsettes og tilgang til helsetjenester for gravide reduseres. Pandemien vil ha konsekvenser langt utover 2020. Norge opprettholder sitt store engasjement for global helse og vil støtte vaksinealliansen Gavi med 10,25 milliarder kroner i perioden 2021-2030.

Under kriser som koronapandemien er det spesielt viktig at noen land taler jenters og kvinners sak. Norge jobber systematisk med å inkludere kjønnsperspektivet i responsen mot viruset globalt, inkludert gjennom vår rolle som med-leder av det internasjonale rådet for bekjempelse av koronapandemien. Etter Norges initiativ har FN nå etablert et flergiverfond for internasjonale koronatiltak, hvor kjønnsperspektivet og likestilling er klart forankret.

For at vi skal oppnå FNs bærekraftsmål nummer fem om å få slutt på all diskriminering av kvinner og jenter, er det nødvendig med en styrket innsats. Vi må gjøre det vi kan for at jenter skal få de samme mulighetene som brødrene sine.

Det skylder vi verdens jenter.