Lansering av Oslo Science City

                                                                                       Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen!

Alle som har lest historie vet at det er ganske lett å gjøre én feil. Det er å tenke at fordi vi vet resultatet av den historiske utviklingen, så er historien forutsigbar. At det var helt åpenbart at det kom til å bli akkurat sånn.

At hendelsene vi leser om selvfølgelig måtte ende slik de gjorde. At menneskene bak fremskritt og nyvinninger alltid fulgte et planlagt og rasjonelt spor. Men sånn er det jo ikke.

Fortiden fremstod like kaotisk, usikker og krevende for dem som levde da, som nåtiden gjør for oss.

De som lykkes med å utvikle samfunnet sitt, har tort å tenke nytt. De har tort å investere i en fremtid, tort å utvikle seg. De har tort å ta sjanser.

Det gjør dere her, i Norges første innovasjonsdistrikt. Jeg håper og tror Oslo Science City blir historien om hvordan riktig kompetanse, innovasjonskraft og risikovillig kapital smeltet sammen.

Vi står nå fortsatt i en pandemi, med store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi.

Norges vei ut av krisen går bare gjennom å ruste oss enda bedre for jobbskaping og verdiskaping. Vi skal bygge et Norge som er grønnere, smartere og mer bærekraftig.

De ambisjonene dere har presentert i dag, passer godt inn i dette bildet.

Skal vi klare omstillingen av Norge, må vi skape mer, finne på nye ting, men vi må også inkludere flere. Vi må ha et bedre og bredere grunnlag for verdiskaping, og vi må finne måter å få plass til alle i vårt samfunn.

Investeringer i kunnskap, forskning og innovasjon er avgjørende for å få flere ben å stå på, avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.

Det har under denne regjeringen vært en stor økning i bevilgningene til forskning og utvikling. For femte år på rad ligger de offentlige bevilgingene på over 1 prosent av BNP. Det er viktig at vi ligger på toppen der, men vi må ha næringslivet med oss. Næringslivet må også løfte seg fremover.

Da er møteplasser hvor man ser hvordan man får det til, ekstremt viktig. For i sum ligger Norge for dårlig an på andelen av BNP vi bruker på dette.

Det er fordi vi har for lite næringsliv som er forskningsintensivt, ikke fordi vi bruker for lite penger over offentlige budsjetter.

I slutten av mars, for å møte koronapandemien, la vi frem sterke virkemidler for forskning, utvikling og innovasjonskraft i Norge. Det har vi fortsatt med gjennom endringer i revidert nasjonalbudsjett og i den tredje fase-pakken som vi laget før sommeren. Og vi kommer til å fortsette. Det er helt nødvendig.

Vi trenger en vifte av tiltak for få til det som trengs. Vi trenger FOU-bevilgninger. Vi må stimulere konkrete innovasjons-clustre som bidrar til mer samarbeid og synergier. Vi må stimulere til  gründerskap, medeierskap og privat norsk kapital, også gjennom vårt skattesystem.

Slik kan vi sørge for vekst, når de gode idèene kommer.

Vi ønsker at flere skal satse på og utvikle norske kunnskapsbaserte bedrifter. Men vi må passe oss for noe som ofte dukker opp når vi diskuterer disse tingene. Vi snakker ofte om at vi må bygge på det vi er best på i Norge. Vi må gjøre det, men vi også satse på ting vi aldri hadde tenkt at vi skulle bli så gode på. Hvis ikke er vi ikke med på den historiske utviklingen, og vi fornyer oss ikke ordentlig.

Utviklingen av nettopp det Oslo Science City handler om - forskning, innovasjon og næringsutvikling sett i sammenheng - må ikke stoppe opp på grunn av krisen. Dette må videreutvikles.

Derfor er det ekstra gledelig å kunne stå her i dag.

Fremover må koplingen mellom forskning og utdanning, næringsliv, private og offentlige aktører, bli enda sterkere.

Høyere utdanning må gi studentene kompetanse som er relevant både for dagens og fremtidens samfunns - og arbeidsliv. Dette er tema i arbeidsrelevansmeldingen som regjeringen legger frem neste år.

Jeg sier ofte at kunnskap er selve nøkkelen til nye, grønne, smartere og mer lønnsomme arbeidsplasser. Og til en bedre og mer effektiv offentlig sektor.

Kunnskap er løsningen til veldig mye, men  må ha elementer i seg som sporer til risiko, innovasjon og til å skape entreprenører i vårt samfunn. Kanskje har vi i Norge hatt det litt for trygt, litt for lite vågalt.

Gjennom langtidsplanen for forskning og høyere utdanning setter regjeringen langsiktige mål og prioriteringer for å lykkes.

Da er det godt å se hvordan dere her, ikke minst gjennom selve byplanleggingen, legger til rette for det tette samvirket vi trenger. Mellom studenter, forskere, private og offentlige aktører. Sånn får vi tatt i bruk kunnskapen vår.

Jeg begynte med å si at historien ikke er forutsigbar. At vi ikke vet helt hva vi vil trenge eller hva vi kan få til om tjue, femti eller hundre år.

Fra Oslo Science City forventer jeg likevel - og gleder meg til - grensesprengende forskning og innovasjon i skjæringspunktet mellom ulike fag, teknologier og næringer.

Det vil igjen gi grobunn for nytt, bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv for hele landet..

Som et symbol på at Norges første innovasjonsdistrikt nå er åpnet, har jeg fått vite at denne steinen som pryder scenen - en rombeporfyr - etter hvert vil få en liten innskravert plate til minne om denne dagen.

Rombeporfyr er jo en sjelden sten i verdenssammenheng, men vanlig i Oslo-området.

Den har eksistert gjennom 300 millioner år med store omveltninger og er klar til å fortsette sin ferd inn i fremtiden. En fremtid ingen av oss helt vet hvordan blir.

Jeg tror likevel at Norge som land har ekstremt gode forutsetninger for å klare omstillingen vi må igjennom. Vi må bare bli litt mer fremoverlent, litt mer risikovillig, og få til litt mer entreprenør-økonomi i årene fremover.

Gratulerer med Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science city!