NHO Arktis' årskonferanse

                                                                                       Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen,

Det er hyggelig å være her.

Både for å være her på årskonferansen og for å få med meg starten av det 40. Finnmarksløpet.

Temaet for denne konferansen er neste trekk.

Hva skal vi leve av fremover?

Og hva bør vi gjøre for å få til det?

Barn som kommer til verden i Norge i dag, møter et samfunn der de fleste opplever at det er godt å leve.

Vi har et land preget av høy tillit, vi har utviklet gode offentlige tjenester og et sosialt sikkerhetsnett, og det går bra i økonomien.

Slik er det fordi vi har vært villige til å fornye og forbedre oss etter hvert som tidene har endret seg.

Regjeringens viktigste prosjekt er å trygge Norge og utvikle et bærekraftig velferdssamfunn.

Vår evne til omstilling er avgjørende for om vi lykkes med det. Vi må skape mer. Og vi må inkludere flere. 

Vi klarer ikke å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn uten at vi har et lønnsomt næringsliv.

Da er det spennende å se optimismen i denne regionen, med lav ledighet og viktige eksportnæringer.

Derfor trenger vi mer næringsvennlig politikk fremover, ikke mindre.

Det griper inn i mange områder:

• Vi styrker oppdrettsnæringen gjennom vekst, i tråd med trafikklys-systemet. Fra Senja og nordover er det rom for videre vekst. Dette styrker verdiskapingen og bidrar til arbeidsplasser.
• Reiseliv i Nord-Norge er blitt en stadig større eksportindustri, og vi må fortsette å utvikle gode reiselivsprodukter. Jeg er sikker på at både TV-bildene fra Finnmarksløpet, nordlyset, stillheten, en mektig natur og et rikt hav bygger identitet for regionen og reiselyst for andre.
• Mineralnæringen må få utviklingsmuligheter. Med konsesjone til Nussirs kobbergruve og en justert konsesjon i Sydvaranger, bidrar regjeringen til et sterkere næringsgrunnlag, selv om jeg også ser at åpning av Sydvaranger er skjøvet noe ut i tid.
• Prosessindustrien har et godt grunnlag med svært dyktige fagarbeidere, forutsigbare rammevilkår inkludert blant annet CO2-kompensasjon, og som også hjelpes av både kronekurs og moderate lønnsoppgjør. For alle eksportnæringer er det helt avgjørende at vi fortsetter å sikre EØS-avtalen og markedsadgang til et marked med 500 millioner mennesker.
• Og selv om vi vet at investeringene i petroleumssektoren vil avta noe i årene fremover er næringen viktig som både sysselsetter og verdiskaper. Dette gjelder selv om ikke alle prosjektene har gitt like stor lokal sysselsetting som vi var forespeilet.
• Jeg merket meg også stemmer fra denne regionen som til forskjell fra mange andre ønsker velkommen flere investeringer i vindkraft.
• Ønsket om økt verdiskaping og forenkling har også vært sentrale hensyn i stortingsmeldingen om kvotesystemet for fiskeriene, som nå er til behandling i Stortinget.

Alle eksemplene jeg har nevnt er preget av skarp politisk debatt, der mange sier nei.

Men hva skal vi leve av, hvis vi bare sier nei?

Skal vi ha vekst i oppdrett?

Skal vi ha mer reiseliv?

Flere gruver?

Hvordan sikrer vi investeringer i industrien?

Skal vi sikre neste trekk må vi utvikle det vi har, og vi må utvikle nye områder.

Og vi politikere må fortsette å etablere gode rammer for arbeidsplasser i hele landet.

Dette er derfor både næringspolitikk, distriktspolitikk og nordområdepolitikk.

Jeg har også lyst å trekke frem betydningen av gründerskap, innovasjon og nyskaping i hvordan vi utvikler både næringslivet og samfunnet.

Videre har denne regjeringen satt de strengeste norske mål for reduksjon av klimagassutslipp noensinne.

Og nå skal de skjerpes ytterligere.

For noen uker siden meldte regjeringen inn Norges forsterkede mål for reduksjon i klimagassutslippene fremover.

Vi har sagt at vi vil følge EU, men vi har også sagt at det betyr at vi skal forplikte oss til 50-55 prosent kutt.

Det er en enorm utfordring de neste årene, og det vil bety store endringer.

Og jeg er helt sikker på at vi ikke når målene dersom næringslivet ikke deltar for fullt.

I regjeringen er vi opptatt av at vi skal få ned utslippene, ikke stoppe utviklingen.

Det gjør at forenkling for næringslivet, lavere skatt for bedrifter, bedre opsjonsordninger for nystartede selskaper og en bred gjennomgang av alle virkemidlene for næringslivet er bidrag både for nyskaping og for å løse sentrale samfunnsutfordringer.

***

Vi trenger både nyskaping og næringsliv i møtet med demografiske endringer, der eldrebølgen treffer distriktene mer enn sentrum.

Flere vil trenge pleie, hjelp og støtte.

I møte med disse utfordringene må vi satse på innovasjon og nyskaping.

Med økende behov for velferdstjenester må vi heller ikke la ideologiske skylapper mot private løsninger stå i veien for både nye bedrifter og gode og kundetilpassede tjenester.

Vi må bruke ressursene våre mer effektivt.

Noen varme hender kan frigjøres ved at vi offensivt tar i bruk ny teknologi, nye digitale muligheter.

Og da er jeg tilbake til det jeg sa i starten: vi må inkludere flere i arbeidslivet. Det er fortsatt for mange som står utenfor arbeidslivet, og det må vi gjøre noe med. 

***

Og så skal vi lytte til de unge.

Før jul var jeg i Narvik på Agenda Nord-Norge.

Der var et av hovedtemaene hva som skal til for å gjøre Nord-Norge attraktivt for de unge.

Det handlet om hva som spiller inn når de skal velge utdanning, jobb og bosted.

I en tid med historisk lav ledighet er det krevende å få tak i arbeidskraft med rett kompetanse. Spesielt i nord.

Det er en utfordring vi må ta på alvor.

Og dette er spørsmål som er viktige når regjeringen nå jobber med en ny stortingsmelding om nordområdene, som skal legges frem til høsten.

Der skal vi ta for oss hele bildet.

Fra en mer krevende utenrikspolitisk og sikkerhetspolitisk utvikling som påvirker vårt handlingsrom i nord, til mulighetene og utfordringene vi står overfor her hjemme.

Nordområdene er i dag i all hovedsak en fredelig og stabil region, preget av muligheter, samarbeid og overholdelse av internasjonal rett.

Men dette kommer ikke av seg selv.

Fra regjeringens side arbeider vi målbevisst og bidrar med betydelig midler inn i bilateralt og regionalt samarbeid med våre naboer i nord for å bevare stabiliteten og løse felles utfordringer.

Vi kan imidlertid ikke ta denne tilstanden for gitt, og vi må fortsette å jobbe aktivt for å ivareta norske interesser.

I arbeidet med meldingen har det vært viktig for regjeringen å ha tett kontakt med sentrale aktører i nord. Også de unge.

Derfor skal vi blant annet etablere et ungdomspanel med representanter fra hele Nord-Norge, som skal gi sine innspill til arbeidet.

Det er de som er unge i dag som skal ta landsdelen videre. Da må vi vite hva de opplever som viktig for at de skal bli i nord og opprettholde et sterkt og kompetent Nord-Norge.

Noe av det de unge sa i Narvik før jul, var at de opplever at rekruttering ofte foregår i lukkede nettverk, og at de derfor ikke får sjans til å søke på aktuelle jobber.

Det er et tankekors.

***

Det går godt i norsk økonomi.

Og det går godt i Nord-Norge.

Det skapes nye jobber og flere kommer i arbeid.

Veksten i verdiskapingen i Nord-Norge har de siste ti årene samlet sett ligget over eller på nivå med resten av landet.

Det gir muligheter som vi må bruke godt og bygge videre på.

Det er når det går godt vi skal tenke fremover og investere for fremtiden.

Det er da vi kan gjøre endringer som vi skal nyte godt av fremover.

Omstillingene vi står overfor i årene som kommer vil kreve mye av oss.

Både av oss politikere og av næringslivet.

Vi som er folkevalgte skal legge til rette og sørge for gode rammebetingelser, men det er dere i næringslivet som må utvikle de smarte løsningene som skal løse de utfordringene vi skal igjennom.

Om vi spiller på lag og klarer å tenke nytt, så er jeg sikker på at vi kommer til å lykkes.

Takk for meg.