Statsministerens innledning om Havpanelet ved den nasjonale lanseringen

Kjære havfolk,

For vi er nettopp det. Et havfolk.

Norge er en havnasjon.

Vi har verdensledende havforskning, verdensledende havnæringer og verdensledende havforvaltning.

Og med Havpanelet har vi tatt verdensomspennende politisk lederskap for havet, sammen med 13 andre land, og i samspill med FN.

Til sammen står disse 14 landene for nesten 40% av verdens kystlinjer og 30% av verdens eksklusive økonomiske soner.

Derfor har det betydning når disse landene går sammen om ny nasjonal og internasjonal havpolitikk.

Denne nye politikken er basert på kunnskap.

Vi startet nemlig Havpanel-arbeidet med en formidabel forskningsprosess.

Mer enn 250 eksperter fra hele verden har gjort et imponerende arbeid. De har produsert til sammen 20 rapporter som har gitt verden mye mer kunnskap om havet. I går ble Havpanelets arbeid viet stor oppmerksomhet i det prestisjetunge magasinet Nature: det er en anerkjennelse.

Den anerkjennelsen går også til norske medlemmer av ekspertgruppen, Peter Haugan og Jan Gunnar Winther. Kunnskapsarbeidet vil nå bli fulgt opp og brukt videre på norsk side.

Hva forteller så forskningen oss?

For det første, at havet er enda viktigere enn vi trodde: for menneskers og planetens helse, for klima og matsikkerhet, for lokale arbeidsplasser og global økonomi.

For det andre, at havet er mer utsatt enn vi trodde. Klimaendringer, forurensning, overfiske og tap av naturmangfold er ille nok hver for seg, men i tillegg samvirker problemene slik at de skaper uforutsigbare endringer i økosystemene i havet.

For det tredje, at havet har mange av løsningene som mennesker og planeten trenger. Økt produksjon av fisk og sjømat kan skaffe mer enn nok klimavennlig protein for en voksende befolkning. Offshore vind kan sikre all elektrisk kraft verden trenger. Blå vegetasjon kan gi mat, materialer og drivstoff samtidig som den bremser klimaendringer og øker naturmangfoldet. Genressurser i havet kan fremme helse og bekjempe sykdom.

Denne kunnskapen forteller oss altså at vi må gjøre flere ting på en gang:

• Vi må stanse ødeleggelsene av havet
• Vi må produsere mer i havet og fra havet
• Vi må sikre rettferdig fordeling av havets rikdommer
• Vi må styrke kunnskapen om havet og gjøre havdata åpent tilgjengelig
• Vi må sikre finansiering og investering til bærekraftig havøkonomi.

Hvis vi lykkes, kan vi

• produsere 6 ganger mer mat fra havet enn i dag,
• generere 40 ganger mer fornybar energi,
• bringe millioner av mennesker ut av fattigdom
• og bidra med en femtedel av de utslippskuttene verden trenger for å nå 1.5-gradersmålet.

Vi har fra Havpanelet fremlagt til sammen 74 tiltak. Og når vi skal gjøre så mye på en gang, er det avgjørende med samarbeid og samordning. I Havpanelets handlingsplan er det derfor på mange måter helheten som er nyheten.

De 14 landene forplikter seg til helhetlig, bærekraftig forvaltning av 100% av sine havområder innen 2025. Vi fastslår at vi skal gjøre det gjennom å utvikle forvaltningsplaner som skal sikre godt havmiljø, trekke investeringer og skape arbeidsplasser til beste for kystbefolkninger og nasjonal økonomi.

Og vi oppfordrer alle kyst- og havstater til å slå følge med oss innen 2030. Alle land som slutter opp om 100%-tilnærmingen, vil bli invitert med i det videre løpet for havpanelet. Vi kommer til å avholde et årlig havtoppmøte der landene kan rapportere om fremdrift og dele erfaringer i arbeidet.

Mange land vil trenge samarbeid og assistanse. Derfor skal vi arbeide med et partnerskap av internasjonale organisasjoner, stiftelser og frivillige organisasjoner for å sikre økonomisk og faglig samarbeid med land som påtar seg 100%-forpliktelsen.

I spissen for dette partnerskapet står Verdensbanken, som gjennom sitt fond Problue vil bidra til innsatsen for 100% forvaltning. Også den internasjonale oseanografiske kommisjon (IOC) vil stå sentralt med sitt nettverk av haveksperter.

Norge gir nå 60 millioner kroner som vil hjelpe de første landene til å sette i gang arbeidet, og i dag annonserer flere av panellandene at de setter i gang umiddelbart.

Det gjelder også Norge. Våre havområder har voksende utfordringer, men også nye muligheter og nye næringer som skal ha plass. Derfor skal vi videreutvikle våre forvaltningsplaner for havområdene i lys av Havpanelets konklusjoner. Neste helhetlige plan vil komme i 2024.

Og så skal vi, med sterk forankring i vår posisjon som en havnasjon, videreføre norsk lederskap for at stadig mer av verdens havområder skal bli forsvarlig forvaltet og gi grunnlag for en bærekraftig havøkonomi.

Det er derfor vi sammen med 13 andre land lover at vi skal gi 100% for havet.