Historisk arkiv

Statsministerens innledning på pressekonferanse om korona og reiser

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Statsminister Erna Solbergs innledning på pressekonferansen om koronasituasjonen og reiser, 25. juni 2020.

Sjekkes mot framføring

Iselin Nybø, Bent Høie, Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide står på podiet i en pressekonferanse om korona og reiser.
Fra pressekonferansen om koronasituasjonen og reiser 25. juni 2020. Foto: Ida Dahl Nilssen/Statsministerens kontor

Kjære alle sammen,

Før helgen avsluttet elever over hele landet et svært spesielt skoleår.

De og mange andre har nå startet ferien.

For andre av oss er fridagene rett rundt hjørnet.

Jeg forstår at sol, varme og frihet smaker ekstra godt etter den tøffe våren vi alle har vært gjennom.

Jeg forstår også at krisefølelsen har sluppet taket.

At noen vil mene at vi nå bør enda mer åpnes, enda raskere.

Men jeg tror vi må minne oss selv om hvorfor vi stengte ned så mye i mars.

  1. mars var det registrert 86 smittede i Norge.
  2. mars – bare én uke senere – var det registrert 621 smittede.

Det viser hvor raskt denne smitten sprer seg.

Hadde det fortsatt sånn, ville det vært alvorlig fare for liv og helse.

Konsekvensen av ukontrollert smitte har vi sett i andre land.

I Norge har vi kontroll. 

Og de aller fleste inngripende tiltakene er nå borte.

Fordi smittetrykket vårt er lavt.

Fordi vi alle har gjort en enorm innsats.

Og jeg vil gjerne få lov til å dvele litt ved den innsatsen.

For når det nå føles som at vi kan åpne mer.

Gå raskere fremover.

Ja, så må vi faktisk huske på to ting.

For det første:

Vi har kunnet lette på tiltakene som var strenge fordi smitten er lav.

Men det er fremdeles like mange mennesker i risikogruppen i vårt samfunn.

Det er like farlig for besteforeldre og andre å bli syk av Covid-19.

Viruset er fortsatt like smittsomt og dødelig som før.

For det andre:

Så har veldig mange av oss har betalt en høy pris.

249 nordmenn har dødd som følge av viruset.

Flere av de under forhold som vi normalt ikke mener er en verdig avslutning på livet.

Ungene våre har mistet ukesvis med verdifull undervisning.

På det meste var 450.000 nordmenn som var helt eller delvis permittert fra jobben sin.

Mange av disse på grunn av strenge smitteverntiltak for nettopp å få kontroll over viruset.

 

Vi får ikke våre kjære igjen.

Men vi kan altså hindre at flere må tilbringe sine siste dager alene.

Ungene våre kan fra høsten fylle opp klasserommene.

Nesten 144.000 nordmenn er tilbake på jobb.

For hver uke blir det flere.

Fordi de mest inngripende smitteverntiltakene er lettet.

Vår jobb er nå å beholde kontroll på smitten.

sånn at de gode resultatene vi så langt har oppnådd, ikke settes i spill igjen.

 

Vi har hatt en plan for hvordan vi letter tiltak. Vi har prioritert å lette for barn og unge.

For arbeid.

Det kommer vi også til gjøre også i fortsettelsen.

Regjeringens strategi er fortsatt å åpne opp gradvis og kontrollert.

For å slippe å innføre strenge smittevernstiltak, og for å slippe at de som er i fare i vårt samfunn for denne sykdommen må gjøre ekstraordinære tiltak selv.

Det gjelder også i spørsmålet om åpning for reiser til og fra Norge. 

  1. juni åpnet vi for fritidsreiser i Norden.

Det gjorde vi etter en vurdering av smittetrykket i de nordiske regionene.

Folkehelseinstituttet laget objektive kriterier for hvilke regioner i Norden man kan reise til uten at en må i karantene når en kommer hjem.

I praksis betyr det at nordmenn har kunnet reise fritt til Gotland i Sverige, og alle andre land i Norden, de siste to ukene.

FHI kommer i dag med en oppdatert vurdering.

Vurderingen viser at smittesituasjonen i Gotland nå gjør at regionen ikke lenger oppfyller de objektive kriteriene.

Det betyr at alle reiser i Sverige nå medfører karantene ved retur til Norge.

 

Tidligere har vi også varslet at vi skal vurdere åpning for reiser til og fra andre land, utenfor Norden.

Det har nå regjeringen gjort.

Regjeringen har besluttet at vi fra 15.juli tar sikte på å fjerne innreisekarantene for reisende fra hele Schengen og EØS-området.

MEN:

Og det er viktig men.

Fjerning av karantene forutsetter at de objektive kriteriene er oppfylt for hvert enkelt land.

Det er de samme objektive kriteriene som vi har lagt til grunn for Norden.

Vi beholder innreisekarantene for folk som kommer fra land med høyt smittetrykk.

Bent kommer til å si mer om akkurat dette.

Man kan altså risikere at man booker ferie på et tidspunkt hvor et land har lavt smittetrykk.

Noen uker senere kan landet ha fått en forhøyet smitterisiko og ikke lenger oppfyller kriteriene.

Da må man i karantene når man kommer hjem.

Man kan også risikere lokale restriksjoner.

Blant annet har Tyskland nå stengt to områder ned på grunn av smitteutbrudd.

Det samme har en region i Spania gjort.

Dette viser bare at det er stor usikkerhet og at dette alene ikke er opp til norske myndigheter å bestemme, det er faktisk situasjonen på smitten som er avgjørende.

Så det å reise utenlands innebærer en betydelig uforutsigbarhet.

Og det er all grunn til å gjenta det jeg sa allerede i april:

Hvis du vil ha forutsigbarhet, må du planlegge for å feriere i Norge.

 

Så forstår jeg de som har lyst til å kunne reise fritt rundt.

Men det kan vi altså ikke.

Pandemien tar ikke ferie, selv om vi gjør det.

Pandemien er faktisk på full fremmarsj.

Mandag denne uken var dagen med flest rapportere smittetilfeller i verden.

Det har visst nok blitt overgått av dagen i går.

Derfor er min sterkeste oppfordring til alle nordmenn.

Enten de skal reise i Norge, eller de velger å reise et annet sted.

At man ikke senker skuldrene sine for mye nå.

Hold minst 1 meter avstand.

Bli hjemme hvis du har symptomer.

Vask hendende ofte og grundig.

Ja det er kjedelig å høre denne leksen og pekefingeren hver dag. Jeg vet det. Men det er altså helt avgjørende for de frihetsgradene vi kan ha for øvrig og for de gruppene som er mest sårbare i vårt samfunn.

Man gjør alle disse små og lite inngripende tiltakene.

Sånn at vi også etter sommeren kan fortsette å leve livene våre.

At vi faktisk kan sende ungene våre tilbake til en normalt fungerende skole også da

At vi kan gjøre det med litt avstand, men uten de strengeste tiltakene.

Og med det gir jeg ordet til Bent.