Statsministerens innledning på pressekonferanse om Koronakommisjonen

Sjekkes mot fremføring.

 

Kjære alle sammen,

Sammen, gradvis og kontrollert har vi startet å åpne samfunnet igjen. Mandag kunne barnehagebarna gå i barnehagen igjen. Over helgen starter de yngste på skolen, og det blir mulig å gå til frisøren. Det er det mange som venter særlig spent på å få lov til å gjøre.

Vi bestemte oss for forsiktig å åpne opp fordi vi nå har lave smittetall. Men jeg sa 7. april at dette er et øyeblikksbilde. For selv om vi kan føle at det er lenge siden 7. april, så er det fortsatt i denne situasjonen nå vi har dette lave smittetallet.

At vi har lave tall nå, er ingen garanti for at smittetallene holder seg lave fremover.

Da er det et viktig budskap fra meg å si at vi kan ikke senke skuldrene – men må fremdeles jobbe hardt for å beholde kontrollen over smitten.

 

Mye vil være annerledes – kanskje i lang tid fremover. 

Barnehagebarna har allerede merket det. De er tilbake i barnehagen. Jeg var faktisk på besøk til en i dag, men ikke alt er som før. Mamma og pappa blir ikke med inn i barnehagen for å si hadet, og barna må leke i mindre grupper for å unngå smitte. Og de vasker hendene mye oftere enn før, fikk jeg rapport fra noen 5 1/2-åringer om. De kunne fortelle at for øvrig var det utrolig gøy å være tilbake igjen i barnehagen og treffe vennene sine.

Og slik vil det også bli for oss andre. Det vil bli mer normalitet, men normaliteten kommer til å være annerledes fremover enn den var før utbruddet skjedde.

Vi må alle fortsatt forholde oss til de smittevernsregler og anbefalinger fra helsemyndighetene som gjelder.

Er vi uforsiktige, vil det kunne få alvorlige konsekvenser for andre. I verste fall må vi stramme til tiltakene igjen. Det må vi jobbe for å unngå, og vi må gjøre det sammen.

For meg er det viktig å understreke dette fordi vi har jo lyst til å ha mest mulig aktivitet i vårt samfunn. Å kunne komme tilbake til mest mulig normalitet. Men det er ikke tiden for å begynne å slippe opp. Vi må klare å holde ut litt lengre.  

 

Covid 19 ble påvist i Wuhan i Kina i desember i fjor. Den 11. mars 2020 ble viruset erklært som pandemi av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Pandemiens globale rekkevidde og konsekvenser kjenner vi fortsatt ikke det fullstendige omfanget av.

Men det vi vet er at hele verden i større eller mindre grad er berørt.

Det betyr også at alle land sitter med et ansvar for å begrense denne pandemiens omfang. Det internasjonale samfunnet må stå sammen om å finne løsninger for å bekjempe viruset, i første rekke ved å støtte utviklingen av vaksine, best mulig behandling og en rask og omfattende diagnostisering.

 

Det er tatt flere internasjonale initiativ til å støtte FN, WHO, CEPI og GAVI i dette arbeidet. Viktig arbeid er igangsatt, men vi er ikke i mål. CEPI har for eksempel nå klart å få inn 915 millioner USD av de 2 milliarder USD de har behov for.

Jeg er glad for at G20 og Europakommisjonen nå tar initiativ til en stor, internasjonal konferanse for å samle støtte til vaksineutvikling, diagnostisering og behandling av COVID-19.

Med vårt lange engasjement i globale helsespørsmål er det naturlig at Norge stiller opp når vi blir bedt om være med å lede en slik konferanse.

Og hvis noen nå tror at vi skal slippe oss løs på et hotell et sted – nei det blir en digital konferanse slik som vi gjør i disse tider.

Det er ekstremt viktig å ha et felles eierskap og økonomiske tiltak i denne situasjonen.

Når vaksinen en gang kommer, må også fattige land få tilgang til den. Ikke bare fordi vi skal vise solidaritet. Men også fordi internasjonalt samarbeid er en nøkkel til bekjempelse av pandemien. Da må vi sørge for at alle får delta i det som er svarene på å løse det.

 

Beslutningene vi tok 12. mars og de påfølgende dagene ble tatt under stor grad av usikkerhet. Det er mer kunnskap i dag om viruset og hvordan det utvikler seg, men det er fortsatt stor grad av usikkerhet.

Vi satte liv og helse først, og sammen klarte vi å slå ned viruset og få kontroll på spredningen. Men ettertiden vil nok også vise at noe ble gjort feil, og noe ble gjort riktig.

Det er et viktig prinsipp i alt beredskapsarbeid at alle hendelser skal evalueres. Alle øvelser skal ettergås for å se hva vi kan lære av det. Det har både virksomhetene våre og vi som regjering en plikt til å gjøre.

 

Denne krisen har vidtgående konsekvenser, i alle deler av samfunnet vårt. Derfor er det viktig med en ekstern gjennomgang som ser på hele bildet.

Hva har fungert godt, hva har ikke fungert? Hva kan gjøres annerledes neste gang? Vi må lære av den krisen vi nå står midt oppe i, slik at vi kan være bedre forberedt på den neste.

Regjeringen har derfor i dag nedsatt en uavhengig kommisjon for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes forberedelser og håndtering av Covid 19-pandemien. Mandatet og sammensetningen av kommisjonen er fastsatt etter dialog med partiene på Stortinget.

I den innledende fasen av kommisjonens arbeid vil de fleste berørte departementer og virksomheter fortsatt være sterkt involvert i krisehåndteringen. Dette tar mandatet høyde for.

 

Jeg vil også understreke at det aldri har vært snakk om at mandatet skulle begrenses bakover i tid. Snarere tvert imot har det hele tiden vært en forutsetning for regjeringen at beredskap, forberedelser og planverk skal undersøkes. 

Dette har vi sammen med Stortinget tydeliggjort.

Kommisjonen har et fritt og åpent mandat. De skal kartlegge alle relevante sider ved håndteringen.

Kommisjonen skal være uavhengig av regjeringen og Statsministerens kontor i sitt arbeid. Kommisjonen skal levere sitt arbeid innen utgangen av mars 2021.

Dersom kommisjonen kommer til at det ikke er grunnlag for å trekke konklusjoner på dette tidspunktet, skal de uansett levere en delrapport i mars neste år.

Det er viktig å finne medlemmer til en kommisjon som representerer kunnskap, kompetanse og områder som er blitt berørt av dette, og har bred og ulik erfaring å dra med seg. De vil kunne bidra til å oppfylle kommisjonens mandat.

 

Kommisjonens skal ledes av Professor emeritus Stener Kvinnsland, som sitter her og skal få ordet etterpå.

Øvrige medlemmer er:

Tingrettsdommer Astri Aas-Hansen, Asker

Professor Geir Sverre Braut, Time

Daglig leder Knut Eirik Dybdal, Harstad

Daglig leder Tone Fløtten, Oslo

Sjef Forsvarets operative hovedkvarter Rune Jakobsen, Bærum

Pensjonist Toril Johansson, Oslo

Kommunikasjonsdirektør Christine Korme, Oslo

Professor Nina Langeland, Bergen

Rådgiver Egil Matsen, Trondheim

Fylkesmann Per Arne Olsen, Tønsberg

Ordfører Pål Terje Rørby, Hemsedal

Jeg har lyst til å si at jeg er veldig glad for at de har tatt på seg denne jobben. Det er krevende å være med i et sånt arbeid. Jeg er glad for at de har ulik erfaring, og tilknytning til ulike deler av beredskapsarbeidet. Jeg tror de sammen kommer til å gi oss god innsikt i hva de mener, og hvordan de kanskje mener at ting kunne vært håndtert på en bedre måte også, med læringspunkter for fremtiden.

Med dette gir jeg ordet til kommisjonens leder, Professor emeritus Stener Kvinnsland.