Statsministerens innledning om revidert handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i 2014. I dag legger vi frem en revidert handlingsplan.

At politisk og religiøs motivert vold forekommer vet vi etter mange angrep i andre land og terrorangrepet 22. juli 2011. Og vi vet det etter angrepet mot Al Noor-moskeen i fjor.

PST vurderer det som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2020. Det kommer ut av den trusselvurderingen vi har fått fra tjenesten.

I flere år har ISIL og fremmedkrigere fått stor oppmerksomhet, men allerede i forbindelse med handlingsplanen i 2014 var vi opptatt av å få mer kunnskap om tiltak som kan hindre høyre-ekstrem rekruttering. Vi bygde på erfaringene fra 1990-tallets arbeid mot høyre-ekstreme i utviklingen av tiltak mot ekstrem islamisme. Nå bygger vi videre, med mer kunnskap.

Gjennom politiske eller religiøse overbevisninger og ulike konspirasjonsteorier kan enkeltpersoner – eller miljøer – radikaliseres og bli stadig mer åpen for å bruke vold for å nå sine mål.  Det er en prosess det er mulig for oss å gripe inn i, hvis vi klarer å følge med og vite som skjer.

Å forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme er et langsiktig arbeid. Vi må jobbe for å redusere muligheten for terrorhandlinger om fem, tjue og femti år frem i tid. Og det vi lærer og erfarer underveis må vi sørge for å ta inn i arbeidet.

Derfor er det etter lanseringen av handlingsplanen i 2014 utviklet flere nye tiltak som har supplert de opprinnelige 30. Noen av disse kom til etter en større videreutviklingsprosess i 2016, mens andre er kommet i forbindelse med konkrete problemstillinger og behov. Vi skal lære på veien. Det må hele det norske samfunnet gjøre.

Radikaliseringsprosesser er ofte sammensatte. Og det er ikke alltid lett å skille mellom det som ikke munner ut i vold, og det som ender med en voldshandling.

Følgene kan bli katastrofale. Og det er derfor dette er et så viktig arbeid for regjeringen. Dette er en del av hele vårt beredskapsarbeid.

Ingen blir født terrorist. Det er noe man blir når man er overbevist om at alle andre veier er stengt eller man klarer å få inn et vrangbilde av hvordan verden er.

Derfor er forebygging avgjørende. Vi må fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig og møte dem med tiltak som virker. Slik forhindrer vi ikke bare at noen kan bli sårbare for radikalisering. Slik sørger vi også for et mer inkluderende samfunn.

Regjeringen har flere initiativer som også er viktige i denne sammenhengen: Arbeidet mot hatefulle ytringer, rasisme, diskriminering, antisemittisme, og hat mot muslimer. Alt dette er tilliggende biter til det denne handlingsplanen dreier seg om.

Samarbeid på tvers av fagområder og samfunnssektorer er en nøkkelfaktor for å lykkes. Alle kan bidra, og ofte gjør vi det uten at vi vet det. Når vi snakker om forebygging, så handler det ofte om ting som de fleste av oss tar som en selvfølge helt fra vi er små: Å få venner og et sted å høre til. Å kunne få og ta ordet i en diskusjon. Å få lov til å bry seg om andre og oppleve at andre bryr seg om deg.  

Den reviderte handlingsplanen vi legger frem nå bygger altså på og videreutvikler mye av innholdet i planen fra 2014. Dette gjelder blant annet innsatsen i skolen, helsevesenet og kriminalomsorgen, i tillegg til politiets viktige radikaliseringskontakter.

Vi fortsetter samarbeidet med andre land på feltet, både på nordisk, europeisk og internasjonalt nivå.

Norge har siden 2015 støttet et europeisk ungdomsnettverk, YouthCAN, mot voldelig ekstremisme. Vi har tatt initiativ til å opprette en global allianse av kvinneorganisasjoner som arbeider mot voldelig ekstremisme.

Norge støttet etableringen av FNs antiterrorkontor i 2017, og vi tar del i Christchurch Call to Action-samarbeidet, som jobber med å begrense terroristers mulighet til å spre bilder og video av sine handlinger på nett. Dette er viktig. Oppmerksomhet er ofte terroristenes mål.

Den nasjonale koordineringen av dette arbeidet er det justis- og beredskapsdepartementet som er ansvarlig for. Så da gir jeg ordet til Monica Mæland som skal snakke litt om innholdet i revisjonen.