Statsminister Erna Solbergs innlegg om koronasituasjonen

Tirsdag 7.april i år var 433 000 personer i Norge helt eller delvis ledige i Norge. Det var bare knappe fire uker etter at vi hadde innført de mest inngripende tiltakene i fredstid her i landet.

Næringslivet trengte massive økonomiske overføringer. Helsetjenesten prioriterte bare det aller mest nødvendige. Hverdagen vår var fullstendig endret.

Tirsdag 7. april stod vi også ved inngangen til en helt uvanlig påske.

Barna våre hadde ikke vært i barnehage eller skole på nesten fire uker.Besteforeldre hadde ikke hatt besøk. Ingen fikk lov til å dra på hytta hvis den lå i en annen kommune.

Vi vil ikke tilbake til den tiden. Vi ønsker å beholde den friheten vi sammen har vunnet tilbake.

Det var med innsatsen til hver enkelt av oss at vi sammen klarte å slå ned smitten i mars og april. Hele det norske folk viste en enorm tålmodighet og viljestyrke i møte med strenge smitteverntiltak.

Men de siste ukene har smitten økt igjen. Bare hvis vi jobber sammen – kan vi kontrollere smitten.

Vi vil ikke tilbake dit vi var i mars og i april, og da må vi alle sammen gjenfinne dugnadsånden fra den tiden.

For akkurat nå står vi ved et vippepunkt.

Indre Østfold stengte i helgen all aktivitet i en uke. En svært alvorlig og inngripende situasjon for alle i kommunen. Og et varsku til oss alle.

I landet som helhet har vi fremdeles relativt lave smittetall sammenlignet med andre land, med litt over 10 tilfeller med påvist covid-19 per 100 000 innbyggere i løpet av de siste to ukene.

Men vi har hatt flere lokale utbrudd ulike steder i landet. Smittetallene øker.

Vi visste at vi med en gradvis og kontrollert gjenåpning ville kunne få økt smitte i samfunnet og nye lokale smitteutbrudd. Dette var en risiko vi var klar over. Samtidig var det ingen som ønsket å begrense folks frihet lenger enn det som var absolutt nødvendig.

Men vi har også hele tiden sagt at for at den gradvise gjenåpningen skal gå bra, må vi alle følge smittevernreglene.

At vi passer på smittevernet, blant annet ved å holde oss i karantene når vi kommer fra røde land, var en soleklar forutsetning for at vi gradvis kunne åpne for mer aktivitet og reising.

Grunnleggende smittevern i hele befolkningen er en forutsetning for at skolene kan åpne dørene for barna våre denne høsten.

Det er en forutsetning for at universitetene våre kan tilby studenter noe mer enn bare digital undervisning.

Grunnleggende smittevern er vårt viktigste virkemiddel for å hindre at alle de som var permitterte i april - og rundt 200 000 av dem er nå tilbake i arbeid - igjen mister jobben.

Kostnadene ved å stenge ned landet har vært enorme – både menneskelig og økonomisk. Nå må vi jobbe sammen for å unngå at vi havner der igjen.

Rundt oss i Europa ser vi den samme bekymringen. Det blir stadig flere røde land. Smittetallene i våre naboland stiger igjen.

Regjeringen bestemte derfor i går at ytterligere fem land i EU og EØS blir røde, og flere nye regioner i Danmark og Sverige. Bent vil komme tilbake til detaljene om hvilke land og regioner det gjelder.

Hvis man har vært på reise i disse landene og regionene, må man i karantene når man kommer tilbake. Endringene gjelder fra midnatt natt til lørdag denne uken.

Mange lurer kanskje på hvorfor karanteneplikten ikke inntreffer umiddelbart etter at regjeringen fattet dette vedtaket. Det er fordi vi ønsker å gi folk forutsigbarhet og mulighet til å komme seg hjem.

Men hvis du er i et av de landene som nå blir røde, ber vi deg innstendig om å være særlig årvåken og veldig nøye på smittevernreglene. Det er viktig at du oppfører deg på en måte som gjør at du unngår å ta med deg smitte hjem til Norge.

Og hvis du er i Norge og kunne tenke deg en svipptur til en region i for eksempel Sverige som blir rød og får karanteneplikt fra lørdag: Ikke gjør det! Det øker risikoen for mer smitte her i landet.

Smitteutviklingen og endringer fra «grønt» til «rødt» går nå så fort at regjeringen har besluttet at vi vil operere med gule og røde land, ikke grønne. Dette for å signalisere enda tydeligere at vi advarer mot å reise utenlands nå. Det er akkurat som i trafikken: Ikke kjør på gult!

Selv om det kun er fra røde land man må i karantene, advarer vi altså mot alle unødvendige utenlandsreiser slik situasjonen er nå.

Vi har tidligere varslet at vi på grunn av smittesituasjonen vil utsette vurderingen av om vi skal åpne for flere land utenfor EU og EØS. I tråd med den beslutningen, forlenger vi nå UDs globale reiseråd frem til 1. oktober.

Jeg skjønner hvis mange synes det er forvirrende med alle disse anbefalingene om reiser, i og utenfor Europa. Her er det mange detaljer. Men skal vi koke det ned til det enkleste budskapet: Det beste er å holde seg i Norge.

Her hjemme må vi gjøre det vi kan for å beholde kontroll på smitten. Lokale smitteutbrudd er håndterbare når de oppdages raskt, når man får sporet opp alle nærkontakter, og de involverte settes i karantene og isolasjon.

Regjeringen vil derfor styrke smittesporingsenheten ved Folkehelseinstituttet ved å etablere et nasjonalt smittesporingsteam. Det skal støtte kommunene ved utbrudd, håndtere smitteoppsporing av utenlandske statsborgere og utføre smittesporing på tvers av kommuner og fylkesgrenser, og på fly og skip.  

Det store problemet oppstår når for mange av oss setter oss i situasjoner hvor vi treffer for mange mennesker, for tett. Og så beveger oss videre. Til nye grupper, nye byer eller nye land.

Uten at vi vet at vi bærer smitten med oss.

Det er fullt mulig å beholde kontroll på smitten denne gangen også. Men det skjer ikke av seg selv.

Vi må finne tilbake til den påpasseligheten vi hadde i april.

Vi må holde oss i karantene når vi skal det. Vi må ikke arrangere fester eller ha besøk av mer enn tjue personer. Vi må holde en-meters-avstand. Det kan være vanskelig i en del situasjoner. Vi må passe på hverandre, slik at vi klarer det.

Husk hvorfor vi gjør dette. Vi gjør det av omsorg for de rundt oss som blir alvorlig syke av viruset. Vi gjør det for at næringslivet skal fungere og at folk skal beholde jobbene sine.

Vi gjør det for at vi skal kunne ha større sammenkomster så raskt som mulig og gjøre de tingene vi liker å gjøre. Kanskje kan vi få en mer normal og sosial 17.mai-neste år. At vi får aktiviteter å se frem til.

Vi gjør det vi gjør nå for at vi alle, så raskt som mulig, skal kunne leve livene våre så fritt som vi egentlig ønsker.

Sammen kan vi klare det.