Statsministerens tale etter festgudstjeneste i anledning årets Kirkemøte

Deres kongelige høyhet, stortingspresident, preses, biskoper, medlemmer i kirkeråd, delegater til kirkemøtet. Kjære alle sammen.

Takk for at jeg får være her i dag, i anledning det historiske kirkemøtet dere har gjennomført denne uka. Gudstjenesten tidligere i dag var en minneverdig opplevelse.

Vakre og historiske Nidarosdomen er passende omgivelser for årets kirkemøte, som markerer de første stegene inn i en ny tid for Den norske kirke. Da domen ble bygd var stat og kirke helt sammenvevd, og denne kirken har vært arena for flere sentrale endringer i den norske kirkens historie.

Dette er første kirkemøte etter at Stortinget har vedtatt ny trossamfunnslov, som overfører fullmakter og myndighet til kirken selv. Sammen med et nyvalgt Kirkeråd er det de nyvalgte delegatene til årets kirkemøte som sitter med ansvaret for veien videre. Et ansvar jeg er trygg på at dere vil forvalte godt.

Årets kirkemøte har også vært det første for preses Olav Fykse Tveit, som ble vigslet her i Nidarosdomen i mai i år. Dette er spennende tider å tre inn i rollen som øverste representant for kirken. Jeg har stor tro på at du kommer til å være en tydelig og god leder for biskopene og for folkekirken.

Det har vært et annerledes år, og pandemien har tvunget oss til å tenke nytt om mye. For mange har kirken alltid vært et trygt holdepunkt i vanskelige tider. Men i den krisen vi har stått i det siste året, var det plutselig umulig å samles til gudstjeneste som normalt, eller å åpne kirkene med åpne trøstende armer.

I den enestående situasjonen fant dere nye måter å være folkekirke på. Jeg vil gi kirken honnør for at dere har vært tilpasningsdyktige og trygge, i møte med pandemien og nedstengingen.

Dere har gjennomført digitale gudstjenester, og kommet raskt på plass med veiledere for smittevernvennlige samlinger. Dere har funnet løsninger for dåp, gravferd, bryllup og konfirmasjoner. For livet går sin gang, selv om vi står midt i en pandemi. Kirken gir rammer rundt milepælene i livene våre, og jeg vil takke for at dere tar ansvaret som folkekirke på alvor.

Å være i disse omgivelsene gir raskt assosiasjoner til Grundtvig-salmen; «Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller». Den minner oss om at Kirken først og fremst dreier seg om mennesker og ikke byggverk.  Eller som det står videre i salmen: «bygget av levende stener».

Nå skal dere ta folkekirken inn i en ny tid. Det blir spennende å følge med på. Dere kommer ikke til å være «alene hjemme». Det blir spørsmål og debatt, for det er det det betyr å være en åpen folkekirke. Lykke til med dette viktige arbeidet.