Statsministerens tale på Likestillingskonferansen 2020
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Statsministerens kontor
Tale/innlegg | Dato: 04.03.2020
Statsminister Erna Solbergs tale på den nasjonale likestillingskonferansen 4. mars 2020.
Kjære alle sammen!
Jeg er glad for å være her og feire 25-årsjubileet for kvinnekonferansen i Beijing.
For 25 år siden var jeg kvinnepolitisk leder i Høyre. Den konferansen var et høydepunkt for dem som var der.
Konferansen var også et veiskille. Verden ble ikke helt den samme etterpå.
Den dag i dag blir Beijing-erklæringen regnet som selve standarden for likestilling.
FNs bærekraftsmål nummer fem sier at vi skal ha full likestilling i verden om ti år. Det kan kanskje bli litt krevende.
Men likestilling er ikke en silo – det er en del av det vi gjør på alle andre områder.
Mange av bedriftene jeg besøker, omfavner bærekraftsmålene. De snakker gjerne om klima og sirkulær økonomi. Cirka halvparten av gangene må jeg spørre om ikke bedriften også har en påvirkning på likestilling, som også er et viktig bærekraftsmål.
Nå er det gått 25 år siden Beijing-konferansen. Vi må spørre oss hvor langt verden er kommet.
Ifølge World Economic Forum er vi kommet et stykke videre. «Global Gender Gap Report» kårer Norge til nest best i verden på likestilling. Bare Island er bedre.
Rapporten måler fire områder: Arbeidsliv, politikk, utdanning og helse. Av 149 land er det 101 som har forbedret sine resultater.
De med størst fremgang er så ulike land som Albania, Etiopia, Mali, Mexico og Spania. Hovedgrunnen er at det er kommet flere kvinner inn i politikken. Det lover godt for fremtidens likestillingspolitikk.
Men ingen land har oppnådd full reell likestilling.
Det vil i gjennomsnitt ta 99 og et halvt år å oppnå likestilling på alle de fire områdene, hvis utviklingen fortsetter slik den har gjort de siste 15 årene.
Det går for sakte. Norge er heller ikke helt i mål, selv om vi finner de største gapene i andre land.
Vi har fremdeles et lønnsgap. Der en mann tjener 50.000 kroner, tjener en kvinne 43.800. Den viktigste årsaken er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Norge har historisk et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene.
Det er fortsatt kvinner som jobber mest deltid. Mange frivillig, og det er et selvstendig valg. Alle må få organisere familielivet slik de ønsker. Men det er et valg som får konsekvenser - både for lønn, pensjon og karriere.
Vi må jobbe for at heltidskultur er det normale.
Regjeringen skal i gang med en strategi for et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsliv.
Fra 1. januar har vi styrket likestillings- og diskrimineringsloven. Arbeidsgivere har fått noen flere forpliktelser. For eksempel til å kartlegge kjønnsforskjeller i lønn og bruk av ufrivillig deltid.
Økonomisk selvstendighet er en grunnleggende forutsetning for likestilling.
Noen grupper av innvandrerkvinner har lav arbeidsdeltakelse. Det er den største likestillingsutfordringen vi har i Norge i dag.
Regjeringen arbeider på flere måter for å øke innvandrerkvinners yrkesaktivitet. Det er bra både for integreringen og likestillingen at de blir mer yrkesaktive.
Helse er et annet område med kjønnsforskjeller. Regjeringen har lansert seks punkter for bedre kvinnehelse.
Blant annet skal vi fortsatt prioritere forskning om kvinners helse. Vi vil satse på bedre reproduktiv helse. Vi vil utvide ordningen med gratis prevensjon for kvinner opp til 24 år.
Unge jenter rapporterer om mer psykiske plager og er mindre fysisk aktive enn gutter. Eldre kvinner rammes oftere av hoftebrudd og den type skader. Vi trenger en politikk som møter disse kjønnsforskjellene.
Vold og overgrep mot kvinner er en av våre største likestillingsutfordringer.
Innsatsen er betydelig styrket de siste årene. Politiet har fått en rekke nye virkemidler for å ivareta og beskytte dem som er utsatt.
Negativ sosial kontroll, tvang, vold og overgrep er brudd på den enkeltes rett til å leve et fritt liv. Derfor lager vi en ny handlingsplan om frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Det er en oppfølging av dagens handlingsplan.
Vold og overgrep finner vi i hele samfunnet. Negativ sosial kontroll finner vi oftere i minoritetsgrupper.
I utdanningssystemet er det store kjønnsforskjeller, men i jentenes favør.
Jentene gjør det bedre enn guttene i videregående skole og i høyere utdanning. Vi vet ikke hva det skyldes.
Men det kan henge sammen med at gutter og jenter utvikler seg forskjellig. Gutter er mer sårbare for miljømessige risikofaktorer. Vi må arbeide for å utjevne disse forskjellene.
Økt likestilling er også her en fordel for både kvinner og menn.
Internasjonalt er utfordringene større enn i Norge. Kjernen i Norges arbeid for likestilling internasjonalt er å øke jenters og kvinners handlingsrom, selvbestemmelse og makt. Regjeringen har særlig prioritert at jenter verden over skal få utdanning.
I hele verden er det nå nesten like mange jenter som gutter som går i barneskolen. Men på ungdomsskolen faller flere jenter fra. Oppgaver i hjemmet går foran.
Det er både urettferdig og skadelig.
God utdanning for jenter løfter landenes økonomi og forebygger barneekteskap.
Norsk satsing på jenters utdanning ser på helhetlige utdanningssystemer som skal gi alle en god utdanning.
Vi styrker nå satsingen på utdanning i krise og konflikt. Vi har gjennomført målrettede tiltak for jenters utdanning i Sahel-regionen og i Syria og nabolandene.
Norge vil bidra med mer enn en halv milliard kroner til fondet for utdanning i kriser, Education Cannot Wait, i perioden 2019-2022.
Kvinners kontroll over egen seksualitet, fri fra tvang, vold og diskriminering er en annen viktig forutsetning for likestilling.
Norge vil bidra med 10,4 milliarder kroner de neste fem årene til å forsterke innsatsen for seksuell og reproduktiv helse. Dette inkluderer 760 millioner kroner til å avskaffe skadelige skikker.
Nesten 33.000 jenter giftes bort hver dag.
Jenter utsettes for kjønnslemlestelse.
Preferanse for sønner fører til drap av jenter.
Slike skadelige skikker kan vi ikke akseptere.
Likestilling handler om menneskerettigheter.
Likestilling handler om bærekraftig utvikling.
Nå er tiden kommet for å nå de målene som 30.000 kvinner og menn forente seg om i Beijing.
Fordi likestilling lønner seg.
For enkeltmennesker, for samfunn, for verden.
Og med det erklærer jeg den nasjonale likestillingskonferansen 2020 for åpnet!