Statsministerens tale på markeringen av niårsdagen for 22. juli

Kjære alle sammen,

Overlevende, etterlatte, alle sterkt berørte.

Å markere denne dagen er alltid tungt.

Ordene hjelper oss et stykke på veien.

Vi sier demokrati fordi symbolet på demokratiet ble angrepet.

Vi snakker om kjærlighet fordi de vi elsket ble skutt og drept.

Vi lapper sammen bokstavene for fellesskap fordi fellesskapet vårt ble forsøkt revet og sprengt i fillebiter.

Og vi gjentar ordene aldri mer - for å minne oss selv på løftet vi ga: At vi hver dag skal kjempe for de verdiene terroristen ville ramme.

Men selv de største ordene kjennes iblant små.

Savnet etter de som ble drept er ubeskrivelig.

Sorgen er bunnløs.

Selv åpenhet har tomrom ingen ord kan fylle.

22. juli minner oss om at liv kan stå i fare når hatet får stå uimotsagt.

Vi vet at hatytringer, konspirasjoner og fremmedfrykt lever i det norske samfunnet.

Da er ordene vi bruker ekstra viktige.

I fjor ble en tenåringsjente i Bærum drept av sin stebror - en høyreekstrem terrorist, som angrep Al-Noor-moskeen og etterpå forsøkte å ta livet av flere.

I likhet med 22. juli viser det hva som kan skje når bare én mann lar ord som forræderi og landssvik dominere.

For 9 år siden tok terroren 77 uskyldige menneskeliv.

En bombe eksploderte her i regjeringskvartalet.

AUF-ungdom ble angrepet på Utøya.

Det var fellesskapet og friheten vår som ble angrepet den mørke juli-dagen i 2011.

Vi må gjøre det vi kan for å hindre at historien gjentar seg.

Da må vi fortelle om angrepene.

Vi må diskutere. Vi må debattere.

For demokratiet vinner ikke uten at vi kjemper for det.

Vi vet at målet med terror er å spre frykt.

Det har også innbyggerne i blant annet Christchurch, Paris og London erfart. 

I likhet med folk i Mumbai, Orlando og Stockholm vet vi at terroren polariserer og bygger opp under motsetninger.

Til det vil jeg si: ikke her.

Terroristers ondskap skal aldri bringe oss til taushet.

Aldri true vår frihet.

For vårt svar er at vi ikke lar oss kue.

Vårt svar er at vi skal kjempe sammen.

Vårt svar er å hegne om fellesskapet og demokratiet, når noen prøver å splitte.

I møte med ondskap, la det være vårt budskap.

I tiden fremover, la det være vår jobb.

Slik hedrer vi de vi mistet 22. juli.

Slik hedrer vi de som står igjen.