Styrket beredskap i Norge

Trygghet og sikkerhet er noe som gjennomsyrer alt vi foretar oss, både som enkeltmennesker og som samfunn.

Vi gjør det ved å forebygge og redusere risikoen for at noe kan gå galt. Og vi gjør det ved å sørge for at vi er godt forberedt på kriser og alvorlige hendelser – når de kommer. 

Dessverre er det ofte slik at trygghet og sikkerhet er noe vi merker på kroppen først når beredskapen ikke er god nok. Da er det som regel for sent, og konsekvensene kan bli katastrofale.

Dette så vi under terrorangrepet 22. juli 2011.

Norge skal være forberedt på å håndtere krig, kriser, alvorlige hendelser og et stadig mer komplekst trusselbilde, og arbeidet med sikkerhet og beredskap, både sivil og militær, er noe denne regjeringen har hatt høyt på dagsorden. 

I forsvarssektoren er det brukt godt over 10 milliarder kroner mer på beredskap, både i form av varige styrkinger og enkelttiltak.

I mars styrket vi politiet med 400 midlertidige stillinger for å sikre nok kapasitet til å håndtere oppgaver knyttet til skjerpet grensekontroll, uten at det går på bekostning av evnen til å sikre trygghet, lov og orden i Norge. Nå vil vi gjøre disse stillingene permanente. Det betyr at vi når målet om 2 politifolk per 1000 innbygger – og får den sterkeste politibemanningen i moderne tid. I 2021 vil vi ha over 2000 flere polititjenestepersoner enn vi hadde i 2013. 

Politiet har fått tre nye politihelikoptre med transportkapasitet. Beredskapstroppen har økt bemanningen med over 50 prosent siden 2013, og er nå tilgjengelig på fem minutter døgnet rundt. Forsvarets helikopterberedskap til støtte for politiets nasjonale beredskapsressurser er styrket, og evnen til samvirke mellom forsvarets spesialstyrker og politiets beredskapstropp er forbedret.

I høst vil politiets nasjonale beredskapssenter stå klart. Her skal de nasjonale beredskapsressursene samles. Det er opprettet et Felles kontraterrorsenter, og en årlig nasjonal kontraterrorøvelse; øvelse Nordlys, som ble gjennomført for første gang i 2017.

De første av de 16 nye redningshelikoptre som skal erstatte dagens Sea King-helikoptre ble nylig satt i drift. Alle skal være i drift i løpet av 2022 og vil ha langt bedre rekkevidde, større hastighet og betydelig bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens helikopter.

Forsvarets beredskap og operative evne har blitt forbedret. Reaksjonstiden er redusert for å bedre kunne møte dagens trusselnivå. «Grunnmuren» er styrket gjennom satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger.

Innføringen av fremtidsrettede kapasiteter som F-35 jagerfly, P-8 maritime patruljefly og nye kystvaktskip vil gi økt tilstedeværelse og kampkraft. Disse ressursene er også viktige i søk og redningsoperasjoner i havområdene utenfor Norge. Forsvarets planverk for krise og krig er videreutviklet og øvd på, i nært samarbeid med våre allierte partnere. Finnmark landforsvar er under oppbygging og styrker den militære tilstedeværelsen i vår nordligste landsdel.

Forsvaret har blitt bedre rustet til å ivareta våre sikkerhetsinteresser under en krise eller i krig. 

Samtidig som en tilfører nye og flere ressurser, må en også sørge for mer og bedre samhandling mellom de ulike beredskapsaktørene.

Vi er i gang med å samlokalisere nødmeldingssentraler for brann- og redningsvesenet med operasjonssentralene til politiet. Dette sikrer at etatene varsles tidlig og ivaretar behovet for innsats og koordinering – uavhengig av hvem som mottar første melding. Nødnett er tatt i bruk i hele landet.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen penger til etablering av en ny fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i Tjelsund. Når skolen står ferdig vil den utdanne 160 brann- og redningspersonell hvert eneste år.

Det gis også penger til en egen redningsskøyte og fast bemannet stasjon i Vardø gjennom Redningsselskapet. Redningsselskapet er en viktig del av Norges sivile redningsressurser og bidrar til sjøredningstjeneste og beredskap langs hele kysten.

Det er en erkjennelse av det livsviktige samarbeidet om frivillig og profesjonelt rednings- og beredskapsarbeid vi har i Norge. Et samarbeid som skaper trygghet, sikrer beredskap og berger mennesker. Enten det er på fjellet, i byen eller langs kysten vår.

Samarbeidet mellom Forsvaret og politiet er styrket. Regjeringen har fastsatt en ny instruks for Forsvarets bistand til politiet. Den er forenklet og forkortet, og vil sikre at beslutninger om bistand fra Forsvaret til politiet kan tas så raskt som mulig i en krisesituasjon.

Beredskap handler også om å forberede seg på nye trusler. Vi blir i økende grad utsatt for alvorlige digitale angrep. I fjor etablerte vi derfor Nasjonalt cybersikkerhetssenter, et stort løft for Norges evne til å håndtere dataangrep. Her samarbeider en rekke offentlige og private virksomheter. Det vil også gjennomføres en nasjonal øvelse om digital sikkerhet i 2020.

Gjennom den nye nasjonale sikkerhetsloven og etterretningsloven styrker regjeringen ytterligere arbeidet med å beskytte oss mot spionasje, sabotasje, terror og annen sikkerhetstruende virksomhet.

Norske og allierte militære styrker er helt avhengig av sivil støtte i krise og krig for å kunne gjennomføre operasjoner i Norge av større omfang over lengre tid. Samtidig må sivilsamfunnet kunne lene seg på militære ressurser ved behov. Vårt totalforsvarskonsept er grunnlaget for dette.

Det er lagt ned et betydelig arbeid for å styrke den sivile og militære beredskapen i Norge, og det har gitt resultater. Jeg er glad for at også justiskomiteens leder, Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet nylig erkjente i Stortinget at det er blitt godt levert på den nasjonale beredskapen fra vår regjering. Det betyr ikke at vi er ferdige, eller at vi ikke kan bli bedre. Denne uken legger regjeringen frem en melding om samfunnssikkerhet og langtidsplanen for Forsvaret hvor vi tar arbeidet med beredskap videre.

Å sikre seg mot alt er umulig. Vi må leve med en viss risiko. Men regjeringen vil fortsette å jobbe for å redusere risikoen i et stadig mer komplekst, krevende og omskiftelig trusselbilde.