Tale til kongressen Rus og Psykisk helse 2020

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen og gratulerer med den tiende kongressen i rekken. Det har skjedd mye på disse årene. Vi tenker annerledes om psykisk sykdom og rusavhengighet nå. Vi er mer åpne nå, og det er mange som forteller om sin psykiske sykdom eller om rusproblemene sine. Eller begge deler.

Jeg har møtt mange som forteller om sine utfordringer. Det er alltid sterke møter. Det er barn og unge som strever med å passe inn, voksne som er utenfor arbeidslivet, rusavhengige som kjemper eller eldre som er deprimerte.

I nyttårstalen snakket jeg blant annet om psykiske helseutfordringer og selvmord. Det har jeg fått mye respons på, og noen har skrevet brev til meg. Det setter jeg pris på. Hver enkelt har sin personlige historie å fortelle.Men noe går også ofte igjen i brevene og tilbakemeldingene jeg får: Ønske og håp om fellesskap. Å bli anerkjent for den man er. Å være seg selv. Og at det er helt avgjørende å bry seg om og være der for hverandre.

Jeg har også møtt mange som fremdeles sliter, men som likevel greier å være med på noe: Litt jobb, noe praksis, litt fellesskap. Det er flott at en del mennesker greier å snakke om erfaringene sine og at det er håp. Det tror jeg hjelper mange.

Vi har kommet oss lenger vekk fra tanken om at mennesker med psykiske helse- og rusproblemer skal være passive mottakere av hjelp. I dag tenker vi oftere at mennesker med problemer innen psykisk helse eller rus er eksperter på eget liv og har verdifulle ressurser. Denne anerkjennelsen er grunnlaget for å bygge pasientenes helsetjeneste. Psykisk helse- og rusarbeid er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Og flere får hjelp.

Det har vært en vekst på nærmere 2500 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid de siste tre årene. Regjeringen har stilt krav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse, og 93,8 prosent av kommunene har det nå.Dere som er ledere i kommunene har fått en ressurs som dere må forvalte klokt. Antallet psykologer har økt fra 130 til mer enn 600 siden 2013. Det er et stort løft.

Samtidig er antall stillinger ikke så stort at de kan brukes til alt mulig og overalt.Behovene vil variere fra kommune til kommune. Derfor er det viktig at dere gjør grundige vurderinger av hvor og hvordan psykologenes kompetanse bør brukes. Psykologene bidrar til mer behandling og oppfølging der folk bor.Og minst like viktig er det at psykologene har mulighet til å jobbe med det forebyggende arbeidet og spre kompetanse til de som jobber med psykisk helse og rus i kommunene. 62 kommuner og bydeler har nå etablert lavterskeltilbudet rask psykisk helsehjelp, mot 11 kommuner i 2013. Det er veldig bra. Flere psykologer i kommunene gir mulighet til å etablere flere slike lavterskeltilbud. Vi må øke takten i utbredelsen av denne typen lavterskel behandling. Hjelpen må være der folk er. Derfor ser vi nå på nye måter å støtte implementeringen i kommuner som ikke har mottatt tilskudd.

Det er en prioritert oppgave for regjeringen å sikre at flere med rusavhengighet får hjelp til et bedre liv. I 2015 la vi frem Opptrappingsplanen for rusfeltet med en økonomisk ramme på 2,4 milliarder kroner i perioden 2016–2020.I løpet av planperioden er rusfeltet tilført over 2,4 milliarder kroner. Også ventetiden til rusbehandling er halvert siden vi tok over: Fra 59 dager i 2. tertial 2013 til 34 dager på samme tid i 2019. Men vi gir oss ikke her. Ventetidene skal fortsatt ned. Målet er at det skal være under 30 dager for rusbehandling i 2021.For oss er det viktig at personer med rusproblemer skal få hjelp – ikke straff. Regjeringen skal derfor gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.

Organiseringen av det psykiske helsevernet i Norge utvikler seg i samme retning som andre land og i tråd med anbefalinger fra WHO. Hovedprinsippene i utviklingen er mindre bruk av institusjoner og integrering av tjenestetilbud lokalt der pasientene bor. Et eksempel på dette er at det nå er etablert oppsøkende behandlingsteam, såkalte ACT-team, i alle helseregioner i landet. Slike team består av fagfolk fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Disse yter helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte også med rusmiddelproblemer, som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet.

Poenget er at tjenestene organiseres på tvers av forvaltningsgrensene og at brukerne ikke blir kasteballer mellom tjenestene. Erfaringene er gode. Brukerne opplever bedre helse, nedgang i bruk av tvang og reduksjon i antall oppholdsdøgn i psykisk helsevern.

Pårørende er en viktig ressurs, både for sine nærmeste og for tjenestene.Når våre nærmeste blir syke, er det mange pårørende som ønsker å bistå. Det er bra og viktig. Samtidig må ikke pårørende påta seg så store omsorgsoppgaver at de selv blir utslitt. Vi er opptatt av å støtte og avlaste pårørende og gjøre hverdagen deres enklere. Regjeringen jobber derfor med en egen pårørendestrategi som vil inneholde konkrete tiltak for hvordan vi kan ta bedre vare på pårørende.

I årets statsbudsjett er det bevilget 11 millioner kroner til Pårørendeprogrammet, gjennom en tilskuddsordning som skal bidra til å utvikle kommunale modeller for å støtte og avlaste pårørende.

674 personer tok livet sitt i 2018. Det er 674 for mange. Og det er 674 ulike grunner. Tilbake er familie, venner og etterlatte i sorg. Vi må jobbe for å få dette tallet ned. I september i fjor inviterte jeg til Åpent hus for å markere verdensdagen for selvmordsforebygging. Det var en sterk og viktig dag.Regjeringen arbeider også med en ny handlingsplan for å forebygge selvmord.

Regjeringen la frem Nasjonal helse- og sykehusplan i november 2019. Regjeringen og KS har inngått en avtale om å etablere 19 helsefellesskap som skal få sykehusene og kommunene til å samarbeide bedre om pasientene. Barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser er prioriterte pasientgrupper. Og de første seks pakkeforløpene innen psykisk helse og rus startet opp 1. januar 2019. Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje, når det skal skje og hvem som har ansvaret. Hver pasient får sin egen koordinator som skal være kontaktperson for pasienten og for pårørende. Fra 1. januar 2020 har vi også innført pakkeforløp for gravide som sliter med bruk av rusmidler.

Selv om mye har blitt bedre innen psykisk helse og rus, er det fortsatt mye som fortsatt ikke er bra nok. Og derfor jobber vi stadig med å styrke tilbudet.Men alt kan heller ikke løses gjennom helsehjelp og koordinerte tjenester. Vi må skape helsevennlige samfunn og forebygge mer. Derfor skal vi gjøre psykisk helse til en del av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet har lenge handlet om smittevern og levevaner. Vi vil inkludere det psykiske folkehelsearbeidet for å fremme psykisk helse og livskvalitet. I juni i fjor la regjeringen frem Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Planen omfatter alle barn og unge mellom 0 og 25 år, og skal legge grunnlaget for at barn og unge mestrer egne utfordringer og kan leve gode liv. For selv om de fleste barn og unge i Norge har det bra, er det en del som sliter. En del opplever press og har bekymringer i hverdagen.En økende andel unge jenter har symptomer på psykiske lidelser, og vi vet ikke nok om hvorfor.

Dette er en utvikling vi må snu, og i min nyttårstale varslet jeg at regjeringen tar initiativ for å finne ut hvorfor disse jentene strever. Vi må forstår mer slik at vi kan komme nærmere løsninger som virker. Men noe vet vi altså: Det hjelper alltid å bry seg om hverandre.Vi må forsøke å være åpne, gi av tiden vår, snakke om det som er vanskelig og være gode medmennesker.

Grunnlaget for en god helse skapes der barn og unge lever livene sine:I familien, i barnehagen og på skolen, på studiestedet, i fritiden og i nærmiljøet. Innsatsen må derfor rettes inn der barn og unge er – både fysisk og digitalt.

Det er ikke bare de unge som strever.
Vi vet også at mange eldre er ensomme.
Ensomhet er en folkehelseutfordring som kan ha store konsekvenser både for fysisk og psykisk helse.
Regjeringens strategi Sammen mot ensomhet ble lansert som del av folkehelsemeldingen.
Strategien legger opp til ulike satsingsområder, blant annet innen frivilligheten – for å mobilisere mot ensomhet og for økt sosial aktivitet.
Det er ulike tiltak rettet særlig mot unge og eldre - generasjonstreff og nye møteplasser.

Vi bevilger vel 43 millioner kroner til ulike tilskuddsordninger som bidrar til å forebygge ensomhet.
Frivillige og ideelle organisasjoner og private aktører kan søke om midler til å iverksette tiltak for å forebygge og redusere ensomhet blant unge og eldre.

Mange bruker- og pårørendeorganisasjoner driver likemannsarbeid. Å snakke med noen som har de samme erfaringene som en selv er til god hjelp og gir håp. Også for pårørende kan det være god støtte å snakke med andre som har opplevd det samme. Frivillige gjør en uvurderlig innsats i helse- og omsorgssektoren og er en viktig del av tilbudet til mennesker som sliter.

Ensomhet og utenforskap koster samfunnet dyrt. Og det koster enda mer for den enkelte. Angst og depresjoner er blant de psykiske helseplagene som koster det norske samfunnet mest, regnet i sykepenger, uførhet og tapte arbeidsår.

Regjeringens inkluderingsdugnad tar sikte på å inkludere de som står utenfor inn i arbeidslivet. For bare noen få år siden var det vanligere å tenke at mennesker med psykisk sykdom eller rusproblemer ikke burde jobbe. Stresset og maset på jobb kunne føre til mer alvorlig og langvarig sykdom.Det man glemte å ta med i vurderingen var at for de aller fleste er jobben viktig: For identitet, tilhørighet, mestring og økonomi. Å mangle alt dette kan være farligere for helsa enn jobbstress.

Derfor satser regjeringen videre på tilbud som individuell jobbstøtte og jobbmestrende oppfølging sammen med helsehjelp og støtte fra NAV for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser. Resultatene viser at mennesker med psykisk sykdom eller ruslidelse kan mestre en helt vanlig jobb.Mange opplever også å bli friskere av å ha en jobb å gå til. Mestring og tilhørighet er grunnleggende i et godt liv. Mangler noe av det, øker risikoen for at også de andre delene faller bort. Alle bør ha rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Lykke til med kongressen og takk for meg.