Appeller på markering av  Holocaustdagen

Åpningsappell

Kjære alle sammen.

Takk for invitasjonen til å markere den internasjonale holocaustdagen sammen med dere.

Dette er en årlig internasjonal minnedag over holocaust, de tyske nazistenes folkemord på jøder, romer og andre minoriteter, før og under andre verdenskrig.

Datoen er ikke tilfeldig valgt.

Den 27. januar 1945 frigjorde sovjetiske styrker de rundt 7.000 overlevende fangene i den største konsentrasjonsleiren Aushwitz-Birkenau i Polen, som da var okkupert av nazi-Tyskland.

Rundt 6 millioner jøder var da blitt drept.

Dette er mer enn hele Norges befolkning til sammen. Mange ble gasset ihjel.

Dere har kanskje sett bilder fra disse leirene. Det var et forferdelig syn som møtte de sovjetiske styrkene.

Og det er nesten ubegripelig å tenke på. Hvordan kunne for eksempel 1,5 millioner barn bli drept!

En av de få jødiske barna som overlevde dødsleiren Auschwitz – Birkenau heter Edith.

Edith Notowitcz var på deres alder da hun ble fraktet dit. Edith overlevde, men hele familien hennes ble drept. I dag er hun over nitti år og bor i Trondheim.

I fjor var Edith og jeg tilbake i Auschwitz-Birkenau, i en minnemarkering som den vi har i dag. Mange statsledere stod sammen med de overlevende og markerte for hele verden at noe slikt aldri må skje igjen.

Når dere senere i arrangementet her får høre stemmen til Edith, skal dere lytte nøye.

Det er nemlig vår plikt å ta vare på Ediths fortelling. Og bringe den videre.

Hvordan kunne Holocaust skje? Et kort svar er fordommer og hat.

Et lengre svar finner vi langs de linjene som den amerikanske professoren Gregory Stanton, snakker om.

Han har utviklet det han kaller 10 steg mot folkemord.

Jeg skal ikke gå gjennom alle ti stegene her. Men jeg vil understreke at for hvert av de tidligste stegene fins det en mulighet til å stoppe den retningen samfunnet går - før man ender med kriminelle handlinger som rammer uskyldige mennesker.

Den første fasen handler om å dele inn samfunnet mellom "oss og dem", og på den måten skille ut annerledestenkende.

Dere har sikkert hørt det før, at noen har behov for å snakke om "oss og dem".

Dette er altså det første steget mot folkemord. Det viktige i denne sammenheng er at ord betyr noe.

Det er verken uviktig eller uvesentlig hva du sier til vennene dine, naboen eller læreren din i hverdagen, eller på sosiale medier.

Det er heller ikke uviktig eller uvesentlig hvilke ord du bruker på nett.

Vi har alle et felles ansvar for å ikke tolerere hat og mistenksomhet rettet mot grupper av mennesker vi ikke selv identifiserer oss med, enten det er jøder, muslimer, romer eller homofile.

Vi må stadig minnes på hvilket ansvar vi har for å bygge et samfunn med plass til alle. Et samfunn der alle valører og varianter av oss mennesker kan utfolde seg.

Dere er 9. klassinger. Og markeringen av holocaustdagen er et ledd i skolens holdningsskapende arbeid mot rasisme, diskriminering og gruppefiendtlige holdninger.

Det er ikke sikkert dere har tenkt over det, men til sommeren er det 10 år siden massedrapene på Utøya.

Terroristen på Utøya snakket også om oss og dem.

Terrorhandlingene 22. juli ble et nasjonalt traume og minte oss om at ondskapen er til stede, også i Norge.

Når vi tenker på Utøya blir historien nær også i vår tid, for dem som vil se etter. Ondskap og forfølgelse tok ikke slutt ved fredsslutningen i maidagene 1945.

Kampen for menneskerettigheter og enkeltmenneskets verdighet fortsetter også for oss.

Minoriteter blir fortsatt forfulgt, og opposisjonelle og annerledestenkende, fengslet.

Det er ikke så mye ytringsfrihet i verden som vi skulle ønske.

Politiske fangeleirer finnes fortsatt rundt om i verden.

Dersom vi løfter blikket, er det altså ikke vanskelig å se at vi trenger holocaustdagen.

Tortur og brutalitet skjer fremdeles, her og nå, mens vi er samlet til dette arrangementet.

Derfor skal vi fortsette med fredsarbeid, og verdsette menneskerettigheter, demokrati og aktivt medborgerskap.

I dag legger vi i regjeringen fram en fornyet og videreført handlingsplan mot antisemittisme for perioden 2021 til 2023. Planen inneholder 12 målrettete tiltak. Det er regjeringens mål at tiltakene samlet skal bidra til å motvirke antisemittisme i Norge – og mange av tiltakene er rettet mot skolen. Dere elever er en viktig gruppe. Tiltak i skolen når ut til mange.

Jeg synes det er flott at markeringen i Kristiansand har utviklet seg til å bli den største heldagsmarkeringen for skoleungdom i Norden på denne minnedagen. Og jeg ser frem til å være med videre i arrangementet.

Takk for oppmerksomheten så langt!

---

Avslutningsappell

Arrangementet her i dag, innslagene vi har sett og deres refleksjoner, illustrerer på en god måte at Holocaust ikke bare handle om fortiden.

Det handler også om tiden vi lever i nå og om fremtiden.

Denne høsten har vi tatt i bruk de nye læreplanene for skolen.

Det har vi gjort nettopp for å motvirke tenkningen om oss og dem.

I de nye læreplanene er demokrati og medborgerskap sentrale tema. Da blir en dag som dette viktig. Elever i Norge skal bli selvstendige, kritiske og aktivt deltakende borgere i et moderne demokrati.

For å oppnå det må dessverre barn og unge også lære mer om en verden som ikke alltid er snill og god.

Det finnes krefter som ikke unner andre å ha det like bra som de selv har det. Det finnes krefter som ikke synes demokrati er noen god ide.

Som vil ha sensur og slå ned på annerledes tenkende.

Som vil undertrykke minoriteter med en annen seksuell orientering, og dem med en annen etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn.

Derfor fortsetter kampen for menneskeverdet med uforminsket styrke.

Jeg er helt sikker på at historiene om ofrene og gjerningene vi minnes i dag, dessverre kommer til å ha aktualitet i mange, mange år fremover.

Det er de gode gjerningene som redder verden, sa Bjørnstjerne Bjørnson.

Det er lett å være enig i det Bjørnson sier om viktigheten av gode handlinger.

Men det er også viktig at vi minner hverandre på hvor galt det kan gå dersom vi ikke passer på, og ser faresignalene.

For da vil noe lignende kunne skje igjen.

Takk for i dag.