Tale under regjeringens nasjonale integreringskonferanse 2021

Kjære alle sammen.  

Først av alt vil jeg si tusen takk til alle dere som har stått på gjennom pandemien.

I frivillige organisasjoner landet over har det blitt lagt ned en enorm innsats.

Dere har banket på dører og pratet med folk. Og gitt avgjørende informasjon om vaksiner, smittevern, tiltak og regler.

På Bømlo har for eksempel Fatima jobbet med å spre koronainformasjon til andre innbyggere. Hun er en del av Nøkkelpersonprosjektet, i regi av Bydelsmødre. Fatima har blitt en viktig ressurs i bygda, selv om hun kom til Norge for kun tre år siden.

Uten samarbeidet med frivillige organisasjoner kunne smittesituasjonen i Norge sett helt annerledes ut.

Jeg er veldig takknemlig for den jobben dere gjør og har gjort.

***

Vi er et stort lag som jobber sammen for integrering i Norge. Vi har fått til mye det siste drøye året, men vi fikk også til mye før pandemien traff.

Det er nå nesten tre år siden regjeringen lanserte vår integreringsstrategi.
Den har vi blant annet fulgt opp med en integreringsreform – og den viktige integreringsloven.

Et helt sentralt mål for integreringsarbeidet er høyere deltakelse i arbeids- og samfunnslivet.  Vi må satse på kunnskap, kompetanse og kvalifisering.

Vi har erstattet kravet om et visst antall timer norsk, med et krav om at den enkelte skal opp på et minimumsnivå.

På den måten skal alle få den opplæringen i norsk og samfunnskunnskap som kreves i arbeidslivet eller i videre utdanning.

Introduksjonsprogrammet er for mange første steg på veien inn i arbeidslivet.Tall fra 2019 viser at 66 prosent er i jobb eller utdanning ett år etter fullført introduksjonsprogram. Men introduksjonsprogrammet har hittil ikke vært målrettet nok.

Et godt eksempel er Elias. Han kom til bygda Gildeskål i Nordland sammen med familien sin i 2015. Først etter introduksjonsprogrammet startet han på fagbrev som røkter, og nå er han i lære hos Gildeskål forskningsstasjon.

Vi vet at fullført videregående opplæring er en forutsetning for en varig tilknytning til arbeidslivet i Norge. Og med den nye integreringsloven legger vi til rette for at flere skal kunne gjennomføre videregående og ta fagbrev innenfor introduksjonsprogrammet. Ikke etter avsluttet program, slik Elias måtte.

***

Fullføringsreformen for videregående opplæring, som vi la frem før påske, er nå vedtatt i Stortinget. Endringene gjelder for alle elever, men er ikke minst viktig for at de som har bodd kort tid i Norge.

Frem til nå har man hatt en lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Men ingen rett til opplæring frem til man fullfører.

Nå skal hver enkelt få en reell mulighet til å fullføre og bestå. Uansett hvor lang tid det tar. Vi kaller det en fullføringsrett.

Fullføringsretten vil hjelpe elever som sliter med språket, eller som av andre grunner trenger å bruke litt lengre tid.

Den vil også hjelpe voksne, som kommer til Norge uten å ha fullført videregående tidligere.

I tillegg ønsker regjeringen at opplæring i moduler skal være hovedmodellen for voksne, både på videregående og på nivået under. Da kan voksne lettere kombinere opplæring med jobb og barn, og raskere få dokumentert sin kompetanse.

Opplæring i moduler vil også gjøre det lettere å fullføre videregående, hvis du har tatt deler av opplæringen i et annet land.

***

Blant flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge er nesten like mange i jobb som i befolkningen ellers.

Og blant ungdom med innvandrerbakgrunn som fullfører videregående opplæring, er det en større andel som går videre og tar høyere utdanning, enn i befolkningen ellers.

Det illustrerer betydningen av videregående opplæring, og det viser hvilken sosial mobilitet barn av innvandrere har i det norske samfunnet.

Så må vi jobbe videre for at foreldrene deres, de som selv kommer til Norge, oppnår det samme.

Takk igjen for den viktige jobben dere gjør! Takk for meg.