Innlegg på Kontaktkonferansen 2021
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Statsministerens kontor
Tale/innlegg | Dato: 12.01.2021
Statsminister Erna Solbergs innlegg på Kontaktkonferansen for forskning og høyere utdanning, 12. januar 2021
Sjekkes mot fremføring
Godt nyttår!
Jeg skulle som alle andre ønsket at vi kunne ha sett hverandre ansikt til ansikt. I likhet med dere skulle jeg gjerne sett at vi kunne startet 2021 på en litt annen måte.
Vi har gitt dere en tydelig anbefaling om at all undervisning og alle arrangementer skal være digitale frem til 19.januar.
Jeg vet at mange skulle ønske seg lengre frister, mer tid til å planlegge. Men viruset er ikke så veldig planleggbart. Vi må agere når vi ser endringene i smittesituasjonen. Vi lever i dette vanskelige dilemmaet, når er et tiltak forholdsmessig og når må vi gripe inn så raskt at vi stopper viruset.
Jeg er imponert over alt som er gjort det siste året. Tusen takk for den innsatsen dere har lagt ned så langt. Det blir bedre.
Våren 2020 opplevde vi det største økonomiske tilbakeslaget siden 1930-tallet. Mange snakker om bankkrisen på 1980-tallet og finanskrisen i 2008, men vi må tilbake til 1930-tallet og følgene av krakket i New York for å finne en like brutal nedgang for norsk økonomi som den vi opplevde i fjor vår.
På det meste var over 400 000 nordmenn registrert som permitterte eller arbeidsledige hos NAV. Ledigheten i Norge har heldigvis falt betydelig siden det, men den er fortsatt for høy når vi ser det i et norskt perspektiv.
Vi har fortsatt for mange ledige hender og hoder, og sjokket som traff oss kan komme til å prege økonomien lenge.
Vi vet fra tidligere kriser at det er noen grupper som rammes særlig hardt. Det er mennesker med ingen eller lite formell utdanning, det er unge mennesker, og det er de med innvandrerbakgrunn. Personer som allerede stod litt marginalt til.
For disse menneskene øker faren for varig utenforskap.
Det er her dere kommer inn. Hele utdanningssektoren har en jobb å gjøre, sammen med oss i regjeringen.
I tillegg til å tilby utdanninger til alle ungdommer i Norge av høy kvalitet, må dere svare på det behovet folk, også de godt voksne, har for kompetanseheving.
Campusliv er viktig, men vi og dere må også satse mer på kortere kurs, seminarer og andre former for læring der folk kan jobbe deltid eller heltid, samtidig som de tilegner seg ny kunnskap og kompetanse.
Arbeid og kompetanse må forstås i kombinasjon, ikke som to adskilte spor.
Regjeringen har derfor varslet at det skal utarbeides en strategi om desentralisert og fleksibel utdanning som skal legges frem før sommeren.
Mange av dere gjør mye på dette området, men det må gjøres mer. Digitaliseringen det siste året har gitt oss et helt nytt grunnlag for hvordan vi kan løse utfordringene.
Vi gjør dette fordi tilgang på utdanning kan skape flere jobber, kompetansemiljøer i distriktene og inkludere flere i arbeidslivet.
Norge står overfor flere store endringer som krever nytenkning .
Vi har en aldrende befolkning med folk som lever lenger enn før. Vi må kutte utslipp uten av vi stopper den økonomiske og teknologiske utviklingen. Samtidig må vi legge til rette for et mangfoldig næringsliv som har flere ben å stå på enn olje og gass.
Her har forsknings- og utdanningssystemet en viktig rolle å spille.
Dere skal drive grunnforskning, anvendt forsking og innovasjon. De økonomiske og samfunnsmessige endringer vi trenger er avhengige av at vi raskt er i stand til å ta forskningsresultater i bruk.
Et utmerket eksempel på hvor viktig dette er, er arbeidet med å utvikle vaksiner mot Covid-19. Koronavaksinene er et sterkt forskningsintensivt produkt.
Nå har vi vaksiner som ingen hadde trodd skulle komme så raskt. Det viser også potensialet for effektivisering, og hva vi kan få til når vi satser og jobber sammen.
Vi stimulerer og må fortsatt stimulere til dette innen andre felt - som det grønne skiftet og forskning på effektive klimatiltak.
For inneværende år har regjeringen satt av over 40 milliarder kroner til forskning. Dette er en økning på 55 prosent siden 2013 da vi tiltrådte.
Fremover må koplingen mellom forskning og utdanning, næringsliv, private og offentlige aktører, bli enda sterkere.
For selv om det under denne regjeringen vært en stor økning i offentlig finansiert forskning og vi ligger på toppen der, må vi ha næringslivet med oss.
Vi har et for lite forskningsintensivt næringsliv, og det trenger vi.
For å sikre velferdssamfunnets bærekraft i fremtiden må vi altså skape flere arbeidsplasser, og vi må inkludere flere i arbeidslivet.
Derfor vil jeg nok en gang understreke hvor viktig det er at permitterte og ledige kan bruke tiden sin på utdanning og kompetanseheving. På den måten blir det enklere å få en fot innenfor et arbeidsliv som stiller stadig strengere krav til formell kompetanse.
Regjeringen har investert i et stort utdanningsløft sammen med dere for å møte tilbakeslaget som har fulgt av virusutbruddet.
Dette videreføres i år med 2,5 milliarder kroner. Tiltakene skal gi flere mulighet til å få et vitnemål i videregående eller starte på en fulltidsutdanning.
Det er mye jobb å gjøre og det skal vi være glade for! De vi må tenke på er de som ikke har noe å gjøre eller en jobb å gå til.
Det er bare å stå på.