Lansering av regjeringens plaststrategi

Sjekkes mot framføring

Men vi har også lært at havet og skjærgården er truet. For over fire år siden strandet en hval ved Vindenes på Sotra dit vi er på vei nå. Den hadde over 40 plastposer, plastsekker og store plastflak i magen.

Hvalen vakte oppsikt. Den ble en vekker om hvordan vi forsøpler havet, om at plasten ikke forsvinner selv om den er ute av syne. Plasten forflytter seg med havstrømmene, den brytes langsomt ned og den gjøre skade på plante og dyreliv.

Egentlig er plast et nyttig materiale, blant annet fordi stoffet er sterkt, formbart og holdbart. Plast finnes nesten overalt i samfunnet vårt. Det er viktig i en rekke av de produktene vi benytter oss hver dag.

Samtidig vet vi at det kan ta flere hundre år før en plastflaske, et nylontau eller plastpose brytes ned. Og selv da finnes plasten fortsatt som små, små fragmenter som vi kaller mikroplast. Mikroplasten finner vi for eksempel igjen i drikkevann, i skalldyr og i fisk og slik får også vi mennesker i oss mikroplast.  Vi vet ikke nok om de helsemessige konsekvensene av dette ennå, men vi forstår alle at plast er et alvorlig miljøproblem når den havner på avveie, for eksempel i havet eller ute i naturen.

Plastforsøpling og spredning av mikroplast er en av vår tids raskest økende miljøproblemer og et alvorlig havmiljøproblem.

Ifølge FN utgjør plastforsøpling nå en felles bekymring for hele menneskeheten.

Nylig besøkte jeg Mausund Feltstasjon i Frøya kommune. Mye av søppelet som driver i land her, kommer langveis fra med Golfstrømmen. Jeg ble fortalt at de hittil i år hadde plukket 1000 kubikkmed søppel fra Europa. Det var sørgelig å se hvor mye søppel som ender opp langs strendene. Samtidig var det oppmuntrende å se hvor mye de hadde greid å samle opp. Langs hele kysten ser vi en imponerende innsats for å rydde strender fri for plast og annet søppel

Norge har en ambisiøs plastpolitikk. Selv om vi har god kontroll med marin forsøpling i Norge, er det jevnlig tilførsler fra norske kilder. I tillegg får vi tilførsel utenfra. Derfor er det viktig at vi fortsetter arbeidet og  at vi jobber for å styrke det.

I dag legger Regjeringen frem vår plaststrategi. Regjeringens visjon er å få på plass mer bærekraftige verdikjeder for plast nasjonalt, regionalt og globalt. Vi skal også bidra til å gjennomføre FNs nullvisjon fra 2017 om å stanse alle utslipp av plastavfall til havet på lang sikt.

Vi har lang erfaring og et velutviklet apparat for å bekjempe forurensning, et godt fungerende system for avfallshåndtering og en ambisiøs kjemikaliepolitikk.

Alt dette ligger fast og er grunnleggende forutsetninger for at vi skal lykkes med plastpolitikken.

Samtidig er det nødvendig å fremme mer smartere plastprodukter, plastprodukter som kan brukes flere ganger, og som trygt og enkelt kan materialgjenvinnes, og  og redusere mengden av plastavfall som ikke kan materialgjenvinnes. Dette vil også bidra til å hindre at plastavfall havner på avveie i naturen og i havet.

I strategien viser vi hele bredden i arbeidet vårt og hvordan vi skal bekjempe marin plastforsøpling og plastforurensning og utnytte ressursene bedre gjennom hele livsløpet til et plastprodukt.

Strategien inneholder tiltak rettet mot plastforsøpling fra fiskeri og oppdrettsnæringen, og forbruksartikler – som er identifisert som viktige kilder til forsøpling i Norge.

Strategien inneholder også tiltak for opprydning av plastavfall på avveie, og viser frem behovet for styrke forskning og innovasjon.

Vi må bli smartere i måten vi bruker plast på, sikre at vi kan benytte den lengst mulig og at vi kan håndtere plasten på en miljøforsvarlig måte når den blir til avfall. Strategien vil være et viktig steg på veien mot en mer sirkulær økonomi for plast.

I Norge har vi et stort folkelig engasjement rundt plastforurensning.. Strategien vil bygge videre på det tette og gode samarbeidet vi har etablert i Norge mellom myndigheter, næringslivet, forbrukere, kommuner og lokalsamfunn, og frivillige organisasjoner i dette arbeidet.

• Norges plaststrategi