Nasjonal bærekraftskonferanse

                                                                   Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Jeg har sett fram til denne konferansen; En dag vi møtes på tvers av sektorer for å styrke den felles innsatsen for bærekraftsmålene.

Og jeg er glad for å se at innsatsen og kunnskapen stadig øker; i næringslivet, finansnæringen, i kommunene, blant barn og unge og hos forbrukerne landet over.

I år er det seks år siden alle FNs medlemsland ble enige om bærekraftsmålene. Og det er under ti år til målene skal være innfridd. Vi har alle sammen et arbeid å gjøre. Vi har et felles prosjekt. Vi må handle nå for å sikre en bærekraftig fremtid for verden og for vårt eget land. På mange områder gjøres det fremskritt. Men omstillingene som kreves er fortsatt store. Og pandemien har ikke gjort jobben lettere.

Sammen med Ghanas president, Akufo-Addo, har jeg gleden av å lede FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene. Vi er enige om at verden må samarbeide mer for å ikke bare komme tilbake dit vi var før pandemien. Vi må også komme videre til en mer bærekraftig verden. Klarer vi det, vil vi også stå mye bedre rustet til å håndtere fremtidige utfordringer og kriser. 

Noen tror kanskje at bærekraftsmålene er viktige bare for utviklingsland. Det stemmer ikke. Bærekraftsmålene er rettesnor og målestokk også her hjemme.

Våre problemer er selvsagt andre enn de vi finner i den fattige delen av verden. Men vi har reelle utfordringer også her:

• Vi har gode skoler, men det er for mange som ikke fullfører videregående skole.
• Vi har små sosiale forskjeller, men de øker også i vårt samfunn.
• Kvinner har samme formelle rettigheter som menn, men for mange kvinner utsettes for vold og voldtekt også i Norge.
• Vi har generelt god helse, og et godt helsevesen. Samtidig er det for mange som sliter med psykiske lidelser, og for mange som tar sitt eget liv. Særlig blant ungdom.
• De aller fleste barn har en god oppvekst, men det er fortsatt for mange som vokser opp i fattige familier.
• For fjerde år på rad går klimagassutslippene ned i Norge. Men vi har høy velstand og høyt forbruk, noe som fortsatt fører til store mengder avfall og for store klimagassutslipp.

I min regjering har hver enkelt statsråd et tydelig ansvar for å følge opp bærekraftsmålene på sine områder. Det ble plassert og definert kort tid etter at bærekraftsmålene var vedtatt i FNs generalforsamling. De er integrert på tvers av regjeringens politikkområder. Gjennom budsjettsatsinger, konkrete tiltak og planer. Dette er et ansvar regjeringen tar alvorlig. Gjennomføringen og utviklingen rapporterer vi årlig til Stortinget.

I 2020 fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet koordineringsansvaret for å sikre bedre implementering på tvers av sektorer.

Målet er å sørge for en mer helhetlig og felles tilnærming til arbeidet. På denne måten gjør vi det klart at nasjonal implementering er grunnsteinen i 2030-agendaen. Gjennom alle styringsnivåer.

Mitt budskap er klart:

Bærekraftsmålene er ikke bare verdens arbeidsplan for bærekraftig utvikling. Det er også Norges arbeidsplan. Og de neste årene må bli handlingens tiår hvis vi skal nå målene innen 2030.

Dette er ikke et arbeid som kan settes på vent for å håndtere koronapandemien. Tvert imot er det slik at regjeringens plan for veien ut av pandemien – om å skape mer og inkludere flere – nettopp handler om å oppfylle bærekraftsmålene.

Regjeringen fullfører nå den frivillige rapporten til FN om status i Norge. Og vi kommer i år med en Stortingsmelding og handlingsplan for bærekraftsmålene som skal peke retning for det nasjonale arbeidet fremover.

Som en del av planen jobber vi med å utvikle nasjonale indikatorer for måloppnåelse. Kunnskap er viktig for å vite hvor vi er og hvor vi skal. For å finne de gode samarbeidsformene på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor.

La meg nevne noen eksempler på det regjeringen gjør innen mål hvor jeg nevnte at vi har utfordringer:

Vi skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. For å få til det må vi redusere utslipp fra industri- og transportsektoren. Noen av virkemidlene er el-bil-politikken og null-utslippsløsninger for ferger og skip.

Det samme er satsingen på nye verdikjeder rundt hydrogen og havvind. Kompetansen som er skapt i olje og gass gir fortrinn som skal gi nye lønnsomme arbeidsplasser. For noen industriprosesser blir karbonfangst- og lagring viktig. Her går vi foran, blant annet gjennom Langskip.    

Likestilling er et viktig bærekraftsmål. Vi har tatt viktige grep for å få ned lønnsgapet mellom kvinner og menn. I år skal arbeidsgivere for første gang gjennomføre en lønnskartlegging etter kjønn, og redegjøre for denne i årsberetningen. Vi har siden 2017 trappet opp arbeidet mot vold og overgrep, blant annet rettet mot kvinner og barn. Dette med en samlet innsats på om lag 1,1 milliard kroner.

Siden 2013 har regjeringen satset tungt på lærere og tidlig innsats i skolen. Vi har også gjennomført en rekke tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring. Vi må ha en videregående skole som legger enda bedre til rette for at enda flere kan fullføre.  Fullføringsreformen, som ble debattert i Stortinget i går, inneholder tiltak som skal sørge for at flere elever fullfører og styrker dem i møte med arbeidslivet.

Grunnlaget for psykisk helse skapes i hele samfunnet; i familien, i barnehage og skole, i høyere utdanning og arbeidslivet. Og gjennom et langt liv vil de fleste av oss oppleve å ha det både godt og vondt. Men når noen har angst eller vonde tanker, blir mange av oss lavmælte. Vi trenger mer åpenhet og mer kunnskap.

Regjeringen har de siste årene lagt fram en strategi for psykisk helse og en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Fordi forutsetningen til god psykisk helse ligger i alle sektorer og omfatter oss alle.

Hvis vi skal lykkes, trenger vi et felles løft. Staten eller regjeringen kan ikke gjøre jobben alene. Realiteten er at på alle våre områder trenger vi hjelp fra sivilsamfunnet, kommunene og privat sektor for å nå bærekraftsmålene.  

Kjære alle sammen. Jeg blir glad når jeg ser engasjementet der ute. På tvers av sektorer. Ikke minst når jeg ser innovasjonsevnen og nyskapingen i privat sektor over hele landet.

For eksempel har den norske oppstartsbedriften ONiO utviklet et trådløst termometer i form av et plaster med en sensor som måler temperatur.

Sammen med Oslo Universitetssykehus har de gjennomført en pilotstudie. Den viser at plasteret både kan redde liv og være tidsbesparende for helsepersonell. Det er bærekraftsmål 3 om god helse i praksis.

Så har vi Røde Kors og TrønderEnergi som har skapt Hogst AS. Et selskap som hjelper tidligere straffedømte tilbake til samfunnet ved å tilby dem opplæring og fast jobb som skogsarbeidere. Dette er bærekraftsmål 8 om arbeid for alle – og bærekraftsmål 15 om skogforvaltning – i praksis.

Vi har lederne i de største selskapene i Norden som har dannet nettverket «Nordic CEOs for a Sustainable Future». De jobber kontinuerlig med å lære av hverandre for å skape bærekraft i sine bedrifter. Det er dette mål 17 om partnerskap og samarbeid handler om.

FN har anslått at to tredjedeler av delmålene kun kan nås gjennom lokal innsats. Derfor er jeg også veldig glad for å se den jobben mange kommuner gjør for bærekraftsmålene.

Asker kommune har lagt bærekraftsmålene til grunn for all planlegging i den nye storkommunen. De har brukt sammenslåingen, og omstillingen det krevde, til å bli enda litt mer bærekraftige sammen, enn de gamle kommunene var hver for seg.

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er strekk i laget blant kommunene. Det er fortsatt stort potensial for å bruke offentlige innkjøp til å støtte opp om bærekraftige og grønne løsninger. Det er fremdeles rom for å utvikle arealplaner og transporttilbud mer i tråd med bærekraftsmålene. Og vi kan bli enda flinkere til å se hele velferdstilbudet – skole, helsetjenester, rusomsorg og boligpolitikk – i sammenheng for å sørge for at ingen faller utenfor.

Bærekraftsmålene er ambisiøse. Men de gir oss et felles prosjekt. I dag har jeg en tydelig oppfordring til deg som følger med på konferansen.

Ta en kikk på de 17 bærekraftsmålene og de 169 delmålene. Hvordan kan du, bedriften din eller lokalsamfunnet ditt bidra?

Skal vi nå målene om å bygge et mer bærekraftig samfunn, må vi alle jobbe sammen. 

Takk for meg, og takk for innsatsen så langt.