Statsministerens innlegg om IP-lagring

Sjekkes mot fremføring

Kampen mot overgrep mot barn har vært en av regjeringens viktigste saker de siste åtte årene. 

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bruk av internett. Samfunnet vårt har aldri vært mer avhengig av digital infrastruktur. Det ser vi nå tydelig under koronapandemien.  

Den raske teknologiske utviklingen gir oss store muligheter. Men den gir oss også store utfordringer.  

En av de mest alvorlige utfordringene er nettrelaterte seksuallovbrudd. Dette er ulike former for nettovergrep og produksjon og deling av overgrepsmateriale.  

Det fremgår av Politidirektoratets rapport om anmeldt krimina­litet i 2018 at antallet seksuallovbrudd øker. Det øker spesielt i saker om seksuelle overgrep mot barn.  

Fra 2014 til 2018 er økningen på over 75 prosent. Økningen knyttes både til en reell økning i overgrep på internett, men også at politiet nå avdekker flere saker.  

Om vi ikke klarer å beskytte barna våre, svikter vi som samfunn. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å stanse denne utviklingen.  

Regjeringen legger denne våren frem en strategi mot internettrelaterte overgrep som oppfølging av behovet og for å kunne møte den alvorlige utviklingen.  

For å sørge for mer kunnskap innen feltet, tildelte regjeringen før påske 8,5 millioner kroner til tre forskningsprosjekter innenfor dette. 

Forebygging, samhandling og kunnskap er avgjørende. Men like viktig er det at vi gir politiet de rammene de trenger for å bekjempe nettovergrep.  

Dette er ofte store og krevende saker for politiet. Men arbeidet de siste årene har gitt resultater. 

I en straffesak ble gjerningspersonen dømt til 16 års fengsel etter å ha begått 473 straffbare forhold mot 270 fornærmede i alderen 9-15 år. 

I «Operasjon Dark Room» i Vest politidistrikt jobbet opptil 20 politifolk med sakene. I prosjektets første år vokste prosjektet fra 50 til 100 saker og gjaldt seksuelt misbruk av minst 300 barn.  

I 2019 kom 48 personer i søkelyset gjennom Sør-Vest politidistrikts «Operasjon Spiderweb». Etter halvannet år var én million overgrepsbilder og flere tusen videoer gjennomgått. 

I slike saker er det ikke fysiske spor, men digitale spor som er av størst betydning for politiet.   

Det er ofte avgjørende for politi og påtalemyndighet å knytte digitale spor, som en IP-adresse, til en abonnent.  

En IP-adresse er en unik adresse som tildeles en PC, en smarttelefon, eller en annen enhet som er tilkoblet internett.  

Å få tilgang til informasjon om koblingen mellom IP-adresse og abonnementet vil styrke politiets evne til å bekjempe kriminalitet på nettet.  

Blir denne tilgangen på ulike måter begrenset, står politiet og dermed også samfunnet vårt, svakere i denne kampen. 

Regjeringen legger i dag frem en proposisjon til Stortinget hvor vi foreslår at det skal innføres en plikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester til å lagre IP-adresser.  

Slik at politiet kan få tilgang til denne adressen, og til informasjon om hvem som er tildelt IP-adressen. 

Dette er et riktig og et viktig verktøy i politiets kamp mot alvorlig kriminalitet. Og det er det største grepet som er tatt i kampen mot nettovergrep siden politireformen.  

Vi vet at dette fører med seg utfordringer når det gjelder personvern. Dette er det tatt hensyn til i det forslaget som nå fremmes. Det skal justisministeren si mer om. Men for meg er det kanskje aller viktigst å huske på hva seksuallovbrudd kan før til for de som utsettes.

Men før det gir jeg ordet til Lise Matheson fra Kripos som vil si litt om arbeidet de gjør og utfordringene de møter.