Statsministerens innledning om frihandelsavtale med Storbritannia

Avtalen betyr at norske eksportbedrifter fortsatt får adgang til det største eksportmarkedet for Norge utenfor EU, etter at EØS-avtalen ikke lenger omfatter Storbritannia.

Avtalen sikrer norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping. Det har vært vårt mål i arbeidet.

Vi eksporterer varer og tjenester for rundt 200 milliarder kroner til Storbritannia, som betyr mye for jobben for veldig mange mennesker.

Selv om en frihandelsavtale ikke vil være like god som EØS-avtalen, er dette den mest omfattende frihandelsavtalen vi har inngått noensinne.

Avtalen med britene har et langsiktig perspektiv, og legger til rette for fortsatt vekst i handel med varer og tjenester mellom våre to land.

Vi ønsker også at britiske selskaper skal fortsette å investere i norske arbeidsplasser.

Samtidig har det vært viktig for regjeringen å få på plass en avtale nå. Vi er i en økonomisk situasjon hvor vi må få flere i jobb og ledigheten ned. Vi skal få fart på Norge på vei ut av pandemien. Da er sikring av rammebetingelsene for eksport utrolig viktig.

For å lykkes med å skape mer og inkludere flere må vi fjerne den usikkerheten en fortsatt midlertidig avtale innebærer.

EU og Storbritannia har allerede inngått en frihandelsavtale.

Vår avtale sikrer like, og på noen områder bedre, vilkår for norsk næringsliv, sammenlignet med konkurrenter fra EU.

Avtalen vil skape positive ringvirkninger for hele næringslivet, bidra til at flere kommer i jobb, og den vil bidra til økt innovasjon. 

Ikke minst er avtalen viktig for det grønne skiftet.

Storbritannia er det største markedet for havvind i Europa.

Det kan og vil norske bedrifter dra nytte av.

Også på områder som karbonfangst og -lagring, batterier og hydrogen vil Storbritannia være en viktig samarbeidspartner for Norge fremover.

En forhandling mellom to parter betyr å gi og ta, og begge land har måttet ta hensyn til hverandres prioriteringer.

Det har vært krevende forhandlinger og mange runder.

Jeg mener samtidig at vi har funnet frem til gode og balanserte løsninger.

 

Frihandelsavtalen med Storbritannia er likevel ikke like god som EØS-avtalen.

En frihandelsavtale betyr mer byråkrati og økte kostnader både for bedrifter og borgere, og er mindre dynamisk, sammenlignet med det vi har gjennom EØS.

Avtalen løser ikke samtlige handelshindringer.

Noen forblir uløste.

Vi må derfor ikke glemme at avtalen er et resultat av at Storbritannia har valgt å forlate det indre marked og de felles spillereglene der.

Det bør være til refleksjon for alle som ønsker at vi skal si opp EØS-avtalen, eller som mener at EU ikke er en god idé. 

Jeg registrerer at næringslivet har vært tydelige i sine forventninger når det gjelder å få på plass en avtale før sommeren.

Det legger vi nå til rette for, og jeg ser frem til godt samarbeid med Stortinget om behandlingen der. Vi vet dette er kort tid, samtidig har det ikke vært mulig å komme til enighet før man har klart å se konturene av noe vi kunne bli enige om.

Norge skal bidra til å fremme frihandel og bygge ned barrierer i en tid hvor det er mye snakk om det motsatte. 

Proteksjonistiske tiltak vil bare forsterke de negative økonomiske konsekvensene av pandemien, både her hjemme og i andre land. 

Denne avtalen befester de historiske båndene mellom våre to nasjoner – både gjennom handel, kultur, studier og arbeid. Det er viktig å huske at det er mye mer enn bare varer vi sender. Vi sender ungdom. Vi sender tjenester. Vi har et stort og godt samarbeid på mange områder med Storbritannia.  

Nå kan vi rette blikket fremover.

Nå kan vi rette oppmerksomheten mot de mange mulighetene som ligger i vårt samarbeid med Storbritannia.

Da gir jeg ordet til næringsministeren.