Statsministerens innledning på halvårlig oppsummerende pressekonferanse

Sjekkes mot framføring

Vedlikehold gjør at vi ikke kan være i hagen som vanlig.

Da er jeg glad vi kan være her.

Nasjonalmuseet skal romme våre viktige nasjonale skatter.

Det skal være et sted for inntrykk og refleksjon.

Et symbol på det moderne Norge – hvor vi kjenner våre røtter, men også lar oss utfordre.

Det nye Nasjonalmuseet er et eksempel på de store investeringene som denne regjeringen har gjort i bygg, forskning, veier og bane de siste årene.

For åtte år siden lovet vi at en større andel av oljepengene skulle brukes på investeringer i kunnskap og infrastruktur.

Det løftet har vi holdt.

Målt som andel av økonomien økte offentlige investeringer med 30 prosent i perioden 2013 til 2020. De åtte årene de rød-grønne styrte landet, var veksten langt lavere – 19 prosent. 

Andelen av offentlige utgifter som går til investeringer er langt høyere under denne regjeringen enn under den forrige.

Over hele landet bygges det nye sykehus, universitets- og høyskolebygg, veier, jernbane og nye kulturbygg.

Det bygges i et tempo som vi aldri tidligere har sett.

Vi bygger Norge for fremtiden!

Siden 2014 har vi satt i gang 21 ulike sykehusprosjekter.

De neste fem årene skal det investeres for rundt 95 milliarder kroner.

Det betyr at vi i årene som kommer skal bygge, utvide og modernisere sykehusene i: 

• Drammen
• Narvik
• Hammerfest
• Nordmøre og Romsdal
• Vestfold
• Haugesund
• Førde
• Aker
• Gaustad
• Nytt barnesykehus ved Haukeland (fase 2)
• Nytt psykiatribygg ved sykehuset i Kristiansand
• Nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet
• Regional sikkerhetsavdeling Oslo universitetssykehus
• Behandlingsbygg ved Stavanger universitetssykehus
• Protonsenter på Radiumhospitalet
• Og ved Haukeland

Det blir bygg som legger til rette for pasientenes helsetjeneste.

De ansatte får bedre tid til å jobbe med pasientene. Pasientene får bedre rom og bedre kvalitet på tjenestene.

Å investere i nye sykehus, er å investere i gode helsetjenester og velferd for folk i mange tiår fremover.

Slik kan vi fortsette i sektor etter sektor. Jeg skal ikke ta alle. Men her er noen smakebiter.

Det bygges og skal bygges nye universitets- og høyskolebygg flere steder i landet. Blant dem er helsebygg i Tromsø, Ocean Space Center i Trondheim og livsvitenskapsbygg i Oslo.

Vi har investert i 70 kultur- og idrettsbygg over hele landet.

Fra opera- og kulturhus i Kristiansund, til helsearkiv på Tynset og det sørsamiske museet i Snåsa.

Vi har nominelt doblet samferdselsbudsjettet på vår vakt.

Siden 2013 har det blitt åpnet over 800 kilometer riksvei, eller 80 mil om du vil.

Investeringer i jernbanen gjør at flere tar toget.

I 2019 ble det gjennomført vel 80 millioner togreiser, en økning på 20 prosent.

I de store byene betaler staten en større del av kollektivutbyggingen enn under de rød-grønne.

Nå får byene dekket opp mot 66 prosent.

Dette gjør at bedriftene får sine varer raskere ut til sine kunder.

Foreldre kan kjøre barna på trening på nye og tryggere veier.

Og at byene våre kan bygge opp et alternativ til bilen.

Samtidig som vi bygger mer vei og bane, så får vi mer ut av pengene.

Da vi gikk til valg i 2013 lovet vi «nye ideer og bedre løsninger».

Nye Veier og Jernbanereformen sparer skattebetalerne for henholdsvis 25 og 12 milliarder kroner.

Og i neste NTP legger vi opp til at Nye Veier også skal bygge jernbane.

I tillegg til de store byggeprosjektene har vi prioritert store industriprosjekter.

Det gjør vi fordi vi skal bidra til det grønne skiftet:

• Verdens mest klimaeffektive aluminiumsproduksjon testes ut på Karmøy.
• Verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, etableres i Nordsjøen
• Det største klimaprosjektet i norsk industrihistorie, Langskip, er under bygging. Det skal sikre fangst, transport og lagring av CO2 i Norge.
• De siste tre årene har vi brukt 1,2 milliarder kroner på å etablere en offensiv norsk hydrogensatsing.

I moderne tid har det neppe vært en periode hvor staten har bidratt med så mye engasjement og penger for industriutvikling i Norge.

Når jeg bruker litt tid på dette så er det fordi vi med disse investeringene følger handlingsregelen bedre enn tidligere regjeringer.

I 2013 sa vi at det var viktig å bli mer konkurransedyktig – og mindre oljeavhengig.

Åtte år senere har norsk økonomi fått flere bein å stå på.

Vi er mindre avhengig av olje- og gassproduksjonen nå.

Norge er i ferd med å gjennomføre et skifte hvor vi over tid utvikler nye grønne arbeidsplasser for fremtiden.

De kraftige investeringene i bygg, forskning og infrastruktur er en del av denne planen.

Noen av de investeringene vi har gjort skjer i lys av terrorangrepet 22. juli. Vi har bygget et nytt beredskapssenter, og vi skal bygge et nytt regjeringskvartal.

Til sommeren er det ti år siden det høyreekstreme terrorangrepet mot Norge og AUFs sommerleir.  

Uansett hvilke politiske skillelinjer vi skal diskutere i valgkampen; har alle partier et felles ansvar i kampen mot ekstremisme.

Kampen mot ekstremisme tar aldri slutt.

 

Gjennom hele pandemien har vi også hatt et sterkt trykk på å følge opp de langsiktig viktige sakene som ruster Norge for fremtiden.

I januar la vi frem klimaplanen.

Den viser hvordan Norge skal kutte utslipp frem mot 2030.

Det blir ikke enkelt. Men jobben skal gjøres.

Vi skal kutte utslipp, men ikke stoppe utviklingen.

I juni la vi frem meldingen «Energi til arbeid».

Den viser hvordan energiressursene også i fremtiden skal brukes til å skape jobber.

Havvind kan være starten på noe stort.

Et nytt industrieventyr for Norge.

I planen Tina har laget, kommer det frem at:

De første auksjonene av areal skal skje allerede tidlig neste år.

Vi lever av eksport – og norske bedrifter trenger tilgang til markedene.

Vi har fremforhandlet en frihandelsavtale med Storbritannia.

Den skaper langsiktighet og trygghet for norske arbeidsplasser.

Samtidig viser prosessen med Brexit hvor viktig EØS-avtalen er for Norge.

Vi la frem en strategi eksport i fjor, og i vår har vi etablert eksportstrategi-rådet sammen med næringslivet.  Det skal bidra til at norske løsninger finner veien ut i det store eksportmarkedet.

I mars i år satte vi en ny rekord. Aldri før har vi eksportert så mye fra fastlandsøkonomien, 50 milliarder kroner.

Utslippene har gått stadig nedover under denne regjeringen, og er nå på sitt laveste siden 1993.

Vi klarer nå å kombinere klimakutt med økonomisk vekst. Det viser vei inn i årene som kommer, hvordan det grønne skiftet skal fortsette.  

For å bygge fremtidens næringsliv må vi være grønnere, smartere og mer nyskapende.

Siden denne regjeringen tiltrådte har bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet økt med nesten 14 milliarder kroner.

Næringslivet har i disse årene økt sin forskningsinnsats med mer enn 30 prosent.

Dette samspillet på forskningsområdet er nødvendig for å skape morgendagens arbeidsplasser.

I politikkens verden kan det fremstå som at når noe er vedtatt i Stortinget, er man i mål. Men det er bare begynnelsen.

La meg ta et eksempel.

Kort tid etter at vi kom i regjering i 2013, lanserte vi Lærerløftet.

Vi innførte en femårig lærerutdanning.

Og krav om at alle lærere skal ha fordypning i de mest sentrale fagene.

Høsten 2017 var den nye lærerutdanningen klar.

Våren 2022 går det første kullet som har gjennomført denne utdanningen, ut i skolen for å jobbe.

I 2014 startet vi en historisk satsing på videreutdanning av lærere.

Siden den gang har nesten 50 000 lærere fått tilbud om videreutdanning.

Og i 2025 når vi etter planen målet om at alle lærerne skal ha fordypning.  

Ved skolestart i fjor høst, innførte vi de nye læreplanene.

Først i 2033 vil de første elevene som har brukt disse læreplanene gjennom hele skolegangen, være russ.

Poenget med denne historiefortellingen er å få fram at endringer tar tid. Den politikken og de reformene vi vedtar nå, vil prege Norge i mange tiår framover.

Er det noe kunnskapsskolen ikke trenger; så er det politikere som endrer eller reverserer den gode utviklingen. 

Vi trenger politikere som sørger for at reformene blir gjennomført, og satser på kunnskapsskolen.

For vi ser at politikken virker.

Stadig flere ungdommer fullfører og består videregående opplæring - nesten åtte av ti.

Det betyr at det hvert år er over 4000 flere ungdommer som er bedre forberedt på å klare seg i arbeidslivet og videre utdanning.

Denne våren har vi fått gjennom de største reformene i videregående opplæring siden 90-tallet.

Den skal bidra til at den gode utviklingen fortsetter.

Vårt mål er at ni av ti skal fullføre.

Da trenger vi Høyre i regjering for å få det til.

Koronapandemien har likevel vært den enkeltsaken som har satt oss alle på prøve – også de siste seks månedene. Den har preget arbeidsliv og privatliv.

Norge er blant landene som har klart seg best gjennom pandemien. Vi har hatt færre smittede, færre innlagte og færre døde enn andre land.

I april kom det internasjonale valutafondet – IMF – med en vurdering av norsk økonomi.

IMF mener Norge lyktes godt med å begrense både smitten og det økonomiske tilbakeslaget.

De anslår at nivået norsk økonomi var på før krisen, vil være hentet inn før nyttårsrakettene skytes opp.

Faktaene i Norge viser at økonomien er på vei opp.

Arbeidsledigheten på vei ned.

De siste ukene har tusenvis av folk kommet tilbake på jobb etter at vi har gjenåpnet Norge. Både folk og bedrifter i Norge møter sommeren med optimisme J

Denne våren har vi lagt frem politikk som svarer på de utfordringene Norge står foran også i perioden etter pandemien:

• Energimeldingen
• Klimaplanen
• Retten til å fullføre videregående
• Forslagene om helsefelleskap
• Ny barnevernlov
• Tre distriktsstrategier
• Nasjonal transportplan
• Vi har tatt en rolle internasjonalt for at alle land skal få tilgang på vaksiner. Vi er ikke ferdig med denne pandemien før alle land har vaksinert en stor nok andel av befolkningen.

Alle disse sakene peker på våre hovedprioriteringer. Jeg mener valgkampen må svare på de utfordringene Norge står foran etter pandemien. Det er det velgerne bør få svar på. Det handler om å:

• Skape flere jobber og inkludere flere
• Sikre kunnskap og gjennomføring i skolen, som også tetter kunnskapshull fra pandemien
• Kutte sykehuskøene og skape pasientens helsetjeneste

Før pandemien ble fire av fem jobber skapt i privat sektor.

Det er et godt tegn.

Under denne regjeringen har det blitt enklere å drive bedrift.

Skattene har gått ned.

Reglene har blitt færre.

Bedre veier gjør det enklere å frakte varer og folk.

Ifølge SSB ble det etablert flere enn 20 tusen nye bedrifter i første kvartal – i år.

Det har aldri vært registrert så mange nye bedrifter i løpet av ett kvartal.

Alle disse bedriftene kommer ikke til å overleve.

Men vi er i ferd med å komme oss bedre ut av koronaen enn vi fryktet.

Norge trenger en regjeringen som satser på jobbskaperne.

Hvis denne regjeringen får fortsette, skal vi:

• Lage et hurtigspor for etablering av nye grønn industri
• Bruke våre ledige arealer til å hente europeiske industrisatsinger til Norge.
• Gi ansatte rett til gründerpermisjon
• Utforme offentlige anbudskontrakter slik at små- og mellomstore bedrifter kan delta.
• Styrke forsknings- og utviklingsmidlene slik at vi kan utvikle ny teknologi
• Vi skal støtte den norske modellen med samarbeid mellom ansatte og eiere i bedrifter over hele landet – slik at norske eiere ikke betaler mer skatt enn utenlandske eiere.

Det er ikke politikere i Oslo som skaper jobbene rundt i landet. Men vi kan føre en aktiv næringspolitikk som får fart på jobbskapingen i hele landet.

 

Skole og utdanning er blant de viktigste temaene å satse på i tiden framover. Vårt mål er at ingen skal gå ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne.

Også i skolepolitikken har pandemien gitt oss en ekstra utfordring.

Derfor har vi økt bevilgningene til kommunene for sommerskole. Sommerskoler arrangeres for første gang i flere kommuner.

Flere tusen elever får denne sommeren ekstra kurs for å ta igjen tapt læring.

I neste stortingsperiode vil Høyre prioritere en ungdomsskolereform. Å gjøre endringer i ungdomsskolen er helt avgjørende for å hjelpe enda flere unge til å fullføre og bestå videregående skole.

• Vi skal følge opp elever som er mye borte fra skolen.
• Gi elevene mulighet til å velge mer praktiske tilnærminger i norsk, matte og engelsk.
• Samtidig skal vi legge til rette for at de som er ekstra flinke kan ta fag på videregående – og få dem godkjent.

Heldigvis ser vi at flere unge velger yrkesfag. Litt flere enn halvparten av ungdomskullet velger nå denne retningen. Likevel trenger vi flere fagarbeidere for å møte fremtidens behov.  

For å få flere til å velge yrkesfag vil vi:

• Etablere obligatoriske yrkesfaglige valgfag på ungdomsskolen
• Øke muligheten for arbeidstrening på ungdomsskolen, i samarbeid med lokale bedrifter.
• Ha mål om at alle yrkesfaglærere skal ha godkjent utdanning
• Og så skal vi fortsette å prioritere kapasitet og kvalitet på fagskolene. I løpet av denne perioden har vi gått fra imponerende 15 000 fagskolestudenter til 23 000. Det viser at regjeringen har satset på å styrke fagutdanningen i Norge.

 

Under pandemien så har helsekøene økt.

Det positive er at en borgerlig regjering har redusert helsekøene tidligere.

Og vi har tiltakene og viljen til å gjøre det samme igjen.

Skal vi kutte køene, må vi sette pasienten først. Ikke systemet.

For å kutte køene skal en borgerlig regjering:

• Fortsette å styrke de offentlige sykehusene slik at de kan ta igjen utsatte behandlinger og undersøkelser.
• Vi skal kjøpe mer av den ledige kapasiteten hos private
• Utvide fritt behandlingsvalg til å gjelde flere områder.

Gjennom 8 år har vi vist at vi prioriterer helsevesenet.

Etter 8 statsbudsjetter har vi lagt til rette for en vekst i pasientbehandlingen på mer enn 18 prosent.

Det er 8 prosentpoeng høyere budsjettert vekst enn under de 8 rød-grønne årene.

Gahr Støre påstår at sykehusene under denne regjeringen er kronisk underfinansiert.

Jeg lurer på hvilke negative karakteristikker han ville brukt på politikken til den regjeringen hvor han selv var helseminister.

Samtidig som vi prioriterer sykehusene må vi sikre mer sømløst samarbeid mellom sykehusene og kommunene.

Vi har derfor etablert 19 helsefelleskap som skal sørge for at dette går mer smidig.

Det handler om bedre samarbeid, og bedre planlegging.

På den måten unngår vi at helseforetak lager planer om å redusere sitt rehabiliteringstilbud, uten at et tilsvarende tilbud bygges opp i kommunen – eller omvendt.

Men en borgerlig regjering så får vi fart på sykehusbyggingen, flere pasienter får hjelp og helsekøene blir kortere.

 

Jeg leser i avisen at pressen forbereder Norge på regjeringsskifte.

La meg si det slik: Dere har tatt feil før.

Jeg har ikke tenkt å gi meg!

Jeg ser frem til å drive valgkamp.

Jeg mener resultatene fra de siste åtte årene er gode.

Jeg mener vi har svarene på de utfordringene Norge står foran.

Jeg mener en regjering ledet av Høyre er det som landet trenger for å få fart på Norge. Vi har satt som prioritet å få fart på Norge. Ikke reversere. Videreutvikle både helse, skole og ikke minst skape flere jobber, og inkludere flere i arbeidslivet.