Statsministerens innledning på Likestillingskonferansen 2021

Deres kongelige høyhet. Kjære tilhørere.

Jeg er veldig glad for at Kronprinsen ønsket å bidra til årets likestillingskonferanse for å rette søkelyset på hvilke konsekvenser pandemien har for likestilling.

Nå er det nesten ett år siden Norge stengte.
Det vil ta tid før vi har full oversikt over hvilken innvirkning tiltakene og pandemien har for likestilling og mangfold. Men mye tyder på at pandemien påvirker likestilling mellom kvinner og menn, situasjonen for personer med nedsatt funksjonevne, for skeive, for etniske minoriteter og ikke minst for vold i nære relasjoner.

Regjeringens mål er at alle skal ta del i det likestilte Norge.

Heller ikke vi er i mål med FNs bærekraftsmål nummer 5 om full likestilling mellom kjønnene:

• Vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked. Fremdeles er det slik at jenter og gutter tar kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg.
• Det er for få kvinner i toppen i næringslivet.
• For mange kvinner utsettes for voldtekt og alvorlig vold fra partner.
• Kvinner er særlig utsatt for negativ sosial kontroll, tvang, vold og overgrep. Dette begrenser muligheten til å delta i samfunnet, til å utdanne seg, arbeide og ta frie og selvstendige valg.

Vi har fremdeles et lønnsgap mellom menn og kvinner. Faktisk viser de nyeste tallene fra SSB at det har vært en liten økning i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i 2020 sammenlignet med 2019.

Men her må vi ta høyde for at arbeidsmarkedet har vært i unntakstilstand det siste året. Sene lønnsoppgjør og mange permitteringer påvirket lønnsveksten og arbeidsmarkedet i 2020.

Likevel vet vi at kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet, vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked. Dette får for eksempel betydning for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og det kan se ut til at dette slår ut i krisetid også.

Dette er et eksempel på at krisen gjør det enda mer nødvendig å følge nøye med på utviklingen fremover. Det skal regjeringen gjøre. Vi må hindre tilbakeslag i rettigheter og likestillingsseire vi har vunnet. 

Derfor er innsatsen regjeringen gjør for likestilling, viktig:

• Regjeringen vil legge frem en strategi for et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsliv denne våren.
• Fra 1. januar 2020 styrket vi aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Arbeidsgivere har blant annet fått noen flere forpliktelser enn tidligere, som for eksempel å kartlegge kjønnsforskjeller i lønn og bruk av ufrivillig deltid.

Kjønn har betydning for helse og for helseutfordringer.

Dels dreier det seg om ulik biologi, og kulturelle, sosiale, og strukturelle forhold og manglende likestilling mellom kjønnene.

For å følge opp dette settes det i disse dager ned et utvalg som får i ansvar å utarbeide en NOU om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv.

Utvalget skal finne ut mer om kvinners helse i Norge og utfordringer for kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester, og det skal se på måten kjønnsforskjeller- og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og helsefaglig forskning og -utdanning.

Regjeringen arrangerte et toppmøte om kvinnehelse i november 2019 og vi la frem en 6 punkts plan for kvinnehelse den 8. mars tidligere samme år. Denne har seks hovedpunkter knyttet til blant annet forskning, reproduktiv helse, omsorg, forebygging og behandling av sykdommer og global helse.

Globalt er det ennå et stykke igjen for å nå bærekraftsmålet om god helse og livskvalitet.

Mødredødelighet er fortsatt et utstrakt fattigdomsproblem

I 2016 hadde 78 prosent av alle fødende tilgang til kvalifisert fødselshjelp, en oppgang fra 61 prosent i 2000, men i Afrika, sør for Sahara, var imidlertid dekningen på bare 53 prosent.

Tilgang til seksuell og reproduktive helsetjenester, som prevensjonsmidler og informasjon om familieplanlegging, har økt fra 75 pst. i 2000 til 78 prosent i 2017.

Men vi har fortsatt en vei å gå, selv om Norge både ønsker-, og skal gå foran internasjonalt.

Vi må bruke vår posisjon til å rette oppmerksomheten mot hvordan pandemien rammer jenter og kvinner særlig hardt, og bidra til at tiltak innrettes mot jenter og kvinners særlige behov.

Regjeringen har satt et konkret måltall for bistand til likestillingsformål. Halvparten av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Dette vil gi betydelig bedre resultater av bistanden – for alle.

Koronapandemien kan gi alvorlige og langvarige tilbakeslag for kvinners rettigheter og det internasjonale likestillingsarbeidet. Økonomiske nedgangstider og strenge koronatiltak går ut over menneskerettighetene, ikke minst jenter og kvinners rettigheter.

Vi jobber systematisk med å inkludere kjønnsperspektivet i responsen mot viruset globalt. Vi har tett kontakt med sivilsamfunnet, som gjennom sine partnerorganisasjoner kjenner aller best til situasjonen lokalt.

Kjære alle sammen,

Koronapandemien har fått konsekvenser for likestillingen, både globalt og her hjemme.

Men vi er et av verdens fremste land på likestilling.

Vi vet at hardt og systematisk arbeid lønner seg, fordi likestilling lønner seg.

Derfor forplikter denne regjeringen seg til å jobbe for likestilling både nasjonalt og ute i verden.

Takk for oppmerksomheten.