Statsministerens innledning på pressekonferanse om korona og innreise til Norge

Kjære alle sammen,

Rett før jul ble vi kjent med en betydelig mer smittsom variant av koronaviruset som var oppdaget og spredd i Storbritannia.

Og vi har hørt om andre virus som har oppstått andre steder.

Den 21. desember stoppet vi flytrafikken og innførte krav om testing for alle som i løpet av de siste 14 dagene hadde kommet fra Storbritannia.

Siden da har regjeringen – basert på faglige råd – kontinuerlig strammet inn og forsterket reglene for å få lov til å reise inn til Norge.

Det vi ser er at det muterte viruset har siden spredd seg betydelig i mange land som ikke overvåker omfanget av mutasjoner på samme måte som Norge, Danmark og Storbritannia.

Derfor har regjeringen – etter råd fra helsemyndighetene – i dag besluttet å innføre svært strenge regler for hvem som får reise inn i landet. Fra midnatt, natt til fredag innfører vi de strengeste innreisereglene til Norge siden 12. mars i fjor.

I praksis blir grensen stengt for alle som ikke er bosatt i Norge.

Det gjøres unntak for:

• Personer som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner
• Personer som driver med vare- og persontransport
• Helsepersonell fra Sverige og Finland som arbeider i norsk helse- og omsorgstjeneste
• Personer som skal gjennomføre fastsatt samvær med barn
• Og personer som ellers har helt spesielle grunner for å komme til Norge.

Dette sikrer at kritiske varer og tjenester kommer inn til Norge.

Men det betyr at mange arbeidsinnvandrere ikke kan komme de neste ukene.

3. januar innførte regjeringen strenge nasjonale tiltak mot smittespredningen.

Det var ikke bare fordi vi var svært urolige for den daværende synlige smittesituasjonen i Norge.

Det var også fordi vi var usikre på om den muterte varianten fra Storbritannia – og andre mer smittsomme varianter av viruset – var kommet til landet og kunne spre seg.

De samme vurderingene var med da vi 18. januar i hovedsak forlenget disse nasjonale tiltakene inntil videre.

Det vi ser er at tiltakene har virket.

Nå vil innreiserestriksjonene innebære strengere kontroll av testing og karantene.

Vi oppdager flere som er smittet, og de settes i karantene.

De nasjonale tiltakene har også virket.

Ukesrapporten fra Folkehelseinstituttet for uke 3 viser en nedgang i antall smittetilfeller på 53 prosent siden uke 1, som var den verste smitteuken hittil i pandemien.

R-tallet er nå estimert til å være på 0,6. 

Jeg ba befolkningen om å være med på et krafttak 3. januar. 

Dette krafttaket har mest sannsynlig gjort at det muterte viruset ikke har spredt seg så mye som det ellers kunne ha gjort.

Dere stilte opp – slik dere har gjort igjen og igjen gjennom hele pandemien. Tusen takk til alle som har gjort det!

I helgen innførte regjeringen svært strenge tiltak i Nordre Follo og 24 andre østlandskommuner.

Målet var nettopp å slå ned spredningen av den mer smittsomme varianten av viruset og få oversikt over situasjonen.

Dette er ment som kortvarige, strenge tiltak.

Vi kan også innføre tilsvarende tiltak andre steder i landet hvis det dukker opp smittespredning av denne varianten.

Den spredningen vi ser i resten av verden er alvorlig.

I en sånn situasjon mener regjeringen at det er helt nødvendig med kraftige innstramminger og restriksjoner for å redusere risikoen for import av mer smittsomme varianter av koronaviruset.

Dette er inngripende, og regjeringen vil ta en ny vurdering om to uker. Vi vil ha nært samarbeid med partene i arbeidslivet for å finne gode løsninger innenfor et strengt regime.

Og for å kunne justere tiltak hvis det er nødvendig.

Men vi må være forberedt på at vi kommer til å ha strengere innreiserestriksjoner en stund lenger enn de 14 dagene.

Vi er klar over at innstrammingene i innreiseregler vil ramme mange.

Viktig arbeid kan stoppe opp, bedrifter kan få utfordringer med å få utført kontrakter, og venner og familier vil ikke kunne møtes og besøke hverandre.

Mange vil stille seg spørsmålet om dette er forholdsmessig i en tid med synkende smitte i Norge.

Svaret på det er ja.

Regjeringen deler Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets vurdering om at dette er et riktig tiltak, nettopp fordi smittesituasjon i Norge skiller seg vesentlig fra situasjonen i de fleste andre land.

Norge har en lavere andel av befolkningen som er smittet, og vi har bedre overvåkning av den mer smittsomme varianten enn de fleste andre land.

Derfor er det riktig for oss at vi fortsatt har innreiseregler som er blant de strengeste i Europa.

Samtidig må vi lære av det som har skjedd andre steder.

Erfaringer fra andre land viser at den nye varianten av viruset har et betydelig spredningspotensial.

Vi ser at andre land har gått fra lave smittetall til ukontrollert spredning på landsbasis på få uker, slik som i Irland.

Konsekvensene for barn og unge, arbeidsplassene og samfunnet er betydelige når man igjen må stenge kraftig ned over lang tid.

Vår felles innsats etter jul har gitt oss et overtak i møte med den nye varianten av koronaviruset.

De i praksis stengte grensene skal hjelpe oss i å beholde det overtaket.

Vi er heldigvis kommet dit at stadig flere blir vaksinert, slik at de mest sårbare i samfunnet beskyttes mot smitten.

Dette arbeidet er godt i gang.

Derfor er det av stor verdi at vi klarer å slå ned den mer smittsomme varianten av viruset, og forsinke virusets muligheter til å spre seg i Norge.

Sånn at færre blir alvorlige syke og dør av korona i vårt land.

Jeg sa da vi lanserte tiltakene i begynnelsen av januar.

At vi var godt inne i et maraton.

At vi så slutten på den.

Men det viser seg at slutten kan være noen veldige tøffe bakker, som vi alle må gjennom for å være sikker på at resultatet blir at alle, flest mulig nordmenn, kommer over målstreken på denne maratonen.