Statsministerens innledning på pressekonferanse om koronasituasjonen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Statsministerens kontor
Tale/innlegg | Dato: 02.09.2021
Kjære alle sammen. Det er nå kraftig smitteøkning i Norge. De siste døgnene har vi sett de høyeste smittetallene så langt i pandemien.
Sjekkes mot fremføring.
Og økningen skjer særlig blant barn, ungdommer og unge voksne. Mye av økningen er knyttet til skole og til sosiale sammenkomster.
Smitteøkningen sist uke er klart høyest i aldersgruppen 13 til 19 år.
Ytterligere åpning nå gir risiko for mer smitte.
Den risikoen vil vi ikke ta når det er så kort tid igjen til alle voksne har fått mulighet til å beskytte seg med vaksiner.
Derfor blir vi stående på trinn 3 i gjenåpningsplanen.
Der blir vi til flere er fullvaksinert og vi kan gå over til en normal hverdag med økt beredskap.
Norge er ikke fullt gjenåpnet.
Og jeg vil minne om hvilke viktige råd og regler som gjelder fortsatt:
Vi må holde oss hjemme når vi er syke, holde hendene rene og holde avstand når vi er ute blant folk.
Det gjelder også for oss som er fullvaksinerte.
Gjennom pandemien har barn hatt hjemmeskole, de har tapt kunnskap og de har hatt lite sosial kontakt.
Nå som store deler av befolkningen er vaksinert, hadde vi derfor et sterkt ønske om at barn og unge endelig skulle få være på skolen hele skoledagen.
Ha en så normal hverdag som mulig.
Når vi nå ser de høye smittetallene er det ingen tvil:
Skolestarten har ikke blitt som vi håpet og trodde tidligere i sommer.
På steder med mye smitte er situasjonen uforutsigbar.
For mange barn er igjen for mye borte fra skolen.
Det var altså ikke sånn vi skulle ha det nå.
Heldigvis er det slik at barn og unge som blir syke som oftest får svært milde symptomer.
Og selv om vi ikke ser mange tilfeller av alvorlig sykdom blant barn, og at barn og unge tåler koronaviruset godt, skjønner jeg godt at mange nå likevel kjenner på både usikkerhet og på stress.
Hyppig testing, mange spørsmål, endring av planer, kansellerte konfirmasjoner og leirskoler.
Jeg forstår godt at både elever, studenter, foreldre, lærere og skoleledelse opplever situasjonen som utfordrende.
For det er den.
Vi fikk ikke en skolestart hvor flest mulig elever kunne være mest mulig på skolen, sånn som vi ønsket.
Vi feilberegnet hvordan vi skulle klare å drive skolene på den måten vi la opp til, med et mer smittsomt deltavirus.
Derfor tar vi nå tak i situasjonen for barn og unge.
Så er smitten fortsatt ulikt fordelt i landet.
Vi mener derfor det fremdeles er riktig å møte lokale utbrudd med lokale tiltak.
Fra regjeringens side var vi tydelige på at vi ønsket at skolene startet på grønt nivå nå i høst. Det er fortsatt riktig mange steder.
Men noen steder i landet har det ført til for mye smitte.
Gult nivå bør tas i bruk hvis det innebærer at elevene får være mer på skolen enn om skolen var på grønt nivå.
Jeg ønsker derfor nå å oppfordre kommuner med mye smitte til å innføre gult nivå hvis det gir flere elever på skolen og en bedre undervisning.
Kommuner med høy smitte har hatt og har løpende og tett dialog med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
Jeg har tillit til at kommunene tar treffsikre og kloke beslutninger.
Og jeg har lyst til å berømme kommunene for den store og viktige jobben de gjør med vaksinering, testing og smittesporing.
Men for å hjelpe til med å begrense smittespredningen, bør vi alle laste ned Smittestopp-appen.
Så må vi erkjenne at vi ikke har klart å forberede kommunene godt nok på anbefalingene om å bruke testing istedenfor karantene i forbindelse med skolestart.
Etter faglige innspill, kommer vi til å justere arbeidet med testing, isolering, smittesporing og karantene. Det som altså er kjent under forkortelsen: TISK.
Men vi skal ta oss tid til å forankre dette godt med kommunene før endringene trer i kraft.
Derfor vil helse- og omsorgsministeren ha et møte med landets ordførere og statsforvalterne om dette i kveld.
Helsedirektør Bjørn Guldvog vil si mer om dette arbeidet.
Så vet vi at vaksinering er veien ut av pandemien.
Ambisjonen er at vi skal klare å fullvaksinere 90 prosent av den voksne befolkningen.
Slik situasjonen er nå, er vel 71 prosent av den norske befolkningen over 18 år fullvaksinert.
Nesten 90 prosent over 18 har fått minst én vaksinedose.
Dette er veldig bra.
Og så vet vi at to doser gir bedre beskyttelse mot smittespredning med deltaviruset enn én dose gjør.
De som kan ta andre dose nå, bør gjøre det snarest mulig.
Regjeringen vil gi Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere om koronasertifikatet skal bli grønt først når man har tatt to doser.
Dette er ikke konkludert, men det er viktig å se på.
Når det gjelder barn og unge mellom 12 og 15 år, så har regjeringen besluttet å tilby vaksine til denne aldersgruppen.
FHI har vurdert fordeler og ulemper, både for barna og for samfunnet.
De har konkludert med å anbefale at også alle i denne aldersgruppen vaksinerer seg.
Og regjeringen er enig i FHIs vurdering.
Gjennom vaksinen er barna godt beskyttet mot sykdommen.
De får redusert risiko for begrensninger i livet som følge av smitte, samtidig som det bidrar til å beskytte sårbare og holde smitten nede.
Barn og unge mellom 12 og 15 år vil i første omgang bli tilbudt én dose.
Dette er også i tråd med Folkehelseinstituttets anbefaling.
Vi vil avvente ytterligere vurderinger fra Folkehelseinstituttet, på bakgrunn av erfaringer vi får fra andre land, før vi tar beslutningen om denne aldersgruppen skal gis dose to.
Så er vaksinering er frivillig. Sånn har det vært hele tiden.
Det er foreldrene som tar den endelige avgjørelsen om barna skal få vaksine.
Men barna skal også høres.
Og vi har nå svært god tilgang til vaksiner.
Selv om det fortsatt er viktigst at alle voksne fullvaksineres og at 16- og 17-åringene får første dose, kan kommunene selv vurdere om de har mulighet til starte vaksinasjon av ungdommer mellom 12 og 15 år parallelt.
Så kommer Folkehelseinstituttets til å utdype vurderingene og anbefalingene rundt vaksinering av ungdommene.
Selv om vi nå blir stående på trinn 3, så er vi på vei til en normal hverdag med økt beredskap.
Det er data, ikke datoer som er avgjørende for når det blir.
Den viktigste faktoren er at vi er nær ambisjonen vår om at 90 prosent av den voksne befolkningen skal bli fullvaksinert.
Når vi kommer dit, og har fått bedre kontroll på situasjonen i skolene våre, er vurderingen at vi kan gå videre til det vi har kalt en normal hverdag med økt beredskap.
Oversatt: det blir altså ikke noe trinn 4. Vi går fra dagens situasjon til en normal hverdag med økt beredskap i neste runde.
Og hvis vi bare skal minne på, så er det sånn at fasen «En normal hverdag med økt beredskap» kan oppsummeres med to punkter:
- Nasjonale tiltak er i stor grad avviklet. Du må fortsatt huske på hånd- og hostehygiene, ha lavere terskel for å være hjemme ved sykdom, og teste deg når rådene tilsier det. Og der hvor det ikke er lokale utbrudd, vil befolkningen i liten grad være påvirket.
- Samtidig vil lokale og nasjonale myndigheter følge nøye med på utviklingen, slik at det raskt kan settes inn tiltak hvis situasjonen endrer seg. Regjeringen, helsemyndighetene, sykehusene og kommunene vil ha økt overvåking og beredskap.
Vi kan komme dit mot slutten av denne måneden, men det er som nevnt data og ikke datoer som avgjør dette.
Til dere som av ulike grunner har utsatt å starte vaksineringen vil jeg si:
Vi har økt smitte i samfunnet. De fleste som nå ligger på sykehusene våre er uvaksinerte voksne.
Mange av disse er yngre enn tidligere.
Vi har hørt mange historier om uvaksinerte personer som har blitt alvorlig syke av korona, og dermed også angrer på at de ikke takket ja til vaksinen.
Så mitt råd nå er at dere lytter til dem.
Hvis du skal rekke å få beskyttelse før vi går til en normal hverdag med økt beredskap, så kan du rett og slett ikke vente lenger.
Så kontakt kommunen din for å få en vaksinetime nå.
Ingen kommer til å være sinte fordi du valgte å vente.
De kommer rett og slett til å være glade fordi du kommer.
Så har vi fått faglige råd om at vi kan gjøre en liten justering av trinn 3. Og det gjør vi.
På arrangementer med koronasertifikat hvor alle i publikum sitter på faste, tilviste plasser, kan det nå være inntil 5000 personer innendørs og 10 000 utendørs.
Begrensningen på maksimalt 50 prosent kapasitet beholdes.
Disse endringene trer i kraft på lørdag.
Fra 12. september gjør vi en justering i innreiserestriksjonene.
Det åpnes for innreise for utlendinger fra tredjeland som har følgende relasjon til en person bosatt i Norge:
- Voksne barn, stebarn og foreldre/steforeldre til voksne barn/stebarn.
- Besteforeldre, stebesteforeldre, barnebarn og stebarnebarn – altså hele det moderne familiekonseptet.
- Og kjærester over 18 år og kjæresters mindreårige barn.
Vi vet at dette er noe mange har ventet på.
De som kommer, må følge reglene som gjelder for karantene og testing.
Og kjærester må søke om å få komme gjennom UDI sin ordning.
Da gir jeg ordet videre til Camilla Stoltenberg.