Statsministerens innlegg på pressekonferansen om Perspektivmeldingen 2021

Kontrolleres mot fremføring

Kjære alle sammen,

Er det en ting det siste året har lært oss, så er det at det er vanskelig å spå om fremtiden.

Ingen vet hvordan Norge vil se ut om 20, 30 eller 40 år. Men vi vet at vi kan påvirke hvordan Norge ser ut og at vi kan styre i den retningen vi ønsker.

Perspektivmeldingen skal hjelpe oss med det.

Den trekker opp de lange linjene i norsk politikk, og peker på noen av de utfordringene vi må løse i årene som kommer.

Vi vet at det blir færre i yrkesaktiv alder, og flere eldre. I dag står det 4 i yrkesaktiv alder bak hver person i pensjonsalder. I 2060 vil det kun være to yrkesaktive bak hver pensjonist.

Vi kommer til å leve lengre, og utgiftene til folketrygden er anslått å øke i snitt med vel 11 milliarder kroner hvert år mot 2030.

Oljenæringen vil ikke være en like sterk motor i økonomien, og i 2050 anslås olje- og gassvirksomheten å være halvert i Norge.

Kampen mot klimaendringene vil kreve mye av oss. Det vil koste mye å kutte utslipp. Men det vil koste enda mer hvis vi ikke gjør det.

Den korte oppsummeringen er at statens utgifter vil øke raskere enn inntektene. Hvis vi ikke gjør noe, vil vi på sikt «mangle» nye 5 milliarder kroner hvert eneste år.

Men selvsagt er det mye vi kan gjøre. Vi er allerede i full gang.

Perspektivmeldingen er regjeringens langsiktige strategi for å møte disse utfordringene. Vi tre partilederne vil nå kort si litt om noen av regjeringens satsinger for å løse utfordringene, og så vil finansministeren til slutt gå mer systematisk gjennom perspektivmeldingen.

Hvis jeg skal oppsummere regjeringens strategi i en setning, må det være denne:

Det aller viktigste for å sikre at våre barn og barnebarn får det like bra eller bedre enn oss, er nettopp å få flere i arbeid.

Verdien av vår felles arbeidsinnsats, er fire ganger større enn oljeformuen vår – og da snakker jeg både om den som fortsatt er liggende, og den som er i oljefondet.

De to viktigste spørsmålene vi må besvare er altså:
Hvordan kan vi skape flere jobber? Og hvordan kan vi få flere i jobb i årene som kommer?

Vi må gjøre det attraktivt å starte nye bedrifter, slik at den som får en gode ide velger å lage nye arbeidsplasser for å realisere den ideen, og velger å gjøre det i Norge.

Vi må gjøre det lettere å komme seg inn i arbeidslivet – enten om du har et hull i CV-en eller ikke fikk fullført fagbrevet på videregående.

Vi må gjøre det lettere å lære hele livet, slik at folk har den kompetansen de trenger for å holde seg i arbeid.

Vår viktigste jobb fremover er å skape mer i Norge – og inkludere flere i arbeidslivet.

Akkurat nå gjør vi mye for å redde mange gjennom krisen. Og vi skal fortsette å skape gode rammevilkår for bedriftene også etter krisen.

For det er en sammenheng mellom gode rammevilkår for bedriftene på den ene siden, og jobber for folk på den andre.

Bedrifter som går dårlig, ansetter ikke folk. Det gjør de ikke idag, og slik vil det også være i 2030, 2040 og 2060. De må ha overskudd og fremtidsutsikter.

Det vil være behov for 400 000 flere i jobb noen tiår frem. Valgene vi gjør i den kommende stortingsperioden vil påvirke om vi når det målet.

Det er ikke bare grimme utsikter. Vi i Norge er godt rustet for å møte utfordringene i årene fremover, men det kommer ikke av seg selv.

Det er de politiske veivalgene som er avgjørende.

Da vi kom til makten i 2013, var vi mer avhengige av oljen enn vi er i dag.

Oljekrisen førte til at omstillingen gikk raskere enn vi trodde, men også bedre enn mange fryktet. Bedriftene våre er gode til å omstille seg.

Regjeringen har siden 2013 faset inn oljepenger til styrket infrastruktur, utdanning og forskning, og vekstfremmende skattelettelser, i tråd med føringene fra Stortinget da handlingsregelen ble etablert for tyve år siden. Vi har brukt pengene til å ruste Norge for fremtiden.

Vi har doblet satsingen på samferdsel, og bygd vei og bane som aldri før.

Vi har satset på utdanning og forskning på europeisk toppnivå.

Vi har gitt skattelettelser som stimulerer til å investere i bedrifter og arbeidsplasser.

Vi er med andre ord på god vei, men vi er definitivt ikke i mål.

Det er mye spennende som skjer i norsk næringsliv. Nye bedrifter blir etablert, og ny teknologi blir tatt i bruk i gamle.

Vi må stille oss spørsmålet. Er det nok? Skjer det raskt nok? Vi må ha tempoet opp. Tempoet i utviklingen blir avgjørende i årene som kommer.

Det er også et paradoks at det er sektorer som mangler arbeidskraft samtidig som det står mange utenfor arbeidslivet. Derfor blir det viktig at folk får mer kompetanse, slik at de kan få jobbene som er ledige og møte arbeidslivets behov fremover.

Hvis vi skal lykkes, må ungene som sliter bli fanget opp tidlig. Da må vi løfte skolen slik at elevene lærer mer. Da må vi få innvandrerne i jobb. Da må de som står i fare for å falle ut, få hjelp til å bli i arbeidslivet.

Får vi til dette, bidrar vi både til gode liv for den enkelte og et bærekraftig velferdssamfunn for oss alle.

Tryggheten som ligger i de gode, norske velferdsordningene kan bare videreføres og utvikles videre hvis vi har nok hoder og hender i arbeid.
Og hvis vi utnytter ressursene våre godt.

Og med denne innledningen gir jeg ordet til partilederen i Venstre, Guri.