Statsministerens innledning om Klimaplan 2021-2030
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Statsministerens kontor
Tale/innlegg | Dato: 08.01.2021
Av: Tidligere statsminister Erna Solberg (Marmorhallen, 8. januar 2021)
Statsminister Erna Solbergs innlegg på pressekonferansen ved fremleggelsen av Klimaplan 2021-2030.
De menneskeskapte klimaendringene har alvorlige konsekvenser for mennesker, dyr og natur over hele kloden. Norge skal gjøre sin del av jobben for å begrense klimaendringene. Vi har forpliktet oss gjennom Parisavtalen til å kutte utslippene.
Spørsmålet er altså ikke om vi skal kutte utslippene, men hvordan vi skal gjøre det.
Vi skal samarbeide med EU om å kutte i klimagassutslippene frem mot 2030. Avtalen med EU innebærer at vi har konkrete forpliktelser om å redusere utslippene hvert år fra i år til og med 2030. Det er ikke et alternativ ikke å levere klimakutt. Debatten må derfor nå handle om hvordan vi skal omstille Norge på best mulig måte.
I dag legger vi fram en klimaplan som viser hvordan regjeringen vil nå de norske klimamålene for 2030. Dette er den første klimameldingen hvor vi legger fram konkrete virkemidler for å følge opp de målene og forpliktelsene vi har. Med denne planen legger vi til rette for å nå Norges mål under Parisavtalen.
Regjeringen vil kutte utslipp på en måte som omstiller Norge til et lavutslippssamfunn og legger til rette for grønn, bærekraftig vekst. Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen.
Økonomisk vekst og verdiskaping er ikke et hinder for å nå de norske klimamålene. Det er en forutsetning. Uten et næringsliv med kapital, konkurransekraft og kreative ideer, vil vi ikke lykkes. Derfor bruker regjeringen ulike virkemidler, slik som økonomisk støtte, avgifter og krav på en måte som skal bygge opp om omstilling i næringslivet. Og vi legger vekt på at næringslivet skal ha forutsigbare rammebetingelser gjennom denne omstillingen.
La meg ta et eksempel: I 2015 kom verdens første nullutslippsferge på vannet, og i 2022 vil det være rundt 70 ferger med nullutslipp i drift. Det har vi fått til fordi vi har hatt stimuleringsordninger. Vi har satset på forskning og innovasjon og brukt offentlige innkjøp til å gi forutsigbarhet for utviklingen av de første prosjektene. Vi har sørget for gode rammebetingelser for å bygge opp ny teknologi.
Når vi nå har fått frem teknologi som fungerer, tar vi sikte på å sette miljøkrav til alle fergesamband i løpet av 2023, og til hurtigbåter i 2025. Andre fartøykategorier som offshorefartøy i petroleumssektoren og servicefartøy i havbrukssektoren vil også få krav. På denne måten har vi sørget for at næringslivet kan bli miljøvennlig før kravene kommer fullt ut.
Klimapolitikk er ikke én ting. Det er summen av alt vi gjør – stort og smått – hvordan vi omstiller og ruster Norge for fremtiden.
I klimapolitikken må vi tenke både kortsiktig og langsiktig. Vi skal ha lavere utslipp hvert år fremover. Samtidig må vi jobbe for den langsiktige omstillingen i retning lavutslippssamfunnet.
Derfor satser vi også på forskning og innovasjon. Som en del av krisepakkene for å håndtere Covid-19 etablerte vi Grønn Plattform, som kobler forskning og næringsliv for å skape nye jobber, ny teknologi og en klimavennlig omstilling. Det samarbeidet består nå av Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova. Vi må sette de gode ideene ut i live, sånn at vi skaper ny næringsvirksomhet og reduserer klimagassutslippene. Enova skal bli enda mer tydelig som klimavirkemiddel. Gjennom støtte til innovative prosjekter legger vi grunnlaget for konkurransekraftig og energi- og klimaeffektiv verdiskaping i Norge.
Også petroleumsnæringen vil omstille seg de kommende ti årene. Regjeringen vil gjøre det lønnsomt å utvikle og ta i bruk teknologier og løsninger som reduserer klimagassutslippene. Selv om utslippene fra petroleumssektoren er omfattet av kvotesystemet, vil det være fornuftig av næringen å redusere sine utslipp for å være konkurransedyktige også fremover. Regjeringen vil bidra til dette, og vil våren legge frem en melding om langsiktig verdiskaping fra de norske energiressursene. I meldingen vil regjeringen vise hvordan det skal kuttes utslippene fra olje- og gassnæringen med femti prosent innen 2030.
Regjeringen satser på fremtidens teknologi. Med Langskip går vi i front for å utvikle karbonfangst og -lagring i Norge. Med verdens største prosjekt for flytende havvind utvikler vi fornybar energi for fremtiden. Med regjeringens arbeid for hydrogen og batteri legger vi til rette for at fremtidens næringer kan utvikles her i Norge.
Denne meldingen legger grunnlaget for et grønnere, smartere og mer nyskapende Norge.