Statsministerens nyttårstale 2021

På nyttårsaften for ett år siden var det ekstra stas å legge et tiår bak oss, og ta fatt på et nytt.

Det ga rom for litt mer håp og litt større drømmer.

Men tiåret startet ikke slik vi hadde håpet og drømt om.

2020 viste seg å bli et skikkelig uår.

I starten av året kom koronaviruset. Helt på tampen av året ble vi vitne til hvilke ødeleggelser naturkreftene kan gjøre. Da ble Gjerdrum på Romerike rammet av et av de verste kvikkleireskredene i nyere tid.

Mange mennesker er rammet. Mange har mistet sine hjem. Mange er fortsatt evakuerte. Mange lever i uvisse.

Våre tanker går til alle som er berørt av denne katastrofen. Og vår takknemlighet går til redningsmannskapene som har gjort et formidabelt arbeid.

Koronaviruset preget samfunnet vårt det meste av året.

Viruset har tatt liv.

Mange har blitt syke.

Arbeidsplasser har gått tapt.

Flere har kjent på ensomhet og utenforskap.

Ønsker om nærhet har blitt til krav om avstand.

 

Regjeringen har måttet ta beslutninger raskt. Ofte under stor usikkerhet.

Alt ble ikke riktig på første forsøk.

Men vi har endret på beslutningene etter hvert som vi har lært mer.

 

Siden mars har to smittebølger truffet Europa.

Begge ganger har vi i Norge klart oss bedre enn mange andre land.

Vi har hatt færre på sykehus og færre dødsfall. Vår økonomi har klart seg bedre.

 

Det er flere grunner til at vi, så langt, har klart oss bedre.

Vi satte inn tiltakene tidlig. Land som ventet, ble hardere rammet.

Og nordmenn flest har stilt opp på den store dugnaden.

Folk har satt sine interesser og drømmer på vent for å beskytte eldre og risikogruppene. Det har spart liv.

Jeg er dypt takknemlig, stolt og rørt, over måten det norske folk har håndtert den største utfordringen for vårt samfunn siden andre verdenskrig.

Vi stilte opp for hverandre da gjaldt som mest.

Selv om 2020 ble et skikkelig uår, så vil folks innsats være noe vi for alltid kan se tilbake på med stolthet.

 

For tyve år siden ga en av våre motstandshelter, Tore Gjelsvik, ut sine erindringer fra krigen.

Tittelen på boken setter ord også på håpet jeg har for 2021.

«Snart kommer vår dag.»

Snart kommer dagen da vi kan gi hverandre de gode klemmene igjen.

Stå tett i tett på konsert og synge av full hals.

Samle alle generasjoner i familien til høytider og bursdager.

Og russen kan rulle igjen.

Snart kommer vår dag.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne si at den dagen kommer i morgen.

Det kan jeg dessverre ikke.

Vi må leve med tiltakene ennå en stund.

 

De fleste av oss klarer fint å leve unormalt i en periode.

Det er ikke gøy, og det tar på, men det går.

Men for de som kjente på ensomhet fra før, kan det ha blitt verre.

Jeg har derfor én oppfordring til dere i kveld:

Se dere rundt.

Er det noen du tror sitter ensomme, så ta en telefon. Slå av en prat. Hør hvordan det går.

Det koster så lite, men betyr så mye.

 

Snart kommer vår dag.

Og for å si det litt spøkefullt: Den kommer med lastebil og flyfrakt.

Jeg tenker selvfølgelig på vaksinene.

At helt nye vaksiner kommer så raskt er en triumf for vitenskapen og for internasjonalt samarbeid.

Det er verdt å tenke over i en tid hvor konspirasjonsteorier sprer seg raskt.

Hvor flere ser ut til å stille spørsmål ved vitenskap og kunnskap.

Og hvor noen tar til orde for at hver nasjon skal være seg selv nok.

 

Tvert imot.

Pandemien har understreket at ingen land kan løse disse utfordringene alene.

For Norge har EØS-avtalen vært viktig for å sikre oss tilgang til vaksiner. Særlig hjelp har vi fått fra vårt gode naboland Sverige.

Det skal vi være takknemlige for.

Norge har også tatt ansvar.

Vi var med og tok initiativet til etableringen av CEPI i 2016, en internasjonal mekanisme som bidrar til rask utvikling av vaksiner for sjeldne og nye virus.

Det skal vi være stolte over.

 

Vi har nå lært at verdens land får til mye mer sammen enn hver for oss.

Blir du syk, kan du få pustehjelp av en respirator fra Sveits.

Medisinene du trenger, kan være laget i Italia eller India.

En av vaksinene vi skal bruke er utviklet i USA og Tyskland. Og den er testet ut av over 40 tusen frivillige fra seks land i fem forskjellige verdensdeler for at den skal være trygg for deg.

Vi har også gitt våre bidrag. Forskere på NTNU har utviklet en metode som gjør det mulig å teste tusenvis hver eneste dag. Den er eksportert til blant annet Danmark og India.

Vi kan få til mye i Norge.

Men det er bare litt over 5 millioner av oss.

Vi kommer aldri til å kunne dekke alle våre behov for trygghet alene.

Vi kommer alltid til å ha det mye bedre og tryggere her i landet, om vi også kan dra nytte av de fremskritt som nesten åtte milliarder mennesker utenfor Norge bidrar med.

 

Det er nå snart 45 år siden jeg begynte å engasjere meg i politikk.

Mye har endret seg på disse årene. Stort sett til det bedre.

Hvilke saker det har vært viktigst å jobbe med, har derfor endret seg.

Men tryggheten for at alle skal ha en jobb å gå til, har alltid engasjert meg.

 

Derfor har det vært tungt å se hvordan koronaviruset har rammet mange bedrifter.

Særlig innen reiseliv, uteliv, kultur og underholdning, og transport.

Jeg forstår at mange har det tøft nå.

 

Snart kommer vår dag. Og deres dag.

Da skal vi igjen møtes på konserter, kafeer og restauranter.

La turister få nyte det beste Norge har å by på.

Det gleder jeg meg til.

I mellomtiden skal vi støtte opp om de bedriftene som sliter.

Staten kan ikke ta over all risiko. Men vi skal ha gode ordninger slik at vi kan redde mange av de levedyktige bedriftene.

Jeg vil også oppfordre alle som kan, til å støtte opp om sine lokale bedrifter i denne tiden.

 

Mange opplever at jobben deres har blitt tøffere nå.

Men de som kanskje har det aller tøffest, er de som ikke lenger har noen jobb å gå til.

 

Noen vil komme tilbake til sin gamle jobb. Andre må se etter en ny og skal få hjelp til det.

Nyutdannede vil få det ekstra vanskelig.

Ungdom har ofret mye for å begrense smitten.

Vi skylder ungdom å gjøre det vi kan for å gi dem en god fremtid.

Trygge jobber. En klimapolitikk som virker.

Og ikke minst en kraftig satsing på kunnskap og kompetanse.

Derfor får flere lærere videreutdanning i fagene de underviser i.

Flere tusen nye studieplasser er opprettet.

Vi skal bygge kunnskapssamfunnet videre.

La det være vår takk til ungdom for deres store innsats i en vanskelig tid.

 

Norge trenger flere arbeidsplasser.

Heldigvis er det mange som satser.

Nylig besøkte jeg gründeren Edgeir Vårdal Asknes og hans digitale strømselskap Tibber i Førde.

Midt i pandemien har de ansatt 50 prosent flere.

Og på Sunnmøre – ja, der lager de møbler som aldri før.

Da jeg besøkte Ekornes kunne de fortelle om 100 nyansettelser. Ambisjonene er ytterligere et par hundre de neste fem årene.

 

Dette er bedrifter som viser vei.

 

Fremtidens arbeidsliv må være smart og nyskapende. Men også grønt.

Fremover vil vi særlig jobbe med hydrogen som energibærer.

Hydrogen blir viktig der elektrisitet og batterier kommer til kort.

Vi vil blant annet bygge flere ferger som bruker hydrogen.

Industribedriften Yara lanserte før jul spennende planer om elektrifisering av fabrikken i Porsgrunn.

Det vil også bidra til utviklingen av grønn skipsfart.

Slik kan også klimapolitikken skape nye arbeidsplasser.

 

Vi har satt oss ambisiøse klimamål for å unngå farlige klimaendringer.

De nærmeste dagene vil regjeringen legge frem den første klimaplanen som viser hvordan vi skal nå målene om reduserte utslipp i ikke kvotepliktig sektor gjennom reduserte utslipp av klimagasser i Norge.

 

Flere av våre største utfordringer før pandemien vil være der også etter pandemien.

Ikke minst gjelder det inkludering.

 Arbeid gir inntekt som sørger for mat på bordet og tak over hodet.

Men arbeid er også mer enn inntekt.

Arbeid er fellesskap. Det tror jeg alle som har vært mye på hjemmekontor har lært å sette pris på.

Arbeid er også mestring og opplevelsen av å være til nytte for andre.

Mange mennesker i Norge har mye mer å gi.

Men de får ikke sjansen. Det kan skyldes et uvanlig navn, hull i CVen eller en funksjonsnedsettelse.

Fremover må vi ta enda mer tak i dette.

Mitt håp er at vårt samfunn etter pandemien blir enda flinkere til å se alle og til å inkludere enda flere.

 

I høytiden tenker vi mye på de som er på jobb i utlandet. Uten mulighet til å være sammen med familie og venner.

Mange gjør en jobb på vegne av oss alle, for at verden skal bli et bedre sted.

I år skaper koronaviruset en enda mer spesiell situasjon.

Jeg vil takke dere alle for innsatsen dere gjør. Vi tenker mye på dere nå i høytiden.

 

Mange nordmenn har vært i karantene det siste året.

Blant dem vårt kjære kongepar.

Jeg vil minne om Kongens ord i sin tale til folket den 15. mars 2020.

Hans budskap var at vi alle trenger litt ekstra vennlighet i denne tiden.

Det er kloke ord. I en vanskelig tid er det lett å bruke litt større ord enn nødvendig når vi er uenige.

Jeg vil takke Kongen og Dronningen for den støtte og klokskap de har vist i en særlig vanskelig tid.

Litt mer vennlighet gjør det lettere for oss alle å holde ut.

 

Det er mange som bør takkes etter et år som dette. Jeg vil trekke frem noen.

Ansatte på sykehusene og i eldreomsorgen står i en særstilling. Deres innsats har betydd mye for pasientene de har behandlet og gitt oss alle trygghet og stolthet.

Alle ildsjelene i vårt land, som de ved Halden Frivillighetssentral, som gjør en enorm innsats med å formidle informasjon om smittevern til de som ikke forstår norsk så godt.

Alle som rekker ut en hånd til de som er ensomme. For eksempel Karl Laugsand og Nasjonalforeningen for folkehelsen i Ytterøy, som ringer rundt til de som bor alene i bygden og inviterer til et felles måltid.

Ansatte i skoler og barnehager, som gjør at barn og unge får den beste starten i livet. Som raskt la om til digital undervisning og som har stått på gjennom gult og rødt nivå.

Ansatte innen transport, renhold og varehandel. For at dere har holdt hjulene i samfunnet i gang.

Ansatte i departementene, direktoratene, etatene, fylkene og kommunene. Og særlig de ansatte i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Mange jobber fortsatt helger og sene kvelder. Med råd, regler, kompensasjonsordninger og mye annet. Uten dem hadde ikke den norske håndteringen av viruset vært mulig.

Jeg vil også takke de andre partiene på Stortinget for konstruktivt og godt samarbeid da pandemien brøt ut.

Helt til sist vil jeg igjen rette en stor takk til alle dere som følger råd og regler for smittevern.

Det er ikke gøy. Jeg vet det. Men det virker når vi gjør det sammen. Og vi må holde ut litt til. For det var slik vi klarte 2020. Sammen. Og det er slik vi skal klare starten på 2021 også.

 

Godt nytt år.

Snart kommer vår dag.