Statsministerens redegjørelse for Stortinget 9. mars 2021

President,

Jeg vil takke for anledningen til å redegjøre for status og håndtering av utbruddet av koronavirus.

Smittesituasjonen
Det har nå gått nesten et år siden vi innførte de mest inngripende tiltakene i fredstid. Gjennom dette året er det blitt utført over 4 millioner tester. Over 75 000 har fått påvist viruset, 3 400 har vært innlagt på sykehus og 632 dødsfall er meldt. Mange er rammet av viruset, og enda flere er rammet av kampen mot smitten. Men sammenliknet med de fleste andre land, har vi til nå kommet bedre ut.

Etter at vi fikk kontroll på smitten på senvinteren i fjor, har vi klart å beholde kontrollen. Selv om smitten har gått i bølger. Men epidemien er ustabil. Tidlig i januar strammet vi til, både på grensen og ved innenlandske tiltak. Det ga resultater og smitten falt gjennom januar. Det har trolig også bidratt til å forsinke de mer smittsomme virusvariantene sin spredning i Norge, sammenliknet med andre land.

De siste ukene har tallene igjen pekt oppover og de mer smittsomme variantene er i ferd med å overta som den dominerende virusvarianten. R-tallet er nå anslått til 1,3. Det er altså for høyt. Det har vært en rekke utbrudd rundt i landet. Vi har sett utbrudd i blant annet Ulvik, Bodø, Harstad, Kristiansand og Oslo. Vi har sett utbrudd blant annet på sykehus, i idretten, på arbeidsplasser, skoler og barnehager. Den siste tiden har de fleste utbruddene har vært forårsaket av den mer smittsomme virusvarianten.

Selv om smitten har økt i åtte av ti fylker, er det noen fylker som dominerer. De siste ukene har rundt 70 prosent av alle tilfellene vært registrert i Oslo og Viken. Den muterte virusvarianten anslås å utgjøre rundt 70 prosent av smitten i disse områdene. Den har større spredningsevne og gir sannsynligvis større risiko for alvorlig forløp og dermed flere sykehusinnleggelser. Samtidig vet vi at vi har vaksiner som beskytter også mot den. Og vi vet at det er mulig å slå også den ned med kjente tiltak.

Smitten har økt i alle aldersgrupper. Men det er de yngre aldersgruppene som dominerer. Økningen er høyest i aldersgruppen 13 til 19 år. Deretter følger gruppen mellom 20 og 39 år. Det at smitten øker mest i de yngre aldersgruppene er ikke unaturlig. Det er for disse gruppene vi har åpnet mest opp.

Et annet tall som heldigvis øker, er antall personer som er vaksinert. Det er nå satt over 600 000 vaksinedoser. Selv om det er betryggende å vite at de aller eldste får god beskyttelse ved å bli vaksinert, er det fortsatt for mange som kan bli alvorlig syke av koronaviruset hvis smitten får spre seg ukontrollert.

Også personer i de yngre aldersgruppene kan bli alvorlig syke. Hvem av oss som har en underliggende sykdom, er ikke alltid like lett å vite. Vi ser derfor at smitteøkningen fører til innleggelser i sykehusene. Antall innlagte i sykehusene er tilbake på de nivåene vi så i januar. Særlig sykehusene i og rundt Oslo har opplevd vekst.

Det at smitten øker ser vi også i mange andre land. Flere land innfører nå kraftige tiltak for å unngå en kraftig tredje bølge. De nye virusvariantene er i ferd med å bli dominerende, gjør det mer krevende å holde smitten under kontroll. Det har derfor vært nødvendig å innføre mer inngripende tiltak i mange kommuner. Vi har sett at mange kommuner har klart å slå ned utbrudd med muterte virus. Men situasjonen er skjør.

President,
Det er avgjørende at vi klarer å holde kontrollen.
Hvis vi lykkes med å holde smitten lav også i mars og april, så kan vi begynne å åpne opp i mai. Vi må klare også denne motbakken.

Arbeidsdeling mellom kommuner og stat

Det er en arbeidsdeling mellom staten og kommunene i smittehåndteringen. Smittevernloven gir både kommunene og regjeringen mulighet til å vedta smitteverntiltak som er nødvendige og forholdsmessige for å håndtere pandemien.

Gjennom hele pandemien har vi hatt nasjonale tiltak, blant annet gjennom krav til virksomheter og begrensninger i hvor mange som kan samles. De nasjonale tiltakene har hele tiden dannet et gulv. Ingen kommuner kan ha et lavere nivå. I møtet med de mer smittsomme virusvariantene er det viktig at alle kommuner støtter opp om og sikrer god etterlevelse av de nasjonale tiltakene. Men de kan ha et høyere nivå.

Ved lokale smitteutbrudd er det ofte behov for mer inngripende lokale tiltak. Utgangspunktet har vært at kommunene skal vedta strengere tiltak selv. Regjeringen kan også vedta tiltak som gjelder i deler av landet, når dette er nødvendig for å håndtere situasjonen. Det kan være aktuelt i en uoversiktlig situasjon med et større utbrudd når det er behov for rask koordinering mellom kommuner.

Ved utbrudd samarbeider statsforvaltere, de berørte kommunene, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om å vurdere behovet for tiltak. De vurderer også hvem som bør beslutte de lokale tiltakene: Enten de enkelte kommunene selv eller regjeringen.

Regjeringen vedtok første gang forsterkede lokale, regionale tiltak i forbindelse med utbruddet i Nordre Follo i januar. Senere har regjeringen også vedtatt tiltak for kommuner blant annet på Vestlandet og i Vestfold og Telemark.
De nasjonale tiltakene har blitt avløst av en kommunal regulering når smittesituasjonen er mer avklart. Hittil har alle kommunene vært enige i, eller har selv ønsket at regjeringen skulle vedta tiltakene og foreta justeringer i disse i de situasjonene denne ordningen er brukt.

Regjeringen har forberedt tre forskriftsfestede tiltaksnivåer som kan innføres svært raskt når behovet oppstår: Tiltaksnivå A, tiltaksnivå B og tiltaksnivå C.

A har de strengeste tiltakene, mens tiltaksnivå C har de minst strenge tiltakene. Vi lyttet til kritikken om at den første versjonen av systemet var for komplisert, og vi har forenklet og forbedret ordningen.

Vi har gode erfaringer med de regionale tiltakene. Det har vært et godt samarbeid med de berørte kommunene, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og statsforvalterne. I tråd med råd fra Helsedirektoratet og FHI ønsker regjeringen å la de lokalt vedtatte tiltakene virke noen dager til før vi trekker den endelige konklusjonen på om de er tilstrekkelige til å bringe smitten nedover.

Lokale tiltak er godt målrettet og har høy legitimitet. Men det er helt avgjørende at de er sterke nok, er godt koordinerte og at de kommer raskt nok til å slå ned utbruddene. Regjeringen vil derfor forsterke den lokale håndteringen på to punkter. Det finnes noen eksempler på at det tar litt for lang tid for kommunene å iverksette tilstrekkelige tiltak, og å koordinere seg. Folkehelseinstituttet har derfor tydeliggjort sin veiledning til kommunene om hvordan de bør gå frem for å iverksette tiltak raskt, koordinert og med tilstrekkelig tiltaksnivå.

Kommunelegens hastekompetanse til å iverksette nødvendige tiltak er av stor betydning i slike situasjoner. Da kan nødvendige tiltak iverksettes raskt av kommunelegen, gjerne koordinert med kollegaer i nabokommunene. Samtidig får de folkevalgte i kommunen tid til å behandle hva som skal være det mer varige tiltaksnivået. På den måten unngår man å tape tid.

Testing og kartlegging av smitteveier kan skje før smitten rekker å spre seg videre. På den måten kan viruset slås effektivt ned uten langvarige, inngripende tiltak. Det må fremover også være hovedmodellen for lokal håndtering.

Det andre regjeringen vil gjøre er å senke terskelen for når det vil være aktuelt at regjeringen fatter beslutning om tiltaksnivå på vegne av kommunene. Det gjelder:

1. Når hastegraden gjør det nødvendig med rask og koordinert regulering, eller hvis vedtaksprosessene i kommunene tar for lang tid.
2. Når kommuner med nokså like behov i samme region ønsker ulike tiltak.
3. Når det er tvil om hvor vidt tiltaksnivået i et område er tilstrekkelig til å slå ned smitten.
4. Dersom andre nasjonale hensyn tilsier det, for eksempel kapasiteten i spesialisthelsetjenesten.

Regionale tiltak vedtatt av regjeringen kan altså bli aktuelt å innføre dersom smitten forsetter å øke i de delene av landet som allerede har høy smitte.
Kommunene vil alltid ha muligheten til å fatte vedtak først. Det er også det regjeringen ønsker. Hvis det blir aktuelt å gripe inn, så vil det være dialog med kommunen og målet vil alltid være at kommunen selv skal få tilbake styringen så snart det er forsvarlig.

Vi varsler likevel dette nå, fordi vi er helt avhengig av at de lokale tiltakene er effektive hvis vi skal unngå nye og strenge nasjonale tiltak.

President,
Regjeringens langsiktige strategi redegjør for valg av mål og tiltak for regjeringens håndtering av covid-19-pandemien i Norge. Videre har vi beredskapsplanen som gir en overordnet veiledning for vurderinger og beslutninger av tiltak på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Vi tar utgangspunkt i disse når vi vurderer tiltak, og dette bidrar til en viss grad av forutsigbarhet, selv i situasjoner med mer uforutsigbar smitteutvikling.

Vi er nå avhengige av å få smittespredningen ned. Et R-tall på 1,3 over tid vil raskt føre til at vi mister kontrollen. Beregninger fra Helsedirektoratet viser at dersom smittespredningen fortsetter på dette nivået, vil vi om 75 dager, i slutten av mai, kunne ha 50 ganger flere daglige smittetilfeller enn vi har i dag. Lenge før man kommer dit vil kommunenes smittesporingssystem bryte sammen og sykehusene vil få store problemer med å yte helsetjenester til dem som trenger det.

Helsedirektoratet og FHI råder oss til å følge situasjonen fra dag til dag nå i uke 10 og 11 for å se om de relativt strenge tiltakene vi har beholdt nasjonalt siden januar, i kombinasjon med forsterkede tiltak lokalt der det er økt smitte er tilstrekkelig til å slå smitten ned igjen.

Hvis det ikke skjer, er regjeringen beredt å på kort varsel forsterke de nasjonale tiltakene. For at samfunnet skal være forberedt på dette har vi bedt Helsedirektoratet og FHI foreslå hvilke forsterkede tiltak som da bør innføres.

Dette er:
 - Anbefaling om at en bør holde 2 meters avstand til andre, og ikke 1 meter som i dag.
 - Anbefaling om maksimalt ti private kontakter per uke.
 - For arrangementer vil antallsbegrensningene endres. Til 20 personer innendørs med faste, tilviste sitteplasser. For begravelser vil grensen være 50. Det samme vil den være for arrangement for de under 20 år der kun personer fra samme kommune samles.
 - For utendørsarrangementer blir grensen 50 personer.
 - Det vil bli innført forbud mot innendørs, organisert idretts- og fritidsaktiviteter for voksne, men ikke for profesjonelle toppidrettsutøvere.
 - Treningssentre og svømmehaller vil stenge, med unntak for blant annet svømmetrening og rehabilitering. Fornøyelsesparker og bingohaller stenges også.
 - Det vil bli innført skjenkestopp over hele landet.
 - Det vil også forskriftsfestes at arbeidsgiver skal sørge for at ansatte jobber hjemmefra så langt det er praktisk mulig.

Dersom dette heller ikke er tilstrekkelig til å slå ned spredningen av den nye virusvarianten, vil regjeringen vurdere å gjeninnføre anbefalingene fra januar, herunder anbefalingen om ikke å ha besøk hjemme for en periode på to uker, utsette alt av arrangementer, rødt nivå på ungdomsskole og videregående skole og digital undervisning i universiteter, høyskoler og fagskoler.

Selv om vi ikke innfører nye nasjonale tiltak i dag, vil jeg minne om de anbefalingene som gjelder. Alle, i hele landet, må begrense sosial kontakt. Skal en møte noen utenfor husstanden, så gjør det helst utendørs. Ikke reis til utlandet. Innenlands bør unødvendige reiser unngås. Alle som har mulighet, bør ha hjemmekontor. Arrangementer som samler folk fra flere kommuner bør avlyses eller utsettes.

Dersom alle følger disse anbefalingene, bør det være nok til at smitten holdes nede. Vi vil også anbefale at de som er smittet og ikke har et hensiktsmessig sted å isolerer seg, tar kontakt med kommunen. Hotell kan da være et godt alternativ.

Påske

Når det gjelder tiltak i påsken, vil regjeringen komme tilbake med konkrete anbefalinger. Hvor strenge de blir, vil avhenge av smitteutviklingen den neste tiden. Men vi vil allerede nå oppfordre nordmenn bosatt i utlandet om å ikke komme hjem i påsken denne gang. Det gjelder også for studenter.

Vi oppfordrer også nordmenn og personer bosatt i Norge om ikke å reise ut av landet i påsken. Dersom noen likevel velger å reise ut, så må de være forberedt på at regjeringen nå vurderer å utvide karantenehotellordningen til nye grupper. Det betyr at hvis du reiser på fritidsreise til utlandet nå, så må du sannsynligvis ta innreisekarantenen på hotell når du kommer hjem igjen.

Regjeringens råd om å unngå alle reiser til utlandet som ikke er strengt nødvendige gjelder foreløpig til 15. april.

Vi vil også vurderer å forskriftsfeste kravet om adskilte soverom og eget bad, og i tillegg at man må kunne holde to meters avstand til øvrige hustandsmedlemmer. Det betyr at en kan risikere bot om de fysiske forholdene ikke legger til rette for god karantenegjennomføring i eget hjem. 

Vi anbefaler også at det planlegges for digital undervisning i universiteter og høyskoler den første uken etter påske.

Smitten øker blant barn og unge

President,
Regjeringen prioriterer barn og unge. Det innebærer at barn og unge skal ha så lav tiltaksbyrde som mulig. Vi ønsker derfor at barnehage- og skolehverdag skal være så normal som mulig. Samtidig må vi sikre et godt smittevern tilpasset de nye virusvariantene. Det er en krevende oppgave, men likevel helt nødvendig.

Det å skjerme barn og unge fra inngripende smitteverntiltak har også en negativ konsekvens. Vi har sett en økning i smitten blant barn og unge den siste tiden, og mange utbrudd i skoler og barnehager. Det er bekymringsfullt. Økt smitte blant barn og unge gjør det nødvendig med strengere tiltak som rammer andre. Men regjeringen mener det er en riktig å skjerme barn og unge så langt det er mulig.

I Norge har vi i stor grad klart å holde skoler og barnehager åpne siden våren i fjor, til forskjell fra mange andre land. Dette har vi klart blant annet fordi vi har laget ulike tiltaksnivåer for skoler og barnehager. Vi har fått mange innspill fra barnehagene og skolene om at de ønsker seg en oppdatering av veilederne etter at de nye virusvariantene har kommet.

Vi har også fått signaler om at det varierer hvordan dagens tiltak etterleves og at det er praktiske utfordringer med dagens tiltak. Noen områder har opplevd å raskt måtte gå tilbake til rødt tiltaksnivå – som for eksempel i Oslo. Det er derfor grunn til å se på om tiltaksnivåene er godt nok tilpasset et mer smittsomt virus og de faktiske forholdene i barnehage og skole.

Nå tar vi noen nye grep for å sikre en best mulig kombinasjon av smittevern og tilstedeværelse. Vi er avhengig av å spille på lag med lokale myndigheter. Vi må derfor involvere kommunesektoren i det vi gjør.

For det første har vi gitt Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gjennomgå smittevernveilederne. Etatene er i gang med dette i dialog med kommuner og partene i sektoren.

For det andre vil vi denne uken sende brev til kommuner, fylkeskommuner og andre barnehage- og skoleeiere om tiltak for å sikre at barn og unge kan være mer på skolen.

For det tredje gjentar vi forsikringen om at kommunene vil få kompensert  merutgifter til smittevern og til tiltak de iverksetter for å sikre at smittevernet ivaretas og for at så mange som mulig kan delta i den fysiske undervisningen.

Vi understreker også at det er kommunenes ansvar at pengene kommer helt ut til den enkelte barnehage og skole, og dermed trygger situasjonen for elever og ansatte i skolen. Med god veiledning og god innretning på tiltaksnivåene kan vi bedre ivareta smittevernet samtidig som vi legger til rette for mest mulig tilstedeværelse i barnehage og skole og holder tiltaksbyrden lav for barn og unge.

Forlengelsen av innreiserestriksjonene, sikkerhetsventilen/svenske dagpendlere

President,
Innreiserestriksjoner har vært en viktig del av regjeringens håndtering av pandemien helt siden i mars 2020. Norge er ett av de landene i Europa som gjennom hele pandemien har hatt blant de strengeste innreisereguleringene og karanteneregler.

Da Storbritannia varslet om den muterte virusvarianten, etablerte regjeringen raskt særskilte regler for innreise og testing for reisende herfra. I tillegg strammet regjeringen i slutten av januar ytterligere kraftig inn på utlendingers adgang til innreise til Norge.

I utgangspunktet får nå kun utlendinger som er bosatt i Norge anledning til å reise inn. Det gjøres likevel fremdeles unntak for grupper som anses å ha en særlig tilknytning til Norge eller et viktig formål med sitt besøk her, herunder nære familiemedlemmer, utlendinger i kritiske samfunnsfunksjoner, utlendinger innen transportsektoren og helsepersonell fra Sverige og Finland.

Varigheten og den nærmere innretningen av innreiserestriksjonene vurderes fortløpende i tråd med smitteutviklingen og opp mot alternative og mindre inngripende tiltak. Det er viktig at restriksjonene ikke gjelder lenger enn hva som er nødvendig.

De strenge innreiserestriksjonene som ble innført fra 29. januar var nødvendige for å begrense risikoen for importsmitte til Norge. For å begrense importsmitten har tiltaket virket. Tall for importsmitte er nå lave, selv om smitten i Norge er økende.

Restriksjonene har samtidig medført en svært vanskelig situasjon for en del arbeidstakere som jobber i Norge og bor i andre land. De har ikke kommet seg på jobb og har dermed mistet sin inntekt. Fra midnatt mandag 1. mars lettet vi noe på restriksjonene ved å åpne for at dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kan komme på jobb i Norge, under et strengt test- og kontrollregime.
Samtidig er det fortsatt mange som berøres av forbudet, og ikke minst nå som innreiserestriksjonene ser ut til å kunne vedvare en stund. Mange av disse har opptjent rettigheter i folketrygden.

I lys av dette mener regjeringen det er nødvendig å få på plass en alternativ inntektssikring til de som er berørt. Regjeringen foreslår en ny kompensasjonsordning basert på sykelønnsordningen. Det gjør det mulig å få på plass en ordning forholdsvis raskt. Ytelsen skal dekke 70 prosent av sykepengegrunnlaget, som er om lag samme kompensasjonsgrad arbeidstakerne ville fått dersom de var omfattet av de midlertidige permitteringsreglene.

Regjeringen foreslår at arbeidsgiver får ansvar for å forskuttere ytelsen og deretter få refusjon fra trygden av hele beløpet. Ordningen gjøres gjeldende fra 29. januar da innreiseforbudet ble innført og gis varighet så lenge forbudet for arbeidstakere består. Regjeringen vil raskt komme tilbake til Stortinget med forslag til lovhjemmel og nærmere beskrivelse av ordningen.

Innreiserestriksjonene har store konsekvenser for norske virksomheter som er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, og innreiserestriksjonene kan få betydning for utviklingen av norsk økonomi. Disse konsekvensene blir trolig større dersom innreiserestriksjonene varer over tid.

Regjeringen lanserte 20. februar derfor en søknadsbasert ordning for unntak fra innreiserestriksjonene, for arbeidsreisende som ikke allerede er omfattet av eksisterende unntak. Ordningen vil ikke løse næringslivets behov for folk til vanlige arbeidsoppgaver. Risikoen ved å åpne for så mange er for stor.
Ordningen gjelder i første omgang en begrenset gruppe arbeidstakere som vurderes som strengt nødvendige for å unngå stans i virksomhet. Dette er personer med teknisk kompetanse som utfører arbeid knyttet til maskiner og teknisk utstyr og som har et arbeids- eller oppdragsforhold med foretaket som søker. Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet. De fortjener en stor takk for raskt å påta seg en helt ny oppgave.

Per 5. mars var det gjort i overkant av 1000 vedtak i ordningen, herunder om lag 500 vedtak om innvilget innreise. Regjeringen vurderer nå noen utvidelser av ordningen til også å omfatte andre grupper arbeidstakere, etter en helhetlig vurdering av smittesituasjonen og næringslivets behov.

Vaksine

President,
Regjeringens hovedprioritet i vaksinearbeidet er tidlig vaksinering av hele befolkningen. På grunn av begrenset tilgang innledningsvis, har vi prioritert sykehjemsbeboere og de aller eldste med størst risiko for å dø av covid-19.

Det er feil når det fremstilles som om Norge ligger etter andre europeiske land når det gjelder vaksinasjon. Som kjent er vi omfattet av EUs vaksinestrategi, og vi får tildelt doser etter samme nøkkel som de andre landene.

Akkurat nå viser statistikken at Norge er blant de de fremste landene i Europa på å vaksinere etter antall tildelte doser. Nå vaksineres det i gruppene 75-84 år og helsepersonell. Vi har satt over 600 tusen doser.

Folkehelseinstituttet har anbefalt en beskjeden geografisk omfordeling av vaksiner til Oslo, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Lørenskog. Det er lagt til grunn at Oslo prioriterer bydelene Stovner, Alna, Grorud, Bjerke, Søndre Nordstrand og Gamle Oslo som har hatt høyest smittepress over tid.
Samtidig gjøres det nå en rekke andre endringer som vil ha mye større betydning for fordelingen og vaksinasjonstempoet i kommunene.

For det første så går Folkehelseinstituttet over fra å fordele vaksinene etter hvor mange innbyggere kommunene har over 65 år til en fordeling etter hvor mange innbyggere de har over 18 år. Dette innebærer at kommuner med en yngre befolkning vil få et større antall doser.

For det andre så blir AstraZeneca-vaksinen nå også anbefalt for personer over 65 år. Den bygger på ny kunnskap om vaksinenes virkning. Det betyr at mange i de øverste prioriteringsgruppene kan bli vaksinert to til fem uker tidligere enn ventet.

Regjeringen har etter faglig innspill fra FHI vedtatt at intervallet mellom dose en og to kan forlenges fra tre til seks uker. FHI vil om kort tid komme til en endelig faglig konklusjon. FHI vil også vurdere om intervallet kan forlenges utover seks uker. Med lengre vaksineintervall kan flere få den første dosen tidligere. Folkehelseinstituttet ser også på om intervallet kan forlenges ytterligere.

Det viktigste er uansett at vaksinetilgangen øker. Nå mottar vi omtrent hundre tusen vaksinedoser i uka. I slutten av mars forventer vi omtrent det dobbelte. I april, mai og juni øker størrelsen på leveransene enda mer.
Vi forventer derfor en betydelig økning i antall vaksinedoser de neste månedene. Det gir håp. Trolig kommer det også nye vaksiner.

Legemiddelmyndighetene startet godkjenningsprosessen for CureVac og Novavax i februar. 11. mars kan Janssen-vaksinen bli godkjent. Dette er en éndose vaksine som vil bidra til ytterligere økning i vaksinasjonstempoet utover våren.Vi venter nå at alle voksne skal ha fått tilbud om vaksine innen eller i løpet av sommeren.

Noen få europeiske land er utålmodige og vil gå egne veier for å få flere vaksiner nå og fremover som kan beskytte mot nye virusvarianter. Alle godkjente vaksiner som er tilgjengelige benyttes i dag og det er derfor ikke mulig å anskaffe flere doser på kort sikt.

Norge bygger sammen med andre land også en beredskap mot at eksisterende vaksiner skal miste sin kraft mot nye muterte virus. Derfor inngår vi gjennom EU samarbeidet nå avtaler om fremtidige vaksineleveranser for vaksiner som kan justeres til å bekjempe nye mutasjoner. Vi har også investert 200 millioner i vaksinesamarbeidet CEPI for at de skal intensivere arbeidet med utvikling av vaksiner mot fremtidige mutasjoner av viruset.

Kompensasjonsordninger

President,
Helt siden mars i fjor har vi sagt at vi skal ha økonomiske tiltak så lenge vi har smitteverntiltak, og at disse vil bli tilpasset smittesituasjonen og graden av smitteverntiltak. Så sent som for to uker siden behandlet Stortinget forslag fra regjeringen om forlengelse og justering av en rekke støtteordninger i møte med pandemien. Bakgrunnen for forslagene var blant annet utviklingen i smittesituasjonen og usikkerhet om det videre forløpet.

Bedriftene våre kan være trygge på at, så lenge vi direkte eller indirekte har pålagt bedrifter å stenge ned aktivitet, vil vi ha ordninger som kompenser bedriftene og bidrar til å hindre unødvendige konkurser.

Det er kommet på plass omfattende økonomiske tiltak for næringslivet. Den brede kompensasjonsordningen for næringslivet er forlenget ut juni. Til nå er det blitt betalt ut nesten 9 mrd. kroner gjennom denne ordningen, til om lag 34 000 bedrifter. Gjennom lånegarantiordningen er det blitt utbetalt over 11 mrd. kroner, i hovedsak til små og mellomstore bedrifter.

Det er også fått plass en ordning der kommunene kan utbetale støtte tilpasset lokale forhold, for eksempel til hardt rammede reiselivsbedrifter eller restauranter. Det er nå satt av 1,8 mrd. kroner til denne ordningen
Flere av de økonomiske krisetiltakene er utformet slik at omfanget av støtte automatisk øker når aktiviteten i økonomien avtar. Om situasjonen skulle forverres i ukene og månedene vi nå går inn i, vil støtten til de berørte derfor bli større.

På fredag la vi frem forslag til en ny lønnsstøtteordning, som er en oppfølging av et anmodningsvedtaket fra Stortinget. Ordningen er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet. Den er også i tråd med regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen – skape mer, inkludere flere.

Ordningen skal være til hjelp for de som har vært hardt rammet lenge, og har måttet permittere sine ansatte. De som har stort omsetningsfall og vil trenge tid på å få opp aktiviteten. Med denne ordningen kan bedrifter ta tilbake permitterte som kan forbedrede gjenåpning av virksomheten, selv om inntektene ikke er der ennå. På den måten vil de raskere kunne stå klare til å levere sine varer og tjenester den dagen kundene er tilbake.

I andre virksomheter kan det være en god mulighet til å ta tilbake permitterte for opplæring og utvikling i bedriften i påvente av at aktiviteten skal ta seg opp.
Samlet sett er omfanget av økonomiske tiltak omfattende og favner bredt. Regjeringen vil gjøre det som trengs for at vi skal komme best mulig ut av denne krisen.

På vei ut av pandemien må innsatsen vris i retning av økt aktivitet og omstilling. Da vil det viktigste bidraget vi kan gi til vekst i privat sektor, være en gjenåpning av samfunnet og avvikling av de offentlige støtteordningene. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021 legge frem for Stortinget en ny vurdering av innretningen av de økonomiske tiltakene.

Veien videre

Vi vil legge frem planen frem til sommer i slutten av mars. Vi må i tiden framover være forberedt på både gode og dårlige nyheter som følge av usikkerhet om vaksineleveranser og smittespredning av det muterte viruset. Den samlede responsen og sammensetningen av tiltak, lokalt, regionalt og nasjonalt, må justeres løpende etter pandemiens utvikling i Norge.

I dette arbeidet vil prioriteringen til regjeringen være barn og unge først, så arbeidsplasser. Klarer vi å holde R-en under 1 gjennom mars og april, vil vi i mai kunne ta det første steget inn mot en mer normal hverdag.
Grunnleggende tiltak som å holde hendene rene, holde seg hjemme ved sykdom, holde avstand, og smittekarantene og isolering bør sannsynligvis opprettholdes lenge.

Alle tiltak må tilpasses og vurderes ut fra en helhetsvurdering av tiltakenes positive og negative effekter. Smitteverntiltakene skal være balanserte og tilstrekkelige for å gi nødvendig smitteverneffekt, men ikke mer begrensende overfor befolkningen og virksomheter eller mer langvarige enn nødvendig.
Dette blir enda viktigere når pandemien etter hvert går mot slutten. Tiltakene bør være lokale fremfor nasjonale hvis mulig, og tiltakene bør ha lavest mulig tiltaksbyrde. Samtidig skal pandemien i Norge holdes under kontroll.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet arbeider nå for å se på hvordan en gradvis nedtrapping kan skje. Dette vil regjeringen komme tilbake til i siste halvdel av mars.

President, jeg ba om å få holde denne redegjørelsen for å kunne gi Stortinget en oppdatering om hvor vi nå står. Situasjonen er i dag uavklart. De siste ukene har vi sett kraftig spredning av den muterte virusvarianten og økte innleggelser på sykehus. Det er alvorlig.

Vi har enda en bratt bakke foran oss. Men klarer vi også den, så er målet om en mer normal hverdag innen rekkevidde. Klarer vi å holde kontroll på smitten i mars og april, så kan vi begynne å åpne opp i mai.

Mange kommuner har nå innført strenge lokale tiltak. Vi vet ennå ikke helt effekten av disse. Derfor er det nå for tidlig å ty til strengere nasjonale tiltak.
I stedet forsterker vi ytterligere modellen med lokale tiltak.

Vi skal enda raskere, enda mer bestemt, slå ned utbrudd lokalt.
Hvis vi lykkes, vil det ikke være behov for nye nasjonale tiltak.
Hvis vi ikke lykkes, må vi raskt stramme inn. Jeg har varslet hvilke tiltak som da vil komme, og ber alle forberede seg.

Enten det blir lokale eller nasjonale tiltak, så ber jeg i dag om en siste kraftanstrengelse. At vi sammen går opp også denne bakketoppen.
I håp om at det er den aller siste og at vi denne gang endelig når toppen.